Esajas 26

1 Paa hin Dag skal denne Sang synges i Judas Land: En stærk Stad har vi, til Frelse satte han Mur og Bolværk.

Iti dayta nga aldaw, maikantanto daytoy a kanta iti daga ti Juda: Addaankami iti natibker a siudad; inaramid ti Dios a pakaisalakanan dagiti pader ken dagiti sarikedked daytoy.

2 Luk Portene op for et retfærdigt Folk, som gemmer paa Troskab,

Lukatanyo dagiti ruangan, tapno makastrek ti nalinteg a nasion a mangsalsalimetmet iti pammati.

3 hvis Sind er fast, som vogter paa Fred, thi det stoler paa dig.

Ti panunot a sitatalinaed kenka, ket pagtalinaedemto ti naan-anay a kinatalnana, ta agtaltalek daytoy kenka.

4 Stol for evigt paa HERREN, thi HERREN er en evig Klippe.

Agtalekka kenni Yahweh iti agnanayon; ta kenni Yah, ni Yahweh ket agnanayon a dakkel a bato.

5 Thi han ydmyger dem, der bor i det høje, den knejsende By, styrter den til Jorden, lægger den i Støvet.

Ta ipababananto dagiti agbibiag a sipapalangguad, ipababananto ti nasarikedkedan a siudad, rebbaennanto daytoy a naan-anay iti daga; ipatadnanto daytoy iti tapuk.

6 De armes Fod, de ringes Trin skal træde den ned.

Ipayatpayatto dagiti napanglaw ken ibaddebaddekto dagiti marigrigat.

7 Den retfærdiges Sti er jævn, du jævner den retfærdiges Vej.

Patad ti dalan dagiti nalinteg, O Apo a Nalinteg; palpalintegem ti dalan dagiti nalinteg.

8 Ja, vi venter dig, HERRE, paa dine Dommes Sti; til dit Navn og dit Ry staar vor Sjæls Attraa.

Wen iti wagas ti panangukommo, O Yahweh, urayendaka; ti nagan ken kinasin-awmo ti tarigagaymi.

9 Min Sjæl attraar dig om Natten, min Aand i mit indre søger dig. Thi naar dine Domme rammer Jorden, lærer de, som bor paa Jorderig, Retfærd.

Iti rabii, sapsapulenka; wen, sigagagar a birbirukennaka toy espirituk. Ta inton dumteng dagiti panangukommo ditoy daga, sursuroento dagiti agnanaed iti daga ti maipapan iti kinalinteg.

10 Vises der Naade mod den gudløse, lærer han aldrig Retfærd; i Rettens Land gør han Uret og ser ikke HERRENS Højhed.

Uray mapakitaan iti asi ti nadangkes, saannanto a masursuro ti kinalinteg. Iti daga ti kinalinteg, dakes ti ar-aramidenna ket saanna a makita ti kinatan-ok ni Yahweh.

11 HERRE, din Haand er løftet, men de ser det ikke; lad dem med Skam se din Nidkærhed for Folket, lad dine Fjenders Ild fortære dem!

Yahweh, nakatag-ay ta imam, ngem saanda a makita. Ngem makitadanto ti kinagagarmo a mangbendision kadagiti tattao ket maibabaindanto, gapu ta alun-onento ida ti apuy dagiti kabusormo.

12 HERRE, du skaffe os Fred, thi alt, hvad vi har udrettet, gjorde du for os.

O Yahweh, talna koma ti iyegmo kadakami; ta pudno a lineppasmo met para kadakami dagiti amin a trabahomi.

13 HERRE vor Gud, andre Herrer end du har hersket over os; men dit Navn alene priser vi.

O Yahweh a Diosmi, inturayandakami dagiti dadduma nga apo malaksid kenka; ngem ti naganmo laeng ti idaydayawmi.

14 Døde bliver ikke levende, Dødninger staar ikke op; derfor hjemsøgte og tilintetgjorde du dem og udslettede hvert et Minde om dem.

Natayda, saandanto nga agbiag; natayda, saandanto a bumangon. Pudno unay, dimtengka a mangukom ken dinadaelmo ida, ket pinukawmo ti tunggal pakalaglagipan kadakuada.

15 Du har mangfoldiggjort Folket, HERRE, du har mangfoldiggjort Folket, du herliggjorde dig, du udvidede alle Landets Grænser.

Pinadakkelmo ti nasion, O Yahweh, pinadakkelmo ti nasion; naidayawka; pinalawam ti amin a masakupan ti daga.

16 HERRE, i Nøden søgte de dig; de udgød stille Bønner, medens din Tugtelse var over dem.

Yahweh, iti tiempo ti riribuk, kimmitada kenka; nagiyebkasda pay kadagiti orasion a maibusor iti dakes idi dinisiplinaam ida.

17 Som den frugtsommelige, der er ved at føde, vrider og vaander sig i Veer, saaledes fik vi det, HERRE, fra dig.

Kas iti masikog nga umadanin nga agpasngay, agpasikal isuna ket agriaw iti panagpasikalna; kasta met ti napasaranmi iti sangoanam, Apo.

18 Vi er svangre og vrider os, som om vi fødte Vind; Landet frelser vi ikke, og Jordboere fødes ikke til Verden.

Nagsikogkami, nagpasikalkami, ngem kasla la naganakkami laeng iti angin. Saankami a nangyeg iti pannakaisalakan ditoy daga, ket saan a natnag dagiti agbibiag iti lubong.

19 Dine døde skal blive levende, mine dødes Legemer opstaa; de, som hviler i Støvet, skal vaagne og juble. Thi en Lysets Dug er din Dug, og Jorden giver Dødninger igen.

Agbiagto dagiti minatayyo, bumangonto dagiti minataymi. Agriingkayo ket agkantakayo gapu iti rag-o, dakayo nga adda iti tapuk; gapu ta ti linnaawyo ket ti linnaw dagiti ruot, ket agungarto manen dagiti natay manipud iti daga.

20 Mit Folk, gaa ind i dit Kammer og luk dine Døre bag dig; hold dig skjult en liden Stund, til Vreden er draget over.

Mapankayo, tattaok, sumrekkayo kadagiti siledyo ket iserrayo dagiti ridaw iti likudanyo; aglemmengkayo pay laeng, agingga nga agbaaw ti pungtot ni Yahweh.

21 Thi HERREN gaar ud fra sin Bolig for at straffe Jordboernes Brøde; sit Blod bringer Jorden for Lyset og dølger ej mer sine dræbte.

Ta, kitaenyo, umadanin a rummuar ni Yahweh iti ayanna a mangdusa kadagiti agbibiag iti daga gapu kadagiti basolda; ikkatento ti daga ti naiyabbong iti nagsayasay a dara iti daga, ket saanton a mailemmeng ti daga dagiti napapatay nga adda iti daytoy.