Job 3
1 Derefter oplod Job sin Mund og forbandede sin Dag,
그 후에 욥이 입을 열어 자기의 생일을 저주하니라
2 og Job tog til Orde og sagde:
욥이 말을 내어 가로되
3 Bort med den Dag, jeg fødtes, den Nat, der sagde: »Se, en Dreng!«
나의 난 날이 멸망하였었더라면, 남아를 배었다 하던 그 밤도 그러하였었더라면,
4 Denne Dag vorde Mørke, Gud deroppe spørge ej om den, over den straale ej Lyset frem!
그 날이 캄캄하였었더라면, 하나님이 위에서 돌아보지 마셨더라면, 빛도 그 날을 비취지 말았었더라면,
5 Mulm og Mørke løse den ind, Taage lægge sig over den, Formørkelser skræmme den!
유암과 사망의 그늘이 그 날을 자기 것이라 주장하였었더라면, 구름이 그 위에 덮였었더라면, 낮을 캄캄하게 하는 것이 그 날을 두렵게 하였었더라면,
6 Mørket tage den Nat, den høre ej hjemme blandt Aarets Dage, den komme ikke i Maaneders Tal!
그 밤이 심한 어두움에 잡혔었더라면, 해의 날 수 가운데 기쁨이 되지 말았었더라면, 달의 수에 들지 말았었더라면,
7 Ja, denne Nat vorde gold, der lyde ej Jubel i den!
그 밤이 적막하였었더라면, 그 가운데서 즐거운 소리가 일어나지 말았었더라면,
8 De, der besværger Dage, forbande den, de, der har lært at hidse Livjatan;
날을 저주하는 자 곧 큰 악어를 격동시키기에 익숙한 자가 그 밤을 저주하였었더라면,
9 dens Morgenstjerner formørkes, den bie forgæves paa Lys, den skue ej Morgenrødens Øjenlaag,
그 밤에 새벽별들이 어두웠었더라면, 그 밤이 광명을 바랄지라도 얻지 못하며 동틈을 보지 못하였었더라면 좋았을 것을,
10 fordi den ej lukked mig Moderlivets Døre og skjulte Kvide for mit Blik!
이는 내 모태의 문을 닫지 아니하였고 내 눈으로 환난을 보지 않도록 하지 아니하였음이로구나
11 Hvi døde jeg ikke i Moders Liv eller udaanded straks fra Moders Skød?
어찌하여 내가 태에서 죽어 나오지 아니하였었던가 어찌하여 내 어미가 낳을 때에 내가 숨지지 아니하였던가
12 Hvorfor var der Knæ til at tage imod mig, hvorfor var der Bryster at die?
어찌하여 무릎이 나를 받았던가 어찌하여 유방이 나로 빨게 하였던가
13 Saa havde jeg nu ligget og hvilet, saa havde jeg slumret i Fred
그렇지 아니하였던들 이제는 내가 평안히 누워서 자고 쉬었을 것이니
14 blandt Konger og Jordens Styrere, der bygged sig Gravpaladser,
자기를 위하여 거친 터를 수축한 세상 임금들과 의사들과 함께 있었을 것이요
15 blandt Fyrster, rige paa Guld, som fyldte deres Huse med Sølv.
혹시 금을 가지며 은으로 집에 채운 목백들과 함께 있었을 것이며
16 Eller var jeg dog som et nedgravet Foster, som Børn, der ikke fik Lyset at se!
또 부지 중에 낙태한 아이 같아서 세상에 있지 않았겠고 빛을 보지 못한 아이들 같았었을 것이라
17 Der larmer de gudløse ikke mer, der hviler de trætte ud,
거기서는 악한 자가 소요를 그치며 거기서는 곤비한 자가 평강을 얻으며
18 alle de fangne har Ro, de hører ej Fogedens Røst;
거기서는 갇힌 자가 다 함께 평안히 있어 감독자의 소리를 듣지 아니하며
19 smaa og store er lige der og Trællen fri for sin Herre.
거기서는 작은 자나 큰 자나 일반으로 있고 종이 상전에게서 놓이느니라
20 Hvi giver Gud de lidende Lys, de bittert sørgende Liv,
어찌하여 곤고한 자에게 빛을 주셨으며 마음이 번뇌한 자에게 생명을 주셨는고
21 dem, som bier forgæves paa Døden, graver derefter som efter Skatte,
이러한 자는 죽기를 바라도 오지 아니하니 그것을 구하기를 땅을 파고 숨긴 보배를 찾음보다 더하다가
22 som glæder sig til en Stenhøj, jubler, naar de finder deres Grav —
무덤을 찾아 얻으면 심히 기뻐하고 즐거워하나니
23 en Mand, hvis Vej er skjult, hvem Gud har stænget inde?
하나님에게 둘러싸여 길이 아득한 사람에게 어찌하여 빛을 주셨는고
24 Thi Suk er blevet mit daglige Brød, mine Ve raab strømmer som Vand.
나는 먹기 전에 탄식이 나며 나의 앓는 소리는 물이 쏟아지는 것 같구나
25 Thi hvad jeg gruer for, rammer mig, hvad jeg bæver for, kommer over mig.
나의 두려워하는 그것이 내게 임하고 나의 무서워하는 그것이 내 몸에 미쳤구나
26 Knap har jeg Fred, og knap har jeg Ro, knap har jeg Hvile, saa kommer Uro!
평강도 없고 안온도 없고 안식도 없고 고난만 임하였구나
