< Job 3 >
1 Derefter oplod Job sin Mund og forbandede sin Dag,
この後、ヨブは口を開いて、自分の生れた日をのろった。
2 og Job tog til Orde og sagde:
すなわちヨブは言った、
3 Bort med den Dag, jeg fødtes, den Nat, der sagde: »Se, en Dreng!«
「わたしの生れた日は滅びうせよ。『男の子が、胎にやどった』と言った夜もそのようになれ。
4 Denne Dag vorde Mørke, Gud deroppe spørge ej om den, over den straale ej Lyset frem!
その日は暗くなるように。神が上からこれを顧みられないように。光がこれを照さないように。
5 Mulm og Mørke løse den ind, Taage lægge sig over den, Formørkelser skræmme den!
やみと暗黒がこれを取りもどすように。雲が、その上にとどまるように。日を暗くする者が、これを脅かすように。
6 Mørket tage den Nat, den høre ej hjemme blandt Aarets Dage, den komme ikke i Maaneders Tal!
その夜は、暗やみが、これを捕えるように。年の日のうちに加わらないように。月の数にもはいらないように。
7 Ja, denne Nat vorde gold, der lyde ej Jubel i den!
また、その夜は、はらむことのないように。喜びの声がそのうちに聞かれないように。
8 De, der besværger Dage, forbande den, de, der har lært at hidse Livjatan;
日をのろう者が、これをのろうように。レビヤタンを奮い起すに巧みな者が、これをのろうように。
9 dens Morgenstjerner formørkes, den bie forgæves paa Lys, den skue ej Morgenrødens Øjenlaag,
その明けの星は暗くなるように。光を望んでも、得られないように。また、あけぼののまぶたを見ることのないように。
10 fordi den ej lukked mig Moderlivets Døre og skjulte Kvide for mit Blik!
これは、わたしの母の胎の戸を閉じず、また悩みをわたしの目に隠さなかったからである。
11 Hvi døde jeg ikke i Moders Liv eller udaanded straks fra Moders Skød?
なにゆえ、わたしは胎から出て、死ななかったのか。腹から出たとき息が絶えなかったのか。
12 Hvorfor var der Knæ til at tage imod mig, hvorfor var der Bryster at die?
なにゆえ、ひざが、わたしを受けたのか。なにゆえ、乳ぶさがあって、わたしはそれを吸ったのか。
13 Saa havde jeg nu ligget og hvilet, saa havde jeg slumret i Fred
そうしなかったならば、わたしは伏して休み、眠ったであろう。そうすればわたしは安んじており、
14 blandt Konger og Jordens Styrere, der bygged sig Gravpaladser,
自分のために荒れ跡を築き直した地の王たち、参議たち、
15 blandt Fyrster, rige paa Guld, som fyldte deres Huse med Sølv.
あるいは、こがねを持ち、しろがねを家に満たした君たちと一緒にいたであろう。
16 Eller var jeg dog som et nedgravet Foster, som Børn, der ikke fik Lyset at se!
なにゆえ、わたしは人知れずおりる胎児のごとく、光を見ないみどりごのようでなかったのか。
17 Der larmer de gudløse ikke mer, der hviler de trætte ud,
かしこでは悪人も、あばれることをやめ、うみ疲れた者も、休みを得、
18 alle de fangne har Ro, de hører ej Fogedens Røst;
捕われ人も共に安らかにおり、追い使う者の声を聞かない。
19 smaa og store er lige der og Trællen fri for sin Herre.
小さい者も大きい者もそこにおり、奴隷も、その主人から解き放される。
20 Hvi giver Gud de lidende Lys, de bittert sørgende Liv,
なにゆえ、悩む者に光を賜い、心の苦しむ者に命を賜わったのか。
21 dem, som bier forgæves paa Døden, graver derefter som efter Skatte,
このような人は死を望んでも来ない、これを求めることは隠れた宝を掘るよりも、はなはだしい。
22 som glæder sig til en Stenhøj, jubler, naar de finder deres Grav —
彼らは墓を見いだすとき、非常に喜び楽しむのだ。
23 en Mand, hvis Vej er skjult, hvem Gud har stænget inde?
なにゆえ、その道の隠された人に、神が、まがきをめぐらされた人に、光を賜わるのか。
24 Thi Suk er blevet mit daglige Brød, mine Ve raab strømmer som Vand.
わたしの嘆きはわが食物に代って来り、わたしのうめきは水のように流れ出る。
25 Thi hvad jeg gruer for, rammer mig, hvad jeg bæver for, kommer over mig.
わたしの恐れるものが、わたしに臨み、わたしの恐れおののくものが、わが身に及ぶ。
26 Knap har jeg Fred, og knap har jeg Ro, knap har jeg Hvile, saa kommer Uro!
わたしは安らかでなく、またおだやかでない。わたしは休みを得ない、ただ悩みのみが来る」。