< Højsangen 1 >
1 Højsangen, som er af Salomo.
Kantik A Kantik Yo, ki ekri pa Salomon.
2 Han kysse mig med Kys af sin Mund; thi din Kærlighed er bedre end Vin.
Kite l bo m ak bo bouch li! Paske lanmou ou bon pase diven.
3 Dine Salver ere gode at lugte, dit Navn er som en Salve, der udgydes; derfor elske unge Piger dig.
Lwil pafen ou yo santi bon. Non ou menm se tankou lwil kap vide; se pou sa ke tout vyèj yo renmen ou konsa.
4 Drag mig! efter dig ville vi løbe; Kongen førte mig ind i sine inderste Kamre; vi ville fryde os og glæde os i dig, vi ville prise din Kærlighed mere end Vin; de oprigtige elske dig.
Rale m dèyè ou e annou kouri ansanm! Wa a mennen m nan chanm li yo. Lòt Yo “Nou va rejwi nan ou e fè kè kontan; nou va leve lanmou ou wo plis pase diven. Jenn Fi a Ak bon rezon, yo renmen ou konsa.”
5 Jeg er sort, dog yndig, I Jerusalems Døtre! som Kedars Pauluner, som Salomos Telte.
Mwen menm, mwen nwa; men mwen byen bèl, O fi a Jérusalem yo, tankou tant Kédar yo, tankou rido a Salomon yo.
6 Ser ikke paa mig, at jeg er sort; thi Solen har brændt mig; min Moders Sønner ere blevne vrede paa mig, de have sat mig til Vingaardenes Vogterinde; min Vingaard, som jeg havde, har jeg ikke bevogtet.
Pa gade mwen konsa akoz mwen nwa; solèy la brile m konsa. Fis a manman m yo te byen fache avè m; Yo te fè m gadyen chan rezen yo. Men pwòp jaden pa m nan vin neglije.
7 Giv mig til Kende, du, hvem min Sjæl elsker! hvor du vogter, hvor du lader Hjorden ligge om Middagen, at jeg ikke skal være som en Kvinde, der gaar tilhyllet ved dine Medbrødres Hjorde.
Pale mwen, ou menm nan ke nanm mwen tèlman renmen; ki kote ou fè patiraj twoupo ou a? Ki kote ou konn fè l kouche a midi? Paske poukisa mwen ta tankou yon moun ki vwale figi li nan kote twoupo zanmi ou yo?
8 Dersom du ikke ved det, du dejligste iblandt Kvinderne! da gak ud i Faarenes Spor, og vogt dine Kid ved Hyrdernes Boliger!
Si ou menm, ou pa konnen, O pi bèl pami tout fanm yo; janbe swiv wout twoupo a, e fè patiraj pou jenn kabrit ou yo akote tant bèje ou yo.
9 Ved Hestene for Faraos Vogn ligner jeg dig, min Veninde!
Pou mwen, cheri mwen an, ou tankou pi bèl poulich pami sa kap rale cha Farawon an.
10 Dine Kinder ere yndige under Kæderne og din Hals under Perlesnorene.
Bò figi ou byen bèl ak zanno, kou ou ak bèl kolye.
11 Vi ville gøre dig Guldkæder med Sølvprikker.
Nou va fè pou ou dekorasyon an lò anbeli ak pwent an ajan tou won.
12 Saa længe Kongen var i sin Kreds, gav min Nardus sin Lugt.
Pandan wa a te sou tab li, pafen mwen te rive kote l ak bèl odè.
13 Min elskede er mig en Myrrakugle, som forbliver imellem mine Bryster.
Sila ke m renmen an se yon pòch pafen; fèy bazilik ki pase tout nwit lan antre tete mwen.
14 Min elskede er mig en Koferdrue, i Vingaardene, udi En-Gedi.
Cheri mwen an se yon grap flè jasmen byen plase nan chan rezen En-Guédi yo.
15 Se, du, min Veninde! er dejlig; se, du er dejlig, dine Øjne ere Duer.
“Tèlman ou bèl, cheri mwen an; tèlman ou bèl! Zye ou tankou toutrèl yo.”
16 Se, du, min elskede! er yndig, ja yndig, ja, vort Leje er grønt.
Gade jan ou bèl e byen agreyab, cheri mwen an; anverite, se zèb vèt kap fè kabann nou.
17 Vore Huses Bjælker ere Cedre, vort Loft er Cypresser.
Pilye kay nou se bwa sèd e travès yo se bwa pen.