< 1 Tessalonikerne 2 >

1 I vide jo selv, Brødre! at vor Indgang hos eder ikke har været forgæves;
Biyi ni tu-mbi bi toh, mmri vayi, ndi ye mbu ni yi ana he megen na.
2 men skønt vi, som I vide, forud havde lidt og vare blevne mishandlede i Filippi, fik vi Frimodighed i vor Gud til at tale Guds Evangelium til eder under megen Kamp.
Bi toh ndi ni logon mu ki tie ya ni tie shan kpukpo meh ni-gbuh Filipi. Ki krï mgbamgba nitu Irji mbu ni hla ni yiwu tre Irji'a nimi zren mbu'a.
3 Thi vor Prædiken skyldes ikke Bedrag, ej heller Urenhed og er ikke forbunden med Svig;
Ikpa tie ndu mbu-a ana rji ni nkoh memme na, ndana rji ni irji-u kpa na, nda na rji ni nkoh iche na.
4 men ligesom vi af Gud ere fundne værdige til at faa Evangeliet betroet, saaledes tale vi, ikke for at behage Mennesker, men Gud, som prøver vore Hjerter.
Naki, Irji kpa nyeme ndi dun kita mba ki nji tre Ma-a, u ki vu'u tre. Kina tre'u dun ki kusi dri-ndji na, ama don ki kpa dri Irji kusi. Ahi wawuyi a toh mi dri mbu.
5 Thi vor Færd var hverken nogen Sinde med smigrende Tale — som I vide — ej heller var den et Skalkeskjul for Havesyge — Gud er Vidne;
Kita kina vú tre bla ndi dun ki kpa suron ba ndji kusi na, na wa bi toh-a, kina tie dun ki kpa kpe wa ana umbu na, u Irji si ya mi dri mbu.
6 ikke heller søgte vi Ære af Mennesker, hverken af eder eller af andre, skønt vi som Kristi Apostle nok kunde have været eder til Byrde.
U kita kina wa kpa ninkon rji ni ba ndji na, ko rji ni yi ko rji ni bari nkan na. Kita kina fe inton na bi tie ndu Kristi na.
7 Men vi færdedes med Mildhed iblandt eder. Som naar en Moder ammer sine egne Børn,
Kita ki si hu yi srensren me ni mi mbi na-iyi ni ywre mmri bi nne ma dun kpa suron mba kusi.
8 saaledes fandt vi, af inderlig Kærlighed til eder, en Glæde i at dele med eder ikke alene Guds Evangelium, men ogsaa vort eget Liv, fordi I vare blevne os elskelige.
Ni nkoh kii, ki ka suron mbu yo ni yi. Ki kpa nyeme dun ki kpa ga ni yi ana tre Irji megen na hra ni mi dri mbu. U ki nji yi mgbamgba me nimi suron mbu.
9 I erindre jo, Brødre! vor Møje og Anstrengelse; arbejdende Nat og Dag, for ikke at være nogen af eder til Byrde, prædikede vi Guds Evangelium for eder.
Bi kpa ri-mre, mri vayi, indu wa ki tie'a. Ni chu mba ni-rji kina kuson na ndi si ta tie ndu don dun yi ni ka suron ko iri-mbi kusi na. Ni nton u gon, wa kisi bla tre Irji ni yiwu.
10 I ere Vidner, og Gud, hvor fromt og retfærdigt og ulasteligt vi færdedes iblandt eder, som tro;
Biyi bi toh ni shishi mbi, u Irji ngame, wa ki sòn bi, ni nji tre Irji, ni na tie memme na, ni vu tu mbu nji ni yi bi wa bi kpa tre Irji'a.
11 ligesom I vide, hvorledes vi formanede og opmuntrede hver enkelt af eder som en Fader sine Børn
Ahe naki bi yi me bi toh na wa ki si tie ni konha mbi na wa itie ni si tie ni mrli ma,
12 og besvore eder, at I skulde vandre Gud værdigt, ham, som kaldte eder til sit Rige og sin Herlighed.
ki si bre yi ndi si nno yi tre-u sen ngble ndi si me yi dun yi zren bi ni Irji, Wawu mba yo yi rii nimi koh ma ni shulu.
13 Og derfor takke ogsaa vi Gud uafladelig, fordi, da I modtoge Guds Ord, som I hørte af os, toge I ikke imod det som Menneskers Ord, men som Guds Ord (hvad det sandelig er), hvilket ogsaa viser sig virksomt i eder, som tro.
Nitu wa yi, kita ngame kisi ngiri ni Irji chachu. U ni nton wa bi kpa rji nita itre Irji wa-ndi bi kpa wo, bi na kpa'u tie na'a tre indji na. U, bi kpa'u nji na wa ahe, itre Irji'a. Ahi tre'a si tie-ndu ngame nimi mbi biwa bi kpa tre'a.
14 Thi I, Brødre! ere blevne Efterfølgere af Guds Menigheder i Judæa i Kristus Jesus, efterdi ogsaa I have lidt det samme af eders egne Stammefrænder, som de have lidt af Jøderne,
U biyi, mri vayi, bi tie na kisi tie ni tre Irji ni Judiya ni Kristi Yesu. Bi tie ya na bi tie ndu Irji ni wo ndji gbu mbi, na wa ba tie ni yiwu ni gbu Yahudawa-a.
15 der baade ihjelsloge den Herre Jesus og Profeterne og udjoge os og ikke behage Gud og staa alle Mennesker imod,
Ahi ba Yahudawa-a ba Bachi Yesu ni bi tie ndu Irji. Ahi ba Yahudawa-a ba zu ta rju. Ba na kpa suron Irji kusi na. Naki ba kpa nfu ni konha.
16 idet de forhindre os i at tale til Hedningerne til deres Frelse, for til enhver Tid at fylde deres Synders Maal; men Vreden er kommen over dem fuldtud.
Ba zu ta dun ta na tre ni bi wa ba na toh Irji na. Ba si tie naki don dun ba ka lla tre mba kari. Ni kle'a infu Irji ni grji ni tumba.
17 Men vi, Brødre! som en stakket Tid have været skilte fra eder i det ydre, ikke i Hjertet, vi have gjort os des mere Flid for at faa eders Ansigt at se, under megen Længsel,
Mri ya ba kpa ta ga tie nkah, ni ntoh fieme, ni kpa ana ni dri na. Ki yo suron ndi si wa ndu ki toh shishi mbi.
18 efterdi vi have haft i Sinde at komme til eder, jeg, Paulus, baade een og to Gange, og Satan har hindret os deri.
Ki wa ndu ki ndi ye niyi, ime, Bulus, nkpu ri u ngari, u brji zu ta.
19 Thi hvem er vort Haab eller vor Glæde eller vor Hæderskrans, naar ikke ogsaa I ere det for vor Herre Jesus Kristus i hans Tilkommelse?
U yo suron mbu hi nge ni ko shishi, ko ngiri mbu, ko wru wo san mbu ni shishi Bachi mbu Yesu ni wa a kma ye'a? Ndi a biyi yi ni mbru ndji?
20 I ere jo vor Ære og Glæde.
U biyi yi bi nzuh nde mbu ni ngiri mbu.

< 1 Tessalonikerne 2 >