< Job 38 >

1 Saa svarede HERREN Job ud fra Stormvejret og sagde:
ثُمَّ قَالَ الرَّبُّ لأَيُّوبَ مِنَ الْعَاصِفَةِ:١
2 Hvem fordunkler mit Raad med Ord, som er uden Mening?
«مَنْ ذَا الَّذِي يُظْلِمُ الْقَضَاءَ بِكَلامٍ مُجَرَّدٍ مِنَ الْمَعْرِفَةِ؟٢
3 Omgjord som en Mand dine Lænder, jeg vil spørge, og du skal lære mig!
اشْدُدْ حَقَوَيْكَ كَرَجُلٍ لأَسْأَلَكَ فَتُجِيبَنِي٣
4 Hvor var du, da jeg grundede Jorden? Sig frem, om du har nogen Indsigt!
أَيْنَ كُنْتَ عِنْدَمَا أَسَّسْتُ الأَرْضَ؟ أَخْبِرْنِي إِنْ كُنْتَ ذَا حِكْمَةٍ.٤
5 Hvem bestemte dens Maal — du kender det jo — hvem spændte Maalesnor ud derover?
مَنْ حَدَّدَ مَقَايِيسَهَا، إِنْ كُنْتَ حَقّاً تَعْرِفُ؟ أَوْ مَنْ مَدَّ عَلَيْهَا خَيْطَ الْقِيَاسِ؟٥
6 Hvorpaa blev dens Støtter sænket, hvem lagde dens Hjørnesten,
عَلَى أَيِّ شَيْءٍ اسْتَقَرَّتْ قَوَاعِدُهَا؟ وَمَنْ وَضَعَ حَجَرَ زَاوِيَتِهَا؟٦
7 mens Morgenstjernerne jubled til Hobe, og alle Gudssønner raabte af Glæde?
بَيْنَمَا كَانَتْ كَوَاكِبُ السَّمَاءِ تَتَرَنَّمُ مَعاً وَمَلائِكَةُ اللهِ تَهْتِفُ بِفَرَحٍ.٧
8 Hvem stængte for Havet med Porte, dengang det brusende udgik af Moders Skød,
مَنْ حَجَزَ الْبَحْرَ بِبَوَّابَاتٍ، عِنْدَمَا انْدَفَقَ مِنْ رَحِمِ الأَرْضِ،٨
9 dengang jeg gav det Skyen til Klædning og Taagemulm til Svøb,
حِينَ جَعَلْتُ السُّحُبَ لِبَاساً لَهُ وَالظُّلْمَةَ قِمَاطَهُ،٩
10 dengang jeg brød det en Grænse og indsatte Portslaa og Døre
عِنْدَمَا عَيَّنْتُ لَهُ حُدُوداً، وَأَثْبَتُّ بَوَّابَاتِهِ وَمَغَالِيقَهُ فِي مَوَاضِعِهَا،١٠
11 og sagde: »Hertil og ikke længer! Her standse dine stolte Vover!«
وَقُلْتُ لَهُ: إِلَى هُنَا تُخُومُكَ فَلا تَتَعَدَّاهَا، وَهُنَا يَتَوَقَّفُ عُتُوُّ أَمْوَاجِكَ؟١١
12 Har du nogen Sinde kaldt Morgenen frem, ladet Morgenrøden vide sit Sted,
هَلْ أَمَرْتَ مَرَّةً الصُّبْحَ فِي أَيَّامِكَ، وَأَرَيْتَ الْفَجْرَ مَوْضِعَهُ،١٢
13 saa den greb om Jordens Flige og gudløse rystedes bort,
لِيَقْبِضَ عَلَى أَكْنَافِ الأَرْضِ وَيَنْفُضَ الأَشْرَارَ مِنْهَا؟١٣
14 saa den dannedes til som Ler under Segl, fik Farve, som var den en Klædning?
تَتَشَكَّلُ كَطِينٍ تَحْتَ الْخَاتَمِ، وَتَبْدُو مَعَالِمُهَا كَمَعَالِمِ الرِّدَاءِ.١٤
15 De gudløses Lys toges fra dem, den løftede Arm blev knust.
يَمْتَنِعُ النُّورُ عَنِ الأَشْرَارِ، وَتَتَحَطَّمُ ذِرَاعُهُمُ الْمُرْتَفِعَةُ.١٥
16 Har du mon været ved Havets Kilder, har du mon vandret paa Dybets Bund?
هَلْ غُصْتَ إِلَى يَنَابِيعِ الْبَحْرِ، أَمْ دَلَفْتَ إِلَى مَقَاصِيرِ اللُّجَجِ؟١٦
17 Mon Dødens Porte har vist sig for dig, skued du Mulmets Porte?
هَلِ اطَّلَعْتَ عَلَى أَبْوَابِ الْمَنِيَّةِ، أَمْ رَأَيْتَ بَوَّابَاتِ ظِلالِ الْمَوْتِ؟١٧
18 Saa du ud over Jordens Vidder? Sig frem, om du ved, hvor stor den er!
هَلْ أَحَطْتَ بِعَرْضِ الأَرْضِ؟ أَخْبِرْنِي إِنْ كُنْتَ بِكُلِّ هَذَا عَلِيماً.١٨
19 Hvor er Vejen til Lysets Bolig, og hvor har Mørket mon hjemme,
أَيْنَ الطَّرِيقُ إِلَى مَقَرِّ النُّورِ، وَأَيْنَ مُسْتَقَرُّ الظُّلْمَةِ؟١٩
20 saa du kunde hente det til dets Rige og bringe det hen paa Vej til dets Bolig?
حَتَّى تَقُودَهَا إِلَى تُخُومِهَا وَتَعْرِفَ سُبُلَ مَسْكَنِهَا؟٢٠
21 Du ved det, du blev jo født dengang, dine Dages Tal er jo stort!
حَقّاً أَنْتَ تَعْرِفُهَا لأَنَّكَ آنَئِذٍ كُنْتَ قَدْ وُلِدْتَ وَعِشْتَ أَيَّاماً طَوِيلَةً!٢١
22 Har du været, hvor Sneen gemmes, og skuet, hvor Hagelen vogtes,
هَلْ دَخَلْتَ إِلَى مَخَازِنِ الثَّلْجِ، أَمْ رَأَيْتَ خَزَائِنَ الْبَرَدِ،٢٢
23 den, jeg gemmer til Trængselens Tid, til Kampens og Krigens Dag?
الَّتِي ادَّخَرْتُهَا لأَوْقَاتِ الضِّيقِ، لِيَوْمِ الْمَعْرَكَةِ وَالْحَرْبِ؟٢٣
24 Hvor er Vejen did, hvor Lyset deler sig, hvor Østenvinden spreder sig ud over Jorden?
مَا هُوَ السَّبِيلُ إِلَى مَوْضِعِ انْتِشَارِ النُّورِ، أَوْ أَيْنَ تَتَوَزَّعُ الرِّيحُ الشَّرْقِيَّةُ عَلَى الأَرْضِ؟٢٤
25 Hvem aabnede Regnen en Rende og Tordenens Lyn en Vej
مَنْ حَفَرَ قَنَوَاتٍ لِسُيُولِ الْمَطَرِ، وَمَمَرّاً لِلصَّوَاعِقِ،٢٥
26 for at væde folketomt Land, Ørkenen, hvor ingen bor,
لِيُمْطِرَ عَلَى أَرْضٍ مُقْفِرَةٍ لَا إِنْسَانَ فِيهَا،٢٦
27 for at kvæge Øde og Ødemark og fremkalde Urter i Ørkenen?
لِيُرْوِيَ الأَرْضَ الْخَرِبَةَ، وَلِيَسْتَنْبِتَ الأَرْضَ عُشْباً؟٢٧
28 Har Regnen mon en Fader, hvem avlede Duggens Draaber?
هَلْ لِلْمَطَرِ أَبٌ؟ وَمَنْ أَنْجَبَ قَطَرَاتِ النَّدَى؟٢٨
29 Af hvilket Skød kom Isen vel frem, hvem fødte mon Himlens Rim?
وَمِنْ أَيِّ أَحْشَاءٍ خَرَجَ الْجَمَدُ، وَمَنْ وَلَدَ صَقِيعَ السَّمَاءِ؟٢٩
30 Vandet størkner som Sten, Dybets Flade trækker sig sammen.
تَتَجَلَّدُ الْمِيَاهُ كَحِجَارَةٍ وَيَتَجَمَّدُ وَجْهُ الْغَمْرِ.٣٠
31 Knytter du Syvstjernens Baand, kan du løse Orions Lænker?
هَلْ تَرْبِطُ سَلاسِلَ الثُّرَيَّا، أَمْ تَفُكُّ عُقَدَ الْجَوْزَاءِ؟٣١
32 Lader du Aftenstjernen gaa op i Tide, leder du Bjørnen med Unger?
هَلْ تَهْدِي كَوَاكِبَ الْمَنَازِلِ فِي فُصُولِهَا، أَمْ تَهْدِي النَّعْشَ مَعَ بِنَاتِهِ؟٣٢
33 Kender du Himmelens Love, fastsætter du dens Magt over Jorden?
هَلْ تَعْرِفُ أَحْكَامَ السَّمَاوَاتِ، أَمْ أَسَّسْتَ سُلْطَتَهَا عَلَى الأَرْضِ؟٣٣
34 Kan du løfte Røsten til Sky, saa Vandskyl adlyder dig?
هَلْ تَرْفَعُ صَوْتَكَ آمِراً الْغَمَامَ فَيَغْمُرَكَ فَيْضُ الْمِيَاهِ؟٣٤
35 Sender du Lynene ud, saa de gaar, og svarer de dig: »Her er vi!«
هَلْ فِي وُسْعِكَ أَنْ تُطْلِقَ الْبُرُوقَ فَتَمْضِيَ وَتَقُولَ لَكَ: هَا نَحْنُ طَوْعَ أَمْرِكَ؟٣٥
36 Hvem lagde Visdom i sorte Skyer, hvem gav Luftsynet Kløgt?
مَنْ أَضْفَى عَلَى الْغُيُومِ حِكْمَةً وَأَنْعَمَ عَلَى الضَّبَابِ بِالْفَهْمِ؟٣٦
37 Hvem er saa viis, at han tæller Skyerne, hvem hælder Himmelens Vandsække om,
مَنْ لَهُ الْحِكْمَةُ لِيُحْصِيَ النُّجُومَ، وَمَنْ يَصُبُّ الْمَاءَ مِنْ مَيَازِيبِ السَّمَاءِ،٣٧
38 naar Jorden ligger i Ælte, og Leret klumper sig sammen?
حِينَ يَتَلَبَّدُ التُّرَابُ وَتَتَمَاسَكُ كُتَلُ الطِّينِ؟٣٨
39 Jager du Rov til Løvinden, stiller du Ungløvers Hunger,
هَلْ تَصْطَادُ الْفَرِيسَةَ لِلَّبُؤَةِ، أَمْ تُشْبِعُ جُوعَ الأَشْبَالِ،٣٩
40 naar de dukker sig i deres Huler; ligger paa Lur i Krat?
حِينَ تَتَرَبَّصُ فِي الْعَرَائِنِ وَتَكْمُنُ فِي أَوْجَارِهَا؟٤٠
41 Hvem skaffer Ravnen Æde, naar Ungerne skriger til Gud og flakker om uden Føde?
مَنْ يُزَوِّدُ الْغُرَابَ بِصَيْدِهِ إِذْ تَنْعَبُ فِرَاخُهُ مُسْتَغِيثَةً بِاللهِ، وَتَهِيمُ لاِفْتِقَارِهَا إِلَى الْقُوتِ؟٤١

< Job 38 >