< 2 Korinterne 1 >

1 Paulus, ved Guds Villie Kristi Jesu Apostel, og Broderen Timotheus til Guds Menighed, som er i Korinth, tillige med alle de hellige, som ere i hele Akaja:
Ni Pablo nga apostol ni Cristo Jesus babaen iti pagayatan ti Dios, kenni Timoteo a kabsattayo, kadagiti iglesia ti Dios nga adda idiay Corinto ken kadagiti amin a namati iti entero a rehion ti Acaya.
2 Naade være med eder og Fred fra Gud vor Fader og den Herre Jesus Kristus!
Maadda koma kadakayo ti parabur ken kappia manipud iti Dios nga Amatayo ken ti Apo tayo a ni Jesu- Cristo.
3 Lovet være Gud og vor Herres Jesu Kristi Fader, Barmhjertighedens Fader og al Trøsts Gud,
Mapadayawan koma ti Dios ken Ama ni Apotayo a Jesu-Cristo. Isuna ti Ama ti asi ken Dios ti amin a liwliwa.
4 som trøster os under al vor Trængsel, for at vi maa kunne trøste dem, som ere i alle Haande Trængsel, med den Trøst, hvormed vi selv trøstes af Gud!
Liwliwaennatayo ti Dios kadagiti amin a pagrigatantayo tapno maliwliwatayo dagidiay marigrigatan. Liwliwaentayo dagiti sabali iti isu met laeng a liwliwa nga inusar ti Dios a nangliwliwa kadatayo.
5 Thi ligesom Kristi Lidelser komme rigeligt over os, saaledes bliver ogsaa vor Trøst rigelig ved Kristus.
Ta no kasano karigat ti panagsagaba ni Cristo gapu kadatayo, kasta met ti liwliwatayo babaen kenni Cristo.
6 Men hvad enten vi lide Trængsel, sker det til eders Trøst og Frelse, eller vi trøstes, sker det til eders Trøst, som viser sin Kraft i, at I udholde de samme Lidelser, som ogsaa vi lide; og vort Haab om eder er fast,
Ngem no maparigatkami, daytoy ket maipaay iti pannakaliwliwa ken pannakaisalakanyo. Ken no maliwliwakami, daytoy ket maipaay iti pannakaliwliwayo. Nabileg nga agtrabtrabaho ti liwliwayo no siaanuskayo a makibingay kadagiti sagsagaba a sagsagabaenmi met laeng.
7 efterdi vi vide, at ligesom I ere delagtige i Lidelserne, saaledes ere I det ogsaa i Trøsten.
Ken ti panagtalekmi kadakayo ket pudno. Ammomi a kas makibingbingaykayo met kadagiti panagsagaba, makibingbingaykayo met iti liwliwa.
8 Thi vi ville ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om den Trængsel, som kom over os i Asien, at vi bleve overvættes besværede, over Evne, saa at vi endog mistvivlede om Livet.
Ta saanmi a kayat nga agbalinkayo a nakuneng, kakabsat, maipapan kadagiti riribukmi idiay Asia. Naparigatkami a naan-anay a nalablabes pay ngem iti kabaelanmi, iti kasta unay a saanmi payen a ninamnama ti agtultuloy nga agbiag.
9 Ja, selv have vi hos os selv faaet det Svar: „Døden‟, for at vi ikke skulde forlade os paa os selv, men paa Gud, som oprejser de døde,
Pudno, naikeddeng kadakami ti pannakatay. Ngem naaramid dayta tapno saankami nga agtalek iti bagbagimi, ngem ketdi, iti Dios, a mangpapaungar kadagiti natay.
10 han, som friede os ud af saa stor en Dødsfare og vil fri os, til hvem vi have sat vort Haab, at han ogsaa fremdeles vil fri os,
Inispalnakami manipud iti makapatay a peggad ket ispalennakaminto manen. Inkabilmi ti panagtalekmi kenkuana nga isalakannakaminto manen.
11 idet ogsaa I komme os til Hjælp med Bøn for os, for at der fra mange Munde maa blive rigeligt takket for os, for den Naade, som er bevist os.
Aramidenna daytoy kas tultulongandakami met babaen iti kararagyo. Kalpasanna, adunto ti agyaman iti biangmi para kadagiti naparabur a pabor a naited kadakami babaen kadagiti kararag dagiti adu a tattao.
12 Thi dette er vor Ros, vor Samvittigheds Vidnesbyrd, at i Guds Hellighed og Renhed, ikke i kødelig Visdom, men i Guds Naade have vi færdedes i Verden, men mest hos eder.
Ipagpannakkelmi daytoy: ti pammaneknek ti konsensiami. Ta nagbiagkami ditoy lubong babaen iti nasin-aw a gandat ken ti kinapudno iti Dios. Inaramidmi daytoy a nangnangruna kadakayo, ken saan a babaen iti nainlubongan a kinasirib, ngem ketdi, babaen iti parabur ti Dios.
13 Thi vi skrive eder ikke andet til end det, som I læse eller ogsaa erkende; men jeg haaber, at I indtil Enden skulle erkende,
Saankami nga agsursurat kadakayo iti aniaman a banag a saanyo a mabasa wenno maawatan. Agtalekak
14 ligesom I ogsaa til Dels have erkendt om os, at vi ere eders Ros, ligesom I ere vor, paa den Herres Jesu Dag.
a maawatandakamin bassit. Ken agtalekak nga iti aldaw ni Apotayo a Jesus, dakaminto ti pakaigapuan ti panagpannakkelyo, a kas dakayo met kadakami.
15 Og i Tillid hertil havde jeg i Sinde at komme først til eder, for at I skulde faa Naade to Gange,
Gapu ta natalgedak maipapan iti daytoy, kayatko ti umay kadakayo nga umuna, tapno maawatyo ti pagimbagan ti mamindua a pannakasarungkar.
16 og om ad eder at drage til Makedonien og atter fra Makedonien at komme til eder og blive befordret videre af eder til Judæa.
Pangpanggepek a sarungkarankayo iti dalanko a mapan idiay Macedonia. Kalpasanna, kayatkayo manen a sarungkaran inton agsubliak nga aggapu idiay Macedonia, ket kalpasanna matulungandak a mapan idiay Judea.
17 Naar jeg nu havde dette i Sinde, mon jeg da saa handlede i Letsindighed? Eller hvad jeg beslutter, beslutter jeg det efter Kødet, for at der hos mig skal være Ja, Ja og Nej, Nej?
Idi agpanpanunotak iti kastoy a wagas, agduaduaak kadi? Pangpanggepek kadi dagiti banbanag segun iti pangrukodan iti tao, tapno ibagak a “Wen, Wen” ken “Saan, Saan” iti agpada a tiempo?
18 Saa sandt Gud er trofast, er vor Tale til eder ikke Ja og Nej.
Ngem kas napudno ti Dios, saantayo nga agpada nga ibaga ti “Wen” ken “Saan.”
19 Thi Guds Søn, Kristus Jesus, som blev prædiket iblandt eder ved os, ved mig og Silvanus og Timotheus, han blev ikke Ja og Nej, men Ja er vorden i ham.
Ta ti Anak ti Dios, a ni Jesu-Cristo, nga inwaragawagmi kada Silvano ken Timoteo kadakayo ket saan a “Wen” ken “Saan.” Ngem ketdi kanayon isuna a “Wen”.
20 Thi saa mange som Guds Forjættelser ere, i ham have de deres Ja; derfor faa de ogsaa ved ham deres Amen, Gud til Ære ved os.
Ta amin a karkari ti Dios ket “Wen” kenkuana. Kasta met a babaen kenkuana ket ibagatayo ti “Amen” iti dayag ti Dios.
21 Men den, som holder os med eder fast til Kristus og salvede os, er Gud,
Ita, patpatalgedennakami ti Dios kadakayo kenni Cristo ken dinutokannakami.
22 som ogsaa beseglede os og gav os Aandens Pant i vore Hjerter.
Inkabilna ti seliona kadakami ken intedna ti espirituna kadagiti pusomi a kas pammatalged iti itednanto kadakami.
23 Men jeg kalder Gud til Vidne over min Sjæl paa, at det var for at skaane eder, at jeg ikke igen kom til Korinth.
Ngem ketdi, awagak ti Dios a mangpaneknek kaniak a ti rason a saanak nga immay dita Corinto ket tapno mailisikayo.
24 Ikke at vi ere Herrer over eders Tro, men vi ere Medarbejdere paa eders Glæde; thi i Troen staa I.
Daytoy ket saan a gapu ta padpadasenmi a tenglen ti pammatiyo. Ngem ketdi, makipagtrabtrabahokami kadakayo maipaay iti rag-oyo, kas agtaktakderkayo iti pammatiyo.

< 2 Korinterne 1 >