Hoseas 13

1 Naar Efraim talte, skjalv man, i Israel var han Fyrste, han forbrød sig med Ba'al og døde.

Idi nagsao ti Efraim, adda iti panagtigerger. Intak-okna ti bagina idiay Israel, ngem nagbasol ti Efraim gapu iti panagdaydayawda kenni Baal ket natay isuna.

2 Nu bliver de ved at synde og laver sig støbte Guder, dannet som Billeder af Sølv, Arbejderes Værk til Hobe; de siger: »Til dem skal I ofre!« Mennesker kysser Kalve!

Ita, ad-adda pay ti panagbasolda. Nagaramidda kadagiti landok nga imahen manipud kadagiti pirakda, dagiti didiosen a napintas iti pannakaaramidna, amin dagitoy ket aramid dagiti agkitkitikit. Kuna dagiti tattao kadakuada, 'Dagitoy a lallaki nga agidatdaton ket umag-agepda kadagiti sinan-urbon a baka.’

3 Derfor: som Morgentaage, som Duggen, der aarle svinder, som Avner, der blæses fra Lo, som Røg fra Røghul skal de blive.

Isu a maiyarigdanto kadagiti ulep iti agsapa, a kas iti linnaaw a nasapa a mapukaw, kas iti taep a maiyangin manipud iti pagirikan, ken kas iti asuk a rumuar iti simborio.

4 Og jeg er HERREN din Gud, fra du var i Ægyptens Land; du kender ej Gud uden mig, uden mig er der ingen Frelser;

Ngem siak ni Yahweh a Diosyo, a nangiruar kadakayo manipud iti daga ti Egipto. Masapul nga awan ti sabali a bigbigenyo a Dios no di siak laeng; masapul a bigbigenyo a malaksid kaniak, awanen ti sabali a mangisalakan.

5 jeg var din Vogter i Ørken, den svidende Tørkes Land.

Naam-ammokayo idiay let-ang, iti daga a kasta unay ti kinamagana.

6 Som de græssede, aad de sig mætte, ja mætte, men Hjertet blev stolt; derfor glemte de mig.

Idi naaddaankayo ti pagpaaraban, ket nabsogkayo; ket idi nabsogkayo, timmangsit ti pusoyo; gapu iti dayta a rason ket nalipatandak.

7 Saa blev jeg for dem som en Løve, en lurende Panter ved Vejen,

Nagbalinak a kas iti maysa a leon kadakuada; a kas iti maysa a leopardo ket agurayakto iti igid ti dalan.

8 jeg falder over dem som Bjørnen, hvis Unger man tog. Jeg sønderriver dem Brystet, Hunde skal æde deraf, Markens Dyr flaa dem sønder.

Darupekto ida a kas iti panangdarup ti maysa nga oso a natakawan kadagiti annakna. Wakwakekto dagiti barukongda, ket sadiay alun-onekto ida a kas iti maysa a leon— kasla narungsot nga ayup a mangrangrangkay kadakuada.

9 Naar Ulykken kommer, Israel, hvor mon du da finder Hjælp?

Daytoy ti umadanin a pannakadadaelmo, Israel, gapu ta bimmusorka kaniak, a katulongam.

10 Hvor er da din Konge til Frelse for dig i alle dine Byer, Herskerne, om hvem du siger: »Giv mig dog Konge og Fyrster!«

Sadino itan ti ayan ti arim, tapno maisalakannaka kadagiti amin a siudadmo? Sadino ti ayan dagiti mangidadaulom, nga imbagam kaniak, 'Ikkannak ti ari ken kadagiti prinsipe'?

11 Jeg giver dig Konge i Vrede og fjerner ham atter i Harme.

Iti ungetko inikkanka iti maysa nga ari, ngem iti pungtotko, impanawko isuna.

12 Tilbundet er Efraims Brøde, hans Synd gemt hen.

Naidulin dagiti kinadakes ti Efraim; naidulin dagiti basbasolna.

13 Hans Fødselsstunds Veer er der, men sært er Barnet, som ej kommer frem i Tide, saa Fødselen faar Ende.

Dumtengto kenkuana dagiti ut-ot ti panagpasngay, ngem isuna ket saan a nasirib nga anak, ta inton tiempo a maipasngay, saan isuna a rummuar iti aanakan.

14 Dem skal jeg fri fra Dødsriget, løse fra Døden! Nej, Død, hvor er din Pest, Dødsrige, hvor er din Sot? Til Mildhed kender jeg ej, thi et sært Barn er han. (Sheol h7585)

Ispalekto kadi ida manipud iti bileg ti lubong dagiti natay? Ispalekto kadi ida manipud iti ipapatay? Patay, sadino ti ayan dagiti didigram? Iyegmo ida ditoy. Lubong dagiti natay, sadino ti ayan ti pagdadaelmo? Iyegmo ditoy. Ti kinamanangngaasi ket nailinged manipud kadagiti matak.” (Sheol h7585)

15 En Østenstorm, Herrens Aande, bruser frem fra Ørken, løfter sig, tørrer hans Væld, gør hans Kilde tør, den tager hans Skatkammer med alle dets Skatte.

Uray no narangrang-ay ti Efraim ngem kadagiti kakabsatna, umayto ti angin iti daya; agpuyupoyto ti angin ni Yahweh manipud iti let-ang. Agmaganto ti ubbog ti Efraim, ken matiananto ti bubonna. Samsamento dagiti kabusorna ti pagiduldulinanna kadagiti amin a napapateg a banag.

16 Samaria skal bøde, thi det stod sin Gud imod. For Sværd skal de falde, Børnene knuses, frugtsommelige Kvinders Liv rives op.

Madusanto ti Samaria, ta nagsukir iti Diosna. Matnagdanto babaen iti kampilan; marumrumekto dagiti ubbingda ken maburayrayanto dagiti masikog a babbai.