Esajas 16
1 Landets Herrer sender en Gave fra Sela gennem Ørkenen til Zions Datters Bjerg.
Prae ukkung khaeah tuucaa to paek oh, Sela vangpui hoi praezaek khoek to, Zion canu ohhaih mae khoek to ah paek oh.
2 Og ret som flagrende Fugle, som en opskræmt Rede er Moabs Døtre ved Arnons Vadesteder.
Moab nongpatanawk loe angmah ih tabu to caeh taak moe, kamhet rumram tavaa baktiah, Arnon tui angkathaih ahmuen ah om o tih.
3 »Kom med et Raad, gør Ende derpaa, lad din Skygge blive som Natten ved højlys Dag, skjul de bortdrevne, røb ej de flyende!
Poek het ah loe toenghaih hoiah lok to takroek ah; aqum ah kaom na pakhra tahlip baktiah, athun ah doeh omsak ah; haek ih kaminawk to hawk ah; kaproeng kaminawk to haek hmah.
4 Giv Moabs bortdrevne Tilhold hos dig, vær dem et Skjul for den, som hærger! Er først Voldsmanden borte, Ødelæggelsen omme, Undertrykkeren ude af Landet,
Moab prae thung hoi proeng kaminawk to nangmah khaeah omsak ah loe, parokung ih ban hoi loih thai hanah nihcae abuephaih ah om ah; nang pacaekthlaek kami to om ai boeh moe, parokung doeh boenghaih ah phak boeh; pacaekthlaek kaminawk loe prae thung hoi anghmat o boih boeh.
5 skal en Trone rejses med Mildhed, og paa den skal sidde en Dommer med Trofasthed i Davids Telt, ivrig for Ret og øvet i Retfærd.«
Palungnathaih hoiah angraeng tangkhang to caksak tih; loktang hoiah kakoi angraeng tangkhang nuiah anghnu kami loe, toenghaih hoiah lok to caek tih, toenghaih to karangah omsak ueloe, David ih kahni imthung ah lok to caek tih boeh.
6 »Vi har hørt om Moabs Hovmod, det saare store, dets Overmod, Hovmod og Frækhed, dets tomme Snak.«
Moab amoekhaih to a thaih o boeh; anih loe amoek parai; poeksanghaih, palunglenhaih, palungphuihaih hoiah khosak, toe anih lok amlaihaih loe azom pui ni.
7 Derfor jamrer Moab over Moab, alle jamrer; Kir-Haresets Rosinkager sukker de sønderknust over.
To pongah Moab kaminawk loe angmacae hanah hang o tih, kami boih hang o tih; Kir Hareseth vangpui loe amro boeh pongah, nihcae loe hang o tih; to vangpui loe danpaekhaih to yok boeh.
8 Thi visne er Hesjbons Marker, Sibmas Vinstok, hvis Druer slog Folkenes Herrer til Jorden; den naaede Ja'zer, famled gennem Ørkenen, dens Ranker bredte sig, overskred Havet.
Heshbon ih lawknawk loe zaek boih boeh moe, Sibmah ih misurkungnawk doeh zai boih boeh; prae ukkungnawk mah kahoih koek misurkungnawk to khaeh o ving boeh; tadoknawk loe Jazer khoek to phak moe, praezaek khoek to amzam o; anih ih tanghangnawk loe amzam o moe, tuipui khoek to phak.
9 Derfor græder jeg Ja'zers Graad over Sibmas Vinstok, væder med min Taare Hesjbon, og El'ale; thi et Vinperserraab slog ned paa din Frugt og din Høst,
Jazer vangpui to ka qah haih baktih toengah, Sibmah ih misurkung doeh ka qah haih han; Aw Heshbon hoi Elealeh, ka mikkhraetui hoiah kang bawh o han boeh! Kahmin thingthai to pakhrik moe, cang aah nathuem ah anghoehaih hoiah hang ih lok loe vaihi angqai krang boeh.
10 fra Frugthaver svandt baade Glæde og Jubel; i Vingaarde jubles der ikke, der lyder ej Raab, i Karrene trampes ej Vin, Vinperserraabet er tystnet.
Oephaih to lak pae ving boeh pongah, lawk thungah anghoehaih om ai boeh; misur takha thungah laasakhaih hoi hanghaih om mak ai boeh; hanghaih to ka boengsak boeh pongah, misurthaih pasawhhaih ahmuen ah mi mah doeh misurthaih pasaw o mak ai boeh.
11 Derfor bæver mit Indre som Citren for Moab, mit Hjerte for Kir-Heres.
Ka palungthin loe Moab hanah katoeng baktiah tuen ueloe, kai ih takoh doeh Kir Haresh hanah katoeng baktiah tuen tih.
12 Og naar Moab viser sig paa Offerhøjen, naar det gør sig Møje og kommer til sin Helligdom for at bede, udretter det intet.
Moab loe angmah ih hmuensang ah caeh moe, angpho qawt naah lawkthuih hanah hmuenciim ah akunh, tiah amtueng, toe anih mah pazawk thai mak ai.
13 Det er Ordet, HERREN fordum talede til Moab.
To atue hoi kamtong Moab kawng pongah Angraeng mah hae tiah lok thuihcoek boeh.
14 Men nu siger HERREN: Om tre Aar, som Daglejeren regner Aaret, skal Moabs Herlighed vanæres med al den store larmende Hob. Resten bliver lille, ringe og afmægtig.
Toe Angraeng mah, Vaihi tamna ah thlai ih kami hanah saning kroek pae baktih toengah, Moab prae lensawkhaih loe saning thumto thungah, pop parai angmah ih kaminawk boih hoi nawnto hnaphnaehaih ah om o tih, kanghmat kaminawk doeh tamsi o ueloe, thazok o tih boeh, tiah a thuih.
