< Job 17 >
1 Brudt er min Aand, mine Dage slukt, og Gravene venter mig;
Mmụọ m tiwara etiwa, ụbọchị m niile dị mkpụmkpụ, ili na-echere ịnabata m.
2 visselig, Spot er min Del, og bittert er, hvad mit Øje maa skue.
Nʼezie ndị na-akwa emo gbara m gburugburu; anya m na-elekwasịkwa mkpasu iwe ha.
3 Stil Sikkerhed for mig hos dig! Hvem anden giver mig Haandslag?
“Debere m ihe ebe nʼebe gị Chineke nọ. Olee onye ọzọ pụrụ ịnara m nʼakaebe?
4 Thi du lukked deres Hjerte for Indsigt, derfor vil du ikke ophøje dem;
I mechiela uche ha ka ha ghara inwe nghọta; ya mere, i gaghị ekwe ka ha nwee mmeri.
5 den, der forraader Venner til Plyndring, hans Sønners Øjne hentæres.
Ọ bụrụ na mmadụ ekwujọọ enyi ya ka o were nweta uru dị nʼime ya, anya ụmụ ya ga-ada mba.
6 Til Mundheld har du gjort mig for Folk, jeg er blevet et Jærtegn for dem;
“Chineke emeela ka m bụrụ okwu ilu nye onye ọbụla, meekwa ka m bụrụ onye ha na-agbụsa asọ mmiri nʼihu.
7 mit Øje er sløvet af Kvide, som Skygger er mine Lemmer til Hobe;
Anya m na-ahụ inyogho inyogho nʼihi iru ụjụ; ahụ m aghọọla onyinyo nke ihe m bụ na mbụ.
8 retsindige stivner af Rædsel ved sligt, over vanhellig harmes den skyldfri,
Ndị na-eme ihe ziri ezi na-akụja mgbe ha hụrụ nke a; ndị aka ha dị ọcha na-enwe mkpali megide ndị ajọ omume.
9 men den retfærdige holder sin Vej, en renhaandet vokser i Kraft.
Ma otu ọbụla ọ dị, ndị ezi omume ga-aga nʼihu nʼiso ụzọ ha, ndị aka ha dị ọcha ga-aga nʼihu nʼịdị ike.
10 Men I, mød kun alle frem igen, en Vismand finder jeg ikke iblandt jer!
“Ma bịanụ, unu niile, bidonụ okwu unu ọzọ! Agaghị m achọta onye maara ihe nʼetiti unu.
11 Mine Dage stunder mod Døden, brudt er mit Hjertes Ønsker;
Ụbọchị m niile agafeela, atụmatụ m abụrụla ihe lara nʼiyi. Ma ọchịchọ nke obi m
12 Natten gør jeg til Dag, Lyset for mig er Mørke;
na-edo abalị nʼọnọdụ ehihie; nʼihu ọchịchịrị ka ìhè dị nso.
13 vil jeg haabe, faar jeg dog Bolig i Døden, jeg reder i Mørket mit Leje, (Sheol )
Ọ bụrụ na ebe obibi m na-ele anya ya bụ ili, ọ bụrụ na m agbasaa ihe ndina m nʼelu ọchịchịrị, (Sheol )
14 Graven kalder jeg Fader, Forraadnelsen Moder og Søster.
a sikwa na m asị ire ure, ‘Nna m ka ị bụ,’ maọbụ sị ikpuru ‘Nne m’ maọbụ ‘Nwanne m nwanyị,’
15 Hvor er da vel mit Haab, og hvo kan øjne min Lykke?
ebeekwa ka olileanya m dị? Onye pụrụ ịhụ ma m nwere olileanya?
16 Mon de vil følge mig ned i Dødsriget, skal sammen vi synke i Støvet? (Sheol )
Olileanya m ọ ga-arịda ruo nʼọnụ ụzọ ama nke ọnwụ? Anyị ga-esokọta rịdaruo nʼuzuzu?” (Sheol )