< Romerne 7 >

1 Eller vide I ikke, Brødre! (thi jeg taler til saadanne, som kende Loven) at Loven hersker over Mennesket, saa lang Tid han lever?
Tieshuwotso! han danatsteya? Tkeewir nemo dants ashuwotsshe, nemo ashaatse alo b́ detset asho kashon b́befetso s'uziye.
2 Den gifte Kvinde er jo ved Loven bunden til sin Mand, medens han lever; men naar Manden dør, er hun løst fra Mandens Lov.
Aab s'iilere mááts amts máátsu b́kenih kashon b́befetsosh bínton nemon tipekiye, bkenih b́k'iriyalmó btipets nemotse s'aynat keshraniye.
3 Derfor skal hun kaldes en Horkvinde, om hun bliver en anden Mands, medens Manden lever; men naar Manden dør, er hun fri fra den Lov, saa at hun ikke er en Horkvinde, om hun bliver en anden Mands.
Mansh bkenih kashon b́befere k'osh kenihosh máátso bi amal widetsuniye bish eteti. Bkenih b́k'iryalmó bínton btipets nemotse nas'o keshetuwane, k'osh kenihosh máátso biamalor widetsuni eteeratse.
4 Altsaa ere ogsaa I, mine Brødre! gjorte døde for Loven ved Kristi Legeme, for at I skulle blive en andens, hans, som blev oprejst fra de døde, for at vi skulle bære Frugt for Gud.
Ti eshuwotso! it keewonuwere hank'oyiye, it Krstos atsi kaywotsi it wottsotse k'iron k'alewok'o k'alewon nematse k'alerte, mansh Ik'i finon shuwo noshuwitwok'o k'osho k'irotse tuutsosh b́ jirwotsi woterte.
5 Thi da vi vare i Kødet, vare de syndige Lidenskaber, som vaktes ved Loven, virksomme i vore Lemmer til at bære Frugt for Døden.
Meets shunon ananat noteshor nemon tuwiru morri tewuno k'irosh shuwo noshuwish noatsi kayutsitse finefe b́teshi.
6 Men nu ere vi løste fra Loven, idet vi ere bortdøde fra det, hvori vi holdtes nede, saa at vi tjene i Aandens nye Væsen og ikke i Bogstavens gamle Væsen.
Andmó noon tipdek' teshts nemo k'iron galetsok'o no'atse b́ galetsotse nemi tipotse keshrone, mansh haniyere oki bísh nofinit handr shayiri jishona bako shin guut'etsnat wotts nemi jishonaliye.
7 Hvad skulle vi da sige? er Loven Synd? Det være langt fra! Men jeg kendte ikke Synden uden ved Loven; thi jeg kendte jo ikke Begæringen, hvis ikke Loven sagde: „Du maa ikke begære.‟
Eshe eebi no eteti? Nemo b́tookon morreya? woteratse! ernmó morro eeg b́ wotok'o nodanish woshtso nemoniye. Nemo «Tewunk'aye» eto b́k'azik'e tewuno eeg b́wotok'o danawuk'e b́teshi.
8 Men da Synden fik Anledning, virkede den ved Budet al Begæring i mig; thi uden Lov er Synden død.
Morro nemoke waats tzaziyon gowo daatsdek't jam naari tewuno ti'atsotse b́tuwitwok'o b́woshi. Nemo bíalink'ermó morro k'irke.
9 Og jeg levede engang uden Lov, men da Budet kom, levede Synden op;
Shinon nemo bí aalor taa kashone tbeefoni, nemi tzaziyo b́ watsok'onmó taa tk'irre morro kasho b́daatsi.
10 men jeg døde, og Budet, som var til Liv, det fandtes at blive mig til Død;
Kashosh imetso nemi tzaziyo tiats k'iro b́doy.
11 thi idet Synden fik Anledning, forførte den mig ved Budet og dræbte mig ved det.
Morro nemi tzaziyo weeb woshdk't taan b́ ant'elci, tzaziyanatse tuutsonowere taan b́úd'i.
12 Altsaa er Loven vel hellig, og Budet helligt og retfærdigt og godt.
Mansh nemo S'ayine, tzaziyonuwere S'ayinona, k'ááwonat sheenge.
13 Blev da det gode mig til Død? Det være langt fra! Men Synden blev det, for at den skulde vise sig som Synd, idet den ved det gode virkede Død for mig, for at Synden ved Budet skulde blive overvættes syndig.
Bére sheeng wotts keewan tiats k'iro dek'waare eteya? Iya'a! ernmó morro, morr wotar b́be'etuwok'o sheeng keewatse tuutson k'iro tiats dek'b́weyi, mansha morro tzaziyatse tuutson iki bog morretso b́woti.
14 Thi vi vide, at Loven er aandelig; men jeg er kødelig, solgt under Synden.
Nemo shayiri weero b́wottsok'o danfone. Taamó morri guutso wotosh kemeets meetsik taane.
15 Thi jeg forstaar ikke, hvad jeg udfører; thi ikke det, som jeg vil, øver jeg, men hvad jeg hader, det gør jeg.
Taa t k'aliruwo danatse, t shunts keewo k'alo k'azat tshit'ts keewo k'alirwe.
16 Men naar jeg gør det, jeg ikke vil, saa samstemmer jeg med Loven i, at den er god.
Eshe taa t k'alir tshunaaw keewoni wotiyal nemo sheeng b́wottsok'o gawituwe.
17 Men nu er det ikke mere mig, som udfører det, men Synden, som bor i mig.
K'alo tgeeraw keewo k'aliruwo tiatsotse fa'a morroni bako taanaliye.
18 Thi jeg ved, at i mig, det vil sige i mit Kød, bor der ikke godt; thi Villien har jeg vel, men at udføre det gode formaar jeg ikke;
Tigitsotse wee tmeets doyotse eegor sheeng keewo k'alosh falaatsetsee.
19 thi det gode, som jeg vil, det gør jeg ikke; men det onde, som jeg ikke vil, det øver jeg.
K'alosh tgeyiru sheeng keewo k'alratse, ernmó tgeerawu gond keewoniye tk'aliri.
20 Dersom jeg da gør det, som jeg ikke vil, saa er det ikke mere mig, der udfører det, men Synden, som bor i mig.
K'alosh t geerawu gond keewoni tk'aliri wotiyal han k'aliruwo tgitsotse fa'o morroni bako taanaliye etee.
21 Saa finder jeg da den Lov for mig, som vil gøre det gode, at det onde ligger mig for Haanden.
Eshe nemo finats b́jine bek'etuwe, sheeng keewo tgeefere gond keewo tik'altwok'o taan b́woshiri
22 Thi jeg glæder mig ved Guds Lov efter det indvortes Menneske;
Tgitsi atson Ik'i nemon geneúwituwe.
23 men jeg ser en anden Lov i mine Lemmer, som strider imod mit Sinds Lov og tager mig fangen under Syndens Lov, som er i mine Lemmer.
Wotowa eree nibots nemonton k'efefetst ti'atsotsi kayuwotsitse finiru morri nemosh tipetso taan woshiru k'osho azeewon taan jeep'iruwo ti atsi kayuwotsitse b́ beyok'o bek'iruwe.
24 Jeg elendige Menneske! hvem skal fri mig fra dette Dødens Legeme?
Aawuk'o woteraw ash taane! k'iritu tiatsanowere kone taan kashiti?
25 Gud ske Tak ved Jesus Kristus, vor Herre! Altsaa: jeg selv tjener med Sindet Guds Lov, men med Kødet Syndens Lov.
No doonz Iyesus Krstos weeron Ik'osh údo wotowe! Eshe taa tnibotse, Ik'i nemosh keewetso wotat t meets doyon morri nemosh keewetso wotere.

< Romerne 7 >