< Romerne 7 >
1 Eller vide I ikke, Brødre! (thi jeg taler til saadanne, som kende Loven) at Loven hersker over Mennesket, saa lang Tid han lever?
Nga joonte loong, ngah ih baat rumha jengkhaap ah sen ih esamjat jaatjaat ete, tumeah sen ih Hootthe tiit ah ejat ehan. Hootthe ih mina ah ethingtong pootdoh luulu pan ah.
2 Den gifte Kvinde er jo ved Loven bunden til sin Mand, medens han lever; men naar Manden dør, er hun løst fra Mandens Lov.
Jengthaak ih, minuh nookcho ah, heh sawah ething mathan ih tong ah erah pootdoh ba song ah; enoothong heh sawah ah ti ano ba, minuh ah hootthe jun ih heh sawah damdi songta dowa ah sakchaak ih hoon ah.
3 Derfor skal hun kaldes en Horkvinde, om hun bliver en anden Mands, medens Manden lever; men naar Manden dør, er hun fri fra den Lov, saa at hun ikke er en Horkvinde, om hun bliver en anden Mands.
Lah angka bah, heh sawah ething tokdoh wahoh damdoh mok chosong abah, erah nuh asuh Hootthe jun ih roomjup matkapte et li ah; enoothong heh sawah ah ti abah, heh ah sakchaak ih hoon ah eno wahoh damdoh we chosong abah roomjup mat ah takah jeeka.
4 Altsaa ere ogsaa I, mine Brødre! gjorte døde for Loven ved Kristi Legeme, for at I skulle blive en andens, hans, som blev oprejst fra de døde, for at vi skulle bære Frugt for Gud.
Nga joonte loong, sen doh uh emamah angla, maatok doh Hootthe ah je ah, sen loong nep uh etek ejih ang an, tumeah sen ah Kristo hepuh hesak ni esiit; eno amadi sen ah tek nawa ngaakthingte wah heh raangtaan ih hoon lan, Rangte mootkaat adoh seng loong chap suh ah.
5 Thi da vi vare i Kødet, vare de syndige Lidenskaber, som vaktes ved Loven, virksomme i vore Lemmer til at bære Frugt for Døden.
Tumeah seng hansi tenthun jun ih tongsongti adi, seng sak nawa rangdah tenthun loong ah Hootthe ih boot jatthuk ha, eno seng moti loong ah thoontang etek nah thoon ah.
6 Men nu ere vi løste fra Loven, idet vi ere bortdøde fra det, hvori vi holdtes nede, saa at vi tjene i Aandens nye Væsen og ikke i Bogstavens gamle Væsen.
Enoothong amadi bah, seng ah Hootthe nawa epui eti, tumeah seng phaatak ni sak tahe ah etek nawa ih jenti. Seng loong ehak Hootthe raangthiinta jun ih takah moke, erah nang ih bah ena Chiiala lam ih moh ih.
7 Hvad skulle vi da sige? er Loven Synd? Det være langt fra! Men jeg kendte ikke Synden uden ved Loven; thi jeg kendte jo ikke Begæringen, hvis ikke Loven sagde: „Du maa ikke begære.”
Erah ang abah ah, rangdah ah Hootthe ni ejen li tam et ih? Tami liike! Erah nang ih bah rangdah ah tumjih ah ih Hootthe ih thong jatthuk halang. Hootthe ih, “Mih hukkhaak suh nak lungwaang uh,” ih lamok baatta bah, erah likhiik tenthun ah lajat thang ih moktong thengtang.
8 Men da Synden fik Anledning, virkede den ved Budet al Begæring i mig; thi uden Lov er Synden død.
Erah jengdang thoih ba rangdah rah ih jat ano nga ten ni jaatrep nyamnyook tenthun ah hukdong thukla. Hootthe ah lah angta bah, rangdah abah tekmang.
9 Og jeg levede engang uden Lov, men da Budet kom, levede Synden op;
Ngah teeteewah uh ehak di Hootthe muh ih tongtang; enoothong jengdang ah dong haano, rangdah ah dongthingta,
10 men jeg døde, og Budet, som var til Liv, det fandtes at blive mig til Død;
eno ngah ah tekmang ih dongjat tang. Eno marah jengdang ih ngah suh roidong kotjih angta rah ih, etek ah jatthuk tahang.
11 thi idet Synden fik Anledning, forførte den mig ved Budet og dræbte mig ved det.
Rangdah rah ih lampo ah choh ano, nyia jengdang jun ih mokwaan hangno tek haat tahang.
12 Altsaa er Loven vel hellig, og Budet helligt og retfærdigt og godt.
Erah ang abah, Hootthe nyi jengdang ah esa, kateng, nyia ese nep.
13 Blev da det gode mig til Død? Det være langt fra! Men Synden blev det, for at den skulde vise sig som Synd, idet den ved det gode virkede Død for mig, for at Synden ved Budet skulde blive overvættes syndig.
Enoothong marah ese rah ih tekthuk halang ih liijih tama? Emah tah angka! Erah reete ah Rangdah angta; jengdang ah maak ano rangdah ih tekthuk tahang, tumthoi ah liidi rangdah ah rangdah jaatjaat ih noisok suh ah. Erah raang ih rangdah ah echoojih ehan han ih hoonla ih jengdang nawa ih noisok hali.
14 Thi vi vide, at Loven er aandelig; men jeg er kødelig, solgt under Synden.
Seng ih jat ehi Hootthe ah moong achaang; enoothong ngah hansi mina, rangdah suh heh dah ang raangtaan ih sang tahang rah.
15 Thi jeg forstaar ikke, hvad jeg udfører; thi ikke det, som jeg vil, øver jeg, men hvad jeg hader, det gør jeg.
Ngah ih nga tumjaat reeraanglang rah tasamjat kang; erah thoidi ngah marah reejih angta rah lareethang ih; marah ngah ih chiik hang erah ah reelang.
16 Men naar jeg gør det, jeg ikke vil, saa samstemmer jeg med Loven i, at den er god.
Ngah lareejih ah reekang no Hootthe ah epun ju angka ih thang hang.
17 Men nu er det ikke mere mig, som udfører det, men Synden, som bor i mig.
Erah thoidi marah ngah ethih reelang erah ngah tareekang; nga sak ni tongte rangdah rah ih reethuk halang.
18 Thi jeg ved, at i mig, det vil sige i mit Kød, bor der ikke godt; thi Villien har jeg vel, men at udføre det gode formaar jeg ikke;
Ngah ih jat ehang— nga hansi dang ajang adi ese ah taroong tong ra. Nga ese reethung taat angang bah uh, erah ah ngah tajen reekang.
19 thi det gode, som jeg vil, det gør jeg ikke; men det onde, som jeg ikke vil, det øver jeg.
Eseejih re suh ngah taat nooktang ah tareekang; erah nang ih bah marah ethih re suh lataat nooktang ah reelang.
20 Dersom jeg da gør det, som jeg ikke vil, saa er det ikke mere mig, der udfører det, men Synden, som bor i mig.
Ngah marah lareejih ah mok re ang bah; erah langla nga teewah tareekang nga sak ni tongla rangdah rah ih reethuk halang.
21 Saa finder jeg da den Lov for mig, som vil gøre det gode, at det onde ligger mig for Haanden.
Eno arah hootthe ah nga roidong di moh ruh ela: mabah ngah ih ese reeraang ah taatthun koleh ethih ah reejih ih hoonla.
22 Thi jeg glæder mig ved Guds Lov efter det indvortes Menneske;
Nga chiiala ah Rangte Hootthe asuh rapne ih roonla.
23 men jeg ser en anden Lov i mine Lemmer, som strider imod mit Sinds Lov og tager mig fangen under Syndens Lov, som er i mine Lemmer.
Enoothong ngaapuh ngaasak ni Hootthe jaat hoh moh arah japtup hang marah ngaathung ngaatak ni thunhang adi daan muila ra ah. Erah ih ngaapuh ngaasak ah rangdah hootthe phaatak adi tangsak halang.
24 Jeg elendige Menneske! hvem skal fri mig fra dette Dødens Legeme?
Ngah ah tumthan thungjoong theng ah! Arah puh asak ah ih tek lam nah siit hang adoh o ih jen panghang?
25 Gud ske Tak ved Jesus Kristus, vor Herre! Altsaa: jeg selv tjener med Sindet Guds Lov, men med Kødet Syndens Lov.
Rangte suh lakookmi liihang, Teesu Jisu Kristo jun ih arah reekot thoi ah! Erah thoidi, ngah di amangla: nga teewah ih Rangte hootthe ah ngaathung ngaatak jun ih jen moh ang, rangdah hootthe abah nga hansi puh asak nawa ih moh ah.