< Hebræerne 7 >

1 Thi denne Melkisedek, Konge i Salem, den højeste Guds Præst, som gik Abraham i Møde, da han vendte tilbage fra Kongernes Nederlag, og velsignede ham,
Denne Melkisedek var konge i byen Salem og prest for den Høyeste Gud. Det var han som møtte Abraham, den gangen Abraham kom tilbake etter å ha vunnet et stort slag mot flere konger. Melkisedek ba til Gud om at han skulle gi Abraham alt godt.
2 hvem ogsaa Abraham gav Tiende af alt, og som, naar hans Navn udlægges, først er Retfærdigheds Konge, dernæst ogsaa Salems Konge, det er: Freds Konge,
Abraham på sin side tok en tiendedel av alt han hadde vunnet i krigen, og ga til Melkisedek. Navnet Melkisedek betyr”kongen som gjør Guds vilje”. Han var også”fredens konge”, etter som Salem betyr fred.
3 uden Fader, uden Moder, uden Slægtregister, uden Dages Begyndelse og uden Livs Ende, men gjort lig med Guds Søn, han forbliver Præst for bestandig.
Det står ikke noe i Skriften om Melkisedek sin far eller mor eller forfedre. Livet hans blir omtalt som om det ikke hadde noen begynnelsen eller slutt. Derfor er han prest for evig, akkurat som Guds sønn.
4 Ser dog, hvor stor denne er, hvem endog Patriarken Abraham gav Tiende af Byttet.
At Melkisedek fikk stor ære, kan vi forstå, etter som Abraham selv, stammefaren til oss jøder, ga Melkisedek en tiendedel av det beste krigsbyttet.
5 Og hine, som, idet de høre til Levi Sønner, faa Præstedømmet, have et Bud om at tage Tiende efter Loven af Folket, det er af deres Brødre, endskønt disse ere udgaaede af Abrahams Lænd;
Langt seinere fikk Abraham sine etterkommere ta imot Moseloven som sier at de skal gi en tiendedel av alt til prestene, som alltid blir valgt fra Levis stamme.
6 men han, som ikke regner sin Slægt fra dem, har taget Tiende af Abraham og har velsignet den, som havde Forjættelserne.
Men Melkisedek hørte ikke til denne presteslekten. Likevel fikk han ta imot en tiendedel av Abraham sitt bytte. Melkisedek måtte også be om at Gud skulle gi Abraham alt godt, det til tross for at det var Abraham som hadde fått Guds løfter.
7 Men uden al Modsigelse er det den ringere, som velsignes af den ypperligere.
Alle vet jo at det er en større ære å få be Gud om å gi et annen menneske alt godt, enn det er å være det menneske som selv får ta imot gaven.
8 Og her er det dødelige Mennesker, som tage Tiende; men der er det en, om hvem der vidnes, at han lever.
De jødiske prestene, som langt seinere fikk ta imot en tiendedel av alt, var vanlige, dødelige mennesker. Med Melkisedek var det annerledes. Det er som om Gud ville vise oss at han fortsatt lever, etter som det ikke står noe i Skriften om hans død.
9 Ja, saa at sige, har endog Levi, som tager Tiende, igennem Abraham givet Tiende;
Vi kan til og med si at Levi, stammefaren til alle jødiske prester som får ta imot en tiendedel av alt, også ga en tiendedel av alt til Melkisedek gjennom Abraham.
10 thi han var endnu i Faderens Lænd, da Melkisedek gik denne i Møde.
Selv om ikke Levi var født da Abraham møtte Melkisedek, fantes likevel bakgrunnen for hans røtter hos Abraham.
11 Hvis der altsaa var Fuldkommelse at faa ved det levitiske Præstedømme (thi paa Grundlag af dette har jo Folket faaet Loven), hvilken Trang var der da yderligere til, at en anden Slags Præst skulde opstaa efter Melkisedeks Vis og ikke nævnes efter Arons Vis?
Jødene har for lenge siden hatt en lov som bygger på at prestene fra Levis stamme gjør tjeneste for Gud. Dersom tjenesten deres kunne gjøre oss feilfrie, behøvde ikke Gud å sende en annen prest, en som var lik Melkisedek, og ikke lik Aron, den første presten fra Levis stamme.
12 Naar nemlig Præstedømmet omskiftes, sker der med Nødvendighed ogsaa en Omskiftelse af Loven.
Når Gud forandret hele dette regelverket for hvordan prestene skulle bli valgt, og lot en annen prest gjøre tjeneste for ham, da må også Moseloven erstattes med noe nytt.
13 Thi han, om hvem dette siges, har hørt til en anden Stamme, af hvilken ingen har taget Vare paa Alteret.
Den presten vi snakker om her, tilhører ikke Levis stamme, men en annen stamme som aldri har tjent Gud og ofret på hans alter.
14 Thi det er vitterligt, at af Juda er vor Herre oprunden, og for den Stammes Vedkommende har Moses intet talt om Præster.
Vår Herre kom fra Juda stamme, som dere alle vet, og det står ingenting i Moseloven om noen prester fra denne stammen.
15 Og det bliver end ydermere klart, naar der i Lighed med Melkisedek opstaar en anden Slags Præst,
At noe helt nytt har kommet og erstattet den gamle ordningen med at prester skal blir valgt ut fra Levis stamme, er helt klart, etter som denne nye presten er lik Melkisedek, og ikke de andre prestene.
16 som ikke er bleven det efter et kødeligt Buds Lov, men efter et uopløseligt Livs Kraft.
Jesus ble ikke valgt ut til prest fordi han tilhørte Levis stamme, slik som Moseloven krever, men fordi livet hans aldri tar slutt.
17 Thi han faar det Vidnesbyrd: „Du er Præst til evig Tid efter Melkisedeks Vis.‟ (aiōn g165)
Det står i Skriften om ham:”Du er prest til evig tid, på samme måte som Melkisedek.” (aiōn g165)
18 Thi vel sker der Ophævelse af et forudgaaende Bud, fordi det var svagt og unyttigt
Moseloven har altså blitt erstattet med noe bedre, etter som loven ikke kunne hjelpe oss til å følge Guds vilje og komme nær ham.
19 (thi Loven har ikke fuldkommet noget); men der sker Indførelse af et bedre Haab, ved hvilket vi nærme os til Gud.
Ingen mennesker har noen gang blitt fullkomne ved å være lydig mot loven. Men nå har Jesus ført oss nær til Gud og gitt oss et sikkert håp om at vi en dag skal bli frelst for evig.
20 Og saa vist som det ikke er sket uden Ed,
Gud har sverget en ed på at Jesus for alltid skal være presten vår.
21 (thi hine ere blevne Præster uden Ed, men denne med Ed, ved den, som siger til ham: „Herren svor, og han skal ikke angre det: Du er Præst til evig Tid‟): (aiōn g165)
Noe slikt har han aldri gjort med de andre prestene. Det er bare Jesus som har fått høre Gud si:”Herren har sverget en ed som han ikke vil bryte:’Du er prest for evig.’” (aiōn g165)
22 Saa vist er Jesus bleven Borgen for en bedre Pagt.
Denne eden er garantien for at den nye og bedre pakten som Jesus har opprettet mellom Gud og menneskene skal stå fast.
23 Og hine ere blevne Præster, flere efter hinanden, fordi de ved Døden hindredes i at vedblive;
En annen forskjell er at de i den gamle ordningen med prester fra Levis stamme hele tiden måtte tilsette nye prester, etter som døden satte en stopper for tjenesten deres.
24 men denne har et uforgængeligt Præstedømme, fordi han bliver til evig Tid, (aiōn g165)
Jesus derimot fortsetter å tjene som prest, etter som han lever for evig. (aiōn g165)
25 hvorfor han ogsaa kan fuldkomment frelse dem, som komme til Gud ved ham, efterdi han lever altid til at gaa i Forbøn for dem.
Derfor kan han også i all framtid frelse de som kommer til Gud på grunn av det han gjorde. Han lever for alltid og kan appellere til Gud for hvert menneske.
26 Thi en saadan Ypperstepræst var det ogsaa, som sømmede sig for os, en from, uskyldig, ubesmittet, adskilt fra Syndere og ophøjet over Himlene;
Jesus er en slik øversteprest som vi virkelig trengte. En som er hellig og uten skyld og aldri har gjort noe galt. Derfor er han også skilt fra verdens onde mennesker og har blitt tatt opp til Gud i himmelen.
27 en, som ikke hver Dag har nødig, som Ypperstepræsterne, at frembære Ofre først for sine egne Synder, derefter for Folkets; thi dette gjorde han een Gang for alle, da han ofrede sig selv.
Han ligner ikke de andre øversteprestene som hver dag må ofre til Gud. Først for å få tilgivelse for sine egne synder, så for at folket skal få tilgivelse for sine. Nei, Jesus ofret seg selv på korset en gang for alle, for at vi skal få tilgivelse for syndene.
28 Thi Loven indsætter til Ypperstepræster Mennesker, som have Skrøbelighed; men Edens Ord, som kom senere end Loven, indsætter en Søn, som er fuldkommet til evig Tid. (aiōn g165)
De øversteprestene som har blitt tilsatt i tråd med Moseloven er vanlige syndige mennesker. Nå har altså Gud, ved å sverge en ed, satt Moseloven til side og innført en ny ordning. Han har innsatt sin sønn som fullkommen øversteprest til evig tid. (aiōn g165)

< Hebræerne 7 >