Johannes 10
1 „Sandelig, sandelig, siger jeg eder, den, som ikke gaar ind i Faarefolden gennem Døren, men stiger andensteds over, han er en Tyv og en Røver.
Verely, verely I say vnto you, Hee that entreth not in by the doore into the sheepefolde, but climeth vp another way, he is a theefe and a robber.
2 Men den, som gaar ind igennem Døren, er Faarenes Hyrde.
But he that goeth in by the doore, is the shepheard of the sheepe.
3 For ham lukker Dørvogteren op, og Faarene høre hans Røst; og han kalder sine egne Faar ved Navn og fører dem ud.
To him the porter openeth, and the sheepe heare his voyce, and he calleth his owne sheepe by name, and leadeth them out.
4 Og naar han har ført alle sine egne Faar ud, gaar han foran dem; og Faarene følge ham, fordi de kende hans Røst.
And when hee hath sent foorth his owne sheepe, he goeth before them, and the sheepe follow him: for they know his voyce.
5 Men en fremmed ville de ikke følge, men de ville fly fra ham, fordi de ikke kende de fremmedes Røst.‟
And they will not follow a stranger, but they flee from him: for they know not the voyce of strangers.
6 Denne Lignelse sagde Jesus til dem; men de forstode ikke, hvad det var, som han talte til dem.
This parable spake Iesus vnto them: but they vnderstoode not what things they were which he spake vnto them.
7 Jesus sagde da atter til dem: „Sandelig, sandelig, siger jeg eder, jeg er Faarenes Dør.
Then sayd Iesus vnto them againe, Verely, verely I say vnto you, I am that doore of the sheepe.
8 Alle de, som ere komne før mig, ere Tyve og Røvere; men Faarene hørte dem ikke.
All, that euer came before me, are theeues and robbers: but the sheepe did not heare them.
9 Jeg er Døren; dersom nogen gaar ind igennem mig, han skal frelses; og han skal gaa ind og gaa ud og finde Føde.
I am that doore: by me if any man enter in, he shall be saued, and shall go in, and go out, and finde pasture.
10 Tyven kommer ikke uden for at stjæle og slagte og ødelægge; jeg er kommen, for at de skulle have Liv og have Overflod.
The theefe commeth not, but for to steale, and to kill, and to destroy: I am come that they might haue life, and haue it in abundance.
11 Jeg er den gode Hyrde; den gode Hyrde sætter sit Liv til for Faarene.
I am that good shepheard: that good shepheard giueth his life for his sheepe.
12 Men Lejesvenden, som ikke er Hyrde, hvem Faarene ikke høre til, ser Ulven komme og forlader Faarene og flyr, og Ulven røver dem og adspreder dem,
But an hireling, and hee which is not the shepheard, neither the sheepe are his owne, seeth the wolfe comming, and hee leaueth the sheepe, and fleeth, and the wolfe catcheth them, and scattreth the sheepe.
13 fordi han er en Lejesvend og ikke bryder sig om Faarene.
So the hireling fleeth, because he is an hireling, and careth not for the sheepe.
14 Jeg er den gode Hyrde, og jeg kender mine, og mine kende mig,
I am that good shepheard, and knowe mine, and am knowen of mine.
15 ligesom Faderen kender mig, og jeg kender Faderen; og jeg sætter mit Liv til for Faarene.
As the Father knoweth me, so know I the Father: and I lay downe my life for my sheepe.
16 Og jeg har andre Faar, som ikke høre til denne Fold; ogsaa dem bør jeg føre, og de skulle høre min Røst; og der skal blive een Hjord, een Hyrde.
Other sheepe I haue also, which are not of this folde: them also must I bring, and they shall heare my voyce: and there shalbe one sheepefolde, and one shepheard.
17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg sætter mit Liv til for at tage det igen.
Therefore doeth my Father loue me, because I lay downe my life, that I might take it againe.
18 Ingen tager det fra mig, men jeg sætter det til af mig selv. Jeg har Magt til at sætte det til, og jeg har Magt til at tage det igen. Dette Bud modtog jeg af min Fader.‟
No man taketh it from me, but I lay it downe of my selfe: I haue power to lay it downe, and haue power to take it againe: this commandement haue I receiued of my Father.
19 Der blev atter Splid iblandt Jøderne for disse Ords Skyld.
Then there was a dissension againe among the Iewes for these sayings,
20 Og mange af dem sagde: „Han er besat og raser, hvorfor høre I ham?‟
And many of them sayd, He hath a deuill, and is mad: why heare ye him?
21 Andre sagde: „Dette er ikke Ord af en besat; mon en ond Aand kan aabne blindes Øjne?‟
Other sayd, These are not the wordes of him that hath a deuill: can the deuill open the eyes of the blinde?
22 Men Tempelvielsens Fest indtraf i Jerusalem. Det var Vinter;
And it was at Hierusalem the feast of the Dedication, and it was winter.
23 og Jesus gik omkring i Helligdommen, i Salomons Søjlegang.
And Iesus walked in the Temple, in Salomons porche.
24 Da omringede Jøderne ham og sagde til ham: „Hvor længe holder du vor Sjæl i Uvished? Dersom du er Kristus, da sig os det rent ud!‟
Then came the Iewes round about him, and sayd vnto him, Howe long doest thou make vs dout? If thou be that Christ, tell vs plainely.
25 Jesus svarede dem: „Jeg har sagt eder det, og I tro ikke. De Gerninger, som jeg gør i min Faders Navn, de vidne om mig;
Iesus answered them, I tolde you, and ye beleeue not: the workes that I doe in my Fathers Name, they beare witnes of me.
26 men I tro ikke, fordi I ikke ere af mine Faar.
But ye beleeue not: for ye are not of my sheepe, as I sayd vnto you.
27 Mine Faar høre min Røst, og jeg kender dem, og de følge mig,
My sheepe heare my voyce, and I knowe them, and they follow me,
29 Min Fader, som har givet mig dem, er større end alle; og ingen kan rive noget af min Faders Haand.
My Father which gaue them me, is greater then all, and none is able to take them out of my Fathers hand.
30 Jeg og Faderen, vi ere eet.‟
I and my Father are one.
31 Da toge Jøderne atter Stene op for at stene ham.
Then ye Iewes againe tooke vp stones, to stone him.
32 Jesus svarede dem: „Mange gode Gerninger har jeg vist eder fra min Fader; for hvilken af disse Gerninger stene I mig?‟
Iesus answered them, Many good workes haue I shewed you from my Father: for which of these workes doe ye stone me?
33 Jøderne svarede ham: „For en god Gerning stene vi dig ikke, men for Gudsbespottelse, og fordi du, som er et Menneske, gør dig selv til Gud.‟
The Iewes answered him, saying, For the good worke we stone thee not, but for blasphemie, and that thou being a man, makest thy selfe God.
34 Jesus svarede dem: „Er der ikke skrevet i eders Lov: Jeg har sagt: I ere Guder?
Iesus answered them, Is it not written in your Lawe, I sayd, Ye are gods?
35 Naar den nu har kaldt dem Guder, til hvem Guds Ord kom (og Skriften kan ikke rokkes),
If hee called them gods, vnto whome the worde of God was giuen, and the Scripture cannot be broken,
36 sige I da til den, hvem Faderen har helliget og sendt til Verden: Du taler bespotteligt, fordi jeg sagde: Jeg er Guds Søn?
Say ye of him, whome the Father hath sanctified, and sent into the worlde, Thou blasphemest, because I said, I am the Sonne of God?
37 Dersom jeg ikke gør min Faders Gerninger, saa tror mig ikke!
If I doe not the workes of my Father, beleeue me not.
38 Men dersom jeg gør dem, saa tror Gerningerne, om I end ikke ville tro mig, for at I kunne indse og erkende, at Faderen er i mig, og jeg i Faderen.‟
But if I doe, then though ye beleeue not mee, yet beleeue the workes, that ye may knowe and beleeue, that the Father is in me, and I in him.
39 De søgte da atter at gribe ham; og han undslap af deres Haand.
Againe they went about to take him: but he escaped out of their handes,
40 Og han drog atter bort hinsides Jordan til det Sted, hvor Johannes først døbte, og han blev der.
And went againe beyonde Iordan, into the place where Iohn first baptized, and there abode.
41 Og mange kom til ham, og de sagde: „Johannes gjorde vel intet Tegn; men alt, hvad Johannes sagde om denne, var sandt.‟
And many resorted vnto him, and saide, Iohn did no miracle: but all thinges that Iohn spake of this man, were true.
42 Og mange troede paa ham der.
And many beleeued in him there.
