1 Mosebog 11
1 Hele Menneskeheden havde eet Tungemaal og samme Sprog.
Tutta la terra aveva una sola lingua e le stesse parole.
2 Da de nu drog østerpaa, traf de paa en Dal i Sinear, og der slog de sig ned.
Emigrando dall'oriente gli uomini capitarono in una pianura nel paese di Sennaar e vi si stabilirono.
3 Da sagde de til hverandre: »Kom, lad os stryge Teglsten og brænde dem godt!« De brugte nemlig Tegl som Sten og Jordbeg som Kalk.
Si dissero l'un l'altro: «Venite, facciamoci mattoni e cuociamoli al fuoco». Il mattone servì loro da pietra e il bitume da cemento.
4 Derpaa sagde de: »Kom, lad os bygge os en By og et Taarn, hvis Top naar til Himmelen, og skabe os et Navn, for at vi ikke skal spredes ud over hele Jorden!«
Poi dissero: «Venite, costruiamoci una città e una torre, la cui cima tocchi il cielo e facciamoci un nome, per non disperderci su tutta la terra».
5 Men HERREN steg ned for at se Byen og Taarnet, som Menneskebørnene byggede,
Ma il Signore scese a vedere la città e la torre che gli uomini stavano costruendo.
6 og han sagde: »Se, de er eet Folk og har alle eet Tungemaal; og naar de nu først er begyndt saaledes, er intet, som de sætter sig for, umuligt for dem;
Il Signore disse: «Ecco, essi sono un solo popolo e hanno tutti una lingua sola; questo è l'inizio della loro opera e ora quanto avranno in progetto di fare non sarà loro impossibile.
7 lad os derfor stige ned og forvirre deres Tungemaal der, saa de ikke forstaar hverandres Tungemaal!«
Scendiamo dunque e confondiamo la loro lingua, perché non comprendano più l'uno la lingua dell'altro».
8 Da spredte HERREN dem fra det Sted ud over hele Jorden, og de opgav at bygge Byen.
Il Signore li disperse di là su tutta la terra ed essi essarono di costruire la città.
9 Derfor kaldte man den Babel, thi der forvirrede HERREN al Jordens Tungemaal, og derfra spredte HERREN dem ud over hele Jorden.
Per questo la si chiamò Babele, perché là il Signore confuse la lingua di tutta la terra e di là il Signore li disperse su tutta la terra.
10 Dette er Sems Slægtebog. Da Sem var 100 Aar gammel, avlede han Arpaksjad, to Aar efter Vandfloden;
Questa è la discendenza di Sem: Sem aveva cento anni quando generò Arpacsad, due anni dopo il diluvio;
11 og efter at Sem havde avlet Arpaksjad, levede han 500 Aar og avlede Sønner og Døtre.
Sem, dopo aver generato Arpacsad, visse cinquecento anni e generò figli e figlie.
12 Da Arpaksjad havde levet 35 Aar, avlede han Sjela;
Arpacsad aveva trentacinque anni quando generò Selach;
13 og efter at Arpaksjad havde avlet Sjela, levede han 403 Aar og avlede Sønner og Døtre.
Arpacsad, dopo aver generato Selach, visse quattrocentotrè anni e generò figli e figlie.
14 Da Sjela havde levet 30 Aar, avlede han Eber;
Selach aveva trent'anni quando generò Eber;
15 og efter at Sjela havde avlet Eber, levede han 403 Aar og avlede Sønner og Døtre.
Selach, dopo aver generato Eber, visse quattrocentotrè anni e generò figli e figlie.
16 Da Eber havde levet 34 Aar, avlede han Peleg;
Eber aveva trentaquattro anni quando generò Peleg;
17 og efter at Eber havde avlet Peleg, levede han 430 Aar og avlede Sønner og Døtre.
Eber, dopo aver generato Peleg, visse quattrocentotrenta anni e generò figli e figlie.
18 Da Peleg havde levet 30 Aar, avlede han Re'u;
Peleg aveva trent'anni quando generò Reu;
19 og efter at Peleg havde avlet Re'u, levede han 209 Aar og avlede Sønner og Døtre.
Peleg, dopo aver generato Reu, visse duecentonove anni e generò figli e figlie.
20 Da Re'u havde levet 32 Aar, avlede han Serug;
Reu aveva trentadue anni quando generò Serug;
21 og efter at Re'u havde avlet Serug, levede han 207 Aar og avlede Sønner og Døtre.
Reu, dopo aver generato Serug, visse duecentosette anni e generò figli e figlie.
22 Da Serug havde levet 30 Aar, avlede han Nakor;
Serug aveva trent'anni quando generò Nacor;
23 og efter at Serug havde avlet Nakor, levede han 200 Aar og avlede Sønner og Døtre.
Serug, dopo aver generato Nacor, visse duecento anni e generò figli e figlie.
24 Da Nakor havde levet 29 Aar, avlede han Tara;
Nacor aveva ventinove anni quando generò Terach;
25 og efter at Nakor havde avlet Tara, levede han 119 Aar og avlede Sønner og Døtre.
Nacor, dopo aver generato Terach, visse centodiciannove anni e generò figli e figlie.
26 Da Tara havde levet 70 Aar, avlede han Abram, Nakor og Haran.
Terach aveva settant'anni quando generò Abram, Nacor e Aran.
27 Dette er Taras Slægtebog. Tara avlede Abram, Nakor og Haran. Haran avlede Lot.
Questa è la posterità di Terach: Terach generò Abram, Nacor e Aran: Aran generò Lot.
28 Haran døde i sin Fader Taras Levetid i sin Hjemstavn i Ur Kasdim.
Aran poi morì alla presenza di suo padre Terach nella sua terra natale, in Ur dei Caldei.
29 Abram og Nakor tog sig Hustruer; Abrams Hustru hed Saraj, Nakors Milka, en Datter af Haran, Milkas og Jiskas Fader.
Abram e Nacor si presero delle mogli; la moglie di Abram si chiamava Sarai e la moglie di Nacor Milca, ch'era figlia di Aran, padre di Milca e padre di Isca.
30 Men Saraj var ufrugtbar og havde ingen Børn.
Sarai era sterile e non aveva figli.
31 Tara tog sin Søn Abram, sin Sønnesøn Lot, Harans Søn, og sin Sønnekone Saraj, hans Søn Abrams Hustru, og førte dem fra Ur Kasdim for at begive sig til Kana'ans Land; men da de kom til Karan, slog de sig ned der.
Poi Terach prese Abram, suo figlio, e Lot, figlio di Aran, figlio cioè del suo figlio, e Sarai sua nuora, moglie di Abram suo figlio, e uscì con loro da Ur dei Caldei per andare nel paese di Canaan. Arrivarono fino a Carran e vi si stabilirono.
32 Taras Levetid var 205 Aar; og Tara døde i Karan.
L'età della vita di Terach fu di duecentocinque anni; Terach morì in Carran.
