< 2 Johannes 1 >

1 Den Ældste til den udvalgte Frue og hendes Børn, som jeg elsker i Sandhed, og ikke jeg alene, men ogsaa alle, som have erkendt Sandheden,
Mihak phokhoh taangnawa— Mongnook Nah nyia heh sah loong ngah ih amiimi nook rum hang loong asuh raanghang. Nga luulu ih tah minchan rumra enoothong ngo ih amiisak ah jat ha erah loong ih nep minchan rum halan,
2 for den Sandheds Skyld, som bliver i os og skal være med os til evig Tid. (aiōn g165)
mamah liidih amiisak ah seng taang ni tong hala eno saarookwe seng damdoh tongha. (aiōn g165)
3 Naade, Barmhjertighed og Fred være med os fra Gud Fader og fra Jesus Kristus, Faderens Søn, i Sandhed og Kærlighed!
Seng Wah Rangte, heh Wah Sah Jisu Kristo, ih minchan, tenthet, nyia semroongroong ah toom kohe; erah loong ah amiisak nyi minchan doh seng damdoh toom ang ha.
4 Jeg har glædet mig meget over, at jeg har fundet Børn af dig, som vandre i Sandhed, efter det Bud, vi fik af Faderen.
Ngah timthan tenroon ang tang, an sah loong mararah ah amiisak lam ni nyia Hewah ih baat tahe jun ih tong rum ano ah.
5 Og nu beder jeg dig, Frue! ikke som om jeg skrev til dig et nyt Bud, men det, som vi havde fra Begyndelsen, at vi skulle elske hverandre.
Eno nga mongnook Nah arah jeng lang: seng jaachi nah minchan mui etheng. Arah sen suh ena jengdang tah raang kang; arah jengdang ah ephang di dook seng jinni eje angta.
6 Og dette er Kærligheden, at vi vandre efter hans Bud. Dette er Budet, saaledes som I have hørt fra Begyndelsen, at I skulle vandre deri.
Arah Minchan tiit jenglang ah langla Rangte jengdang ah kap ino tong jaatjaat etheng. Jaakhoh ni dook arah jengkhaap ah echaat choi, sen loong thoontang minchan lam ih tongtheng.
7 Thi mange Forførere ere udgaaede i Verden, som ikke bekende Jesus som Kristus kommen i Kød. En saadan er Forføreren og Antikrist.
Mih mokwaante loong arah mongrep ni thoontang ni jen pheekhoom erumta, erah mina loong ih Jisu Kristo ah mina ih hoon ano mongrep ni ra taha ngeh tah jat rumka. Erah likhiik mina loong abah mih mokwaante nyia Kristo Piiara.
8 Giver Agt paa eder selv, at I ikke skulle tabe, hvad vi have arbejdet, men at I maa faa fuld Løn.
Banban ih tong an, erah doba seng timjih raangtaan ih reeti erah thaangmuh tah angka ang ah, eno marah thaang chotheng angla erah thoontang choh ih.
9 Hver den, som viger ud og ikke bliver i Kristi Lære, har ikke Gud. Den, som bliver i Læren, han har baade Faderen og Sønnen.
Marah mina Kristo ih nyootsoot ha adoh lah tong thang ehoh nah mok kah ah, Rangte ah heh damdi tajeeka. Marah mina Kristo ih nyoot haadoh tong abah Hewah nyia Hesah wanyi nyi damdoh roong tongla.
10 Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne Lære, ham skulle I ikke tage til Huse og ikke byde velkommen.
Enoobah, marah mina arah tiit ah lah baat thang mok wang haabah, sen nok nah nak noppoon an; eno “An damdoh semroongroong toom ang ah” emah taan uh nak jook waan uh.
11 Thi den, som byder ham velkommen, bliver delagtig i hans onde Gerninger.
Timnge liidih erah taawaan te ah neng thet re rumla damdi neng uh neng joonte ih wak hoon kah rumla.
12 Endskønt jeg havde meget at skrive til eder, har jeg ikke villet det med Papir og Blæk; men jeg haaber at komme til eder og tale mundtligt med eder, for at vor Glæde maa være fuldkommen.
Ngah ih sen suh baat theng hantek je ah, enoothong roong nyia leeraang nawa ih tajook raang kang; erah thaknang ibah, ngah ih thun hang sen jinnah nga teeteewah chomui hangno laan chowaan ih, erah doba seng loong ah rapne tenroon ang ih.
13 Din Søsters, den udvalgtes, Børn hilse dig.
An mongnook nah suh heh sah loong taangnawa uh jengseera maat rumhala.

< 2 Johannes 1 >