< Romerne 2 >
1 Derfor er du uden Undskyldning, o Menneske! hvem du end er, som dømmer; thi idet du dømmer den anden, fordømmer du dig selv; thi du, som dømmer, øver det samme.
Etu karone apuni khan logote bahana kori bole eku nai, O manu, kun dusra ke bisar kore, jitia apuni dusra ke bisar kore, titia apuni nijor logote thaka golti ke bhi bodnam kori ase. Kelemane apuni kunkhan bisar kore, thik utu khan nisena he kore.
2 Vi vide jo, at Guds Dom er, stemmende med Sandhed, over dem, som øve saadanne Ting.
Kintu Isor utu khan ke bisar kore jun khan eneka kaam khan kore aru amikhan jani ase Tai laga bisar to hosa ase.
3 Men du, o Menneske! som dømmer dem, der øve saadanne Ting, og selv gør dem, mener du dette, at du skal undfly Guds Dom?
Kintu bhabi sabi, apuni khan jun dusra ke bisar kore, utu golti khan nimite juntu apuni khan bhi kore. Tinehoile apnikhan Isor laga bisar pora bachibole paribo naki?
4 Eller foragter du hans Godheds og Taalmodigheds og Langmodigheds Rigdom og ved ikke, at Guds Godhed leder dig til Omvendelse?
Isor laga morom laga dhun juntu apuni khan uporte rakhi kene ase, aru Tai bisi dhorjo kori kene etiya tak saja nadiya karone, apnikhan eitu khan bisi chutu ase koi kene bhabi ase naki? Apuni khan najane naki, Tai laga morom to apuni khan ke mon ghurai lobole nimite ase koi kene?
5 Men efter din Haardhed og dit ubodfærdige Hjerte samler du dig selv Vrede paa Vredens og Guds retfærdige Doms Aabenbarelses Dag,
Kintu apuni khan bisi mon tan ase aru mon naghurai kene ase, etu nimite apuni khan nijor laga golti khan Isor laga khong laga din nimite joma kori ase. Aru utu dinte Isor laga hosa bisar sob manu khan ke dikhai dibo.
6 han, som vil betale enhver efter hans Gerninger:
Isor pora sob manu laga kaam hisab te taikhan ke dibo:
7 dem, som med Udholdenhed i god Gerning søge Ære og Hæder og Uforkrænkelighed, et evigt Liv; (aiōnios )
Jun manu khan bhal kaam korate dhorjo kori kene mohima aru sonman aru biya kaam kora laga jibon bisara nai, taikhan ke Isor pora anonto jibon dibo. (aiōnios )
8 men over dem, som søge deres eget og ikke lyde Sandheden, men adlyde Uretfærdigheden, skal der komme Vrede og Harme.
Kintu jun manu nijor nimite he bhabona kore aru hosa kotha namani kene adharmik phale he mani loi, taikhan karone Isor laga khong aru ghusa ahibo.
9 Trængsel og Angest over hvert Menneskes Sjæl, som øver det onde, baade en Jødes først og en Grækers;
Isor pora paap kora manu khan sob uporte dukh kosto anibo, poila Yehudi khan ke, aru etu pichete Yunani khan uporte bhi.
10 men Ære og Hæder og Fred over hver den, som gør det gode, baade en Jøde først og en Græker!
Kintu kun pora bhal kaam kori ase, taikhan nimite to mohima, sonman aru shanti thakibo poila Yehudi khan aru etu pichete Yehudi khan nimite bhi.
11 Thi der er ikke Persons Anseelse hos Gud.
Kelemane Isor to sobke eke sai.
12 Thi alle de, som have syndet uden Loven, de skulle ogsaa fortabes uden Loven; og alle de, som have syndet under Loven, de skulle dømmes ved Loven;
Kilekoile niyom najani kene kiman jon paap korise taikhan eneka he harai jabo aru kiman jon niyom janikena paap korise taikhan etu niyom hisab pora bisar koribo.
13 thi ikke Lovens Hørere ere retfærdige for Gud, men Lovens Gørere skulle retfærdiggøres —
Kilekoile niyom huna pora Isor age te dharmik nohoi, kintu niyom chola pora he taikhan dharmik hobo.
14 thi naar Hedninger, som ikke have Loven, af Naturen gøre, hvad Loven kræver, da ere disse, uden at have Loven, sig selv en Lov;
Kelemane jitia Porjati khan, kunkhan logot niyom nai, taikhan laga sobhab pora he niyom te ki koi ase etu korise koile, taikhan niyom nathakile bhi taikhan nijor he niyom ase.
15 de vise jo Lovens Gerning skreven i deres Hjerter, idet deres Samvittighed vidner med, og Tankerne indbyrdes anklage eller ogsaa forsvare hverandre —
Eneka sobhab thaka pora niyom te ki hukum dise etu taikhan laga monte likhi kene ase eneka dikhai ase. Taikhan laga nijor bhabona pora bhi etu thik ase eneka sakhi di ase, aru taikhan mon pora kitia ba galti diye aru kitia ba thik ase eneka koi.
16 paa den Dag, da Gud vil dømme Menneskenes skjulte Færd ifølge mit Evangelium ved Jesus Kristus.
Etu hobo utu dinte jitia Isor he manu khan laga lukai kene thaka sob bisar koribo, moi ki susamachar koi ase etu hisab pora hobo, Jisu Khrista dwara.
17 Men naar du kalder dig Jøde og forlader dig trygt paa Loven og roser dig af Gud
Kintu jodi apuni nijorke Yehudi mati ase aru niyom te asha kori ase aru Isor laga manu eneka mon dangor kori ase,
18 og kender hans Villie og værdsætter de forskellige Ting, idet du undervises af Loven,
aru Tai laga itcha jane aru ki bisi bhal ase etu ke mane kele koile apuni ke niyom pora bujhai dise;
19 og trøster dig til at være blindes Vejleder, et Lys for dem, som ere i Mørke,
aru apuni hosa bhi andha khan nimite nijor bhi ekjon cholawta ase eneka jane, nohoile andhera te thaka khan nimite puhor ase eneka jane,
20 uforstandiges Opdrager, umyndiges Lærer, idet du i Loven har Udtrykket for Erkendelsen og Sandheden, —
murkho khan nimite hikhok ase eneka jane, bacha khan laga hikhok ase eneka koi, aru apuni logote niyom to gyaan aru hosa ase koile,
21 du altsaa, som lærer andre, du lærer ikke dig selv! Du, som prædiker, at man ikke maa stjæle, du stjæler!
titia apuni kun dusra ke sikhai ase, apuni nijorke bhi nasikhai naki? Apuni kun chor kora laga bhirodh te prochar kore, apuni chor kore naki?
22 Du, som siger, at man ikke maa bedrive Hor, du bedriver Hor! Du, som føler Afsky for Afguderne, du øver Tempelran!
Apuni koi ase bebichar na koribi kintu apuni bebichar kori ase naki, apuni murti to ghin kori ase kintu mondoli pora chor kori ase naki?
23 Du, som roser dig af Loven, du vanærer Gud ved Overtrædelse af Loven!
Apuni kun pora niyom te phutani kori ase niyom to bhangai kene Isor ke sorom khilai ase naki?
24 Thi „for eders Skyld bespottes Guds Navn iblandt Hedningerne”, som der er skrevet.
Kelemane Shastro te eneka likhi kene ase, “Apnikhan nimite Porjati majote Isor laga naam to ninda kori ase.”
25 Thi vel gavner Omskærelse, om du holder Loven; men er du Lovens Overtræder, da er din Omskærelse bleven til Forhud.
Kelemane jodi apuni niyom thik pora manile, sunnot korate labh ase, kintu jodi apuni niyom to bhangai ase koile apuni sunnot nakora nisena he ase.
26 Dersom nu Forhuden holder Lovens Forskrifter, vil da ikke hans Forhud blive regnet som Omskærelse?
Jodi, ekjon manu sunnot kora nai kintu niyom te thaka sob manile tai asol te sunnot nakorilebi tai sunnot kora nisena nahobo naki?
27 Og naar den af Natur uomskaarne opfylder Loven, skal han dømme dig, som med Bogstav og Omskærelse er Lovens Overtræder.
Sunnot nakora khan kun niyom mani ase taikhan pora apuni khan kun sunnot korise aru niyom bhi paikene ase, kintu niyom bhangai ase, apuni khan ke ninda koribo naki? Etu eneka ase kelemane apuni khan logote likhi kene thaka niyom aru sunnot ase, hoilebi apuni khan niyom ke bhangai!
28 Thi ikke den er Jøde, som er det i det udvortes, ej heller er det Omskærelse, som sker i det udvortes, i Kød;
Etu pora tai ekjon to Yehudi nohoi jodi khali bahar te he tai Yehudi ase; aru khali dikha bole nimite gaw mangso te sunnot kora to thik nohoi.
29 men den, som indvortes er Jøde, og Hjertets Omskærelse i Aand, ikke i Bogstav — hans Ros er ikke af Mennesker, men af Gud.
Kintu asol Yehudi to kitab te likhi thaka niyom mani luwa etu ekla nohoi, kintu mon bhitor te sunnot hobo lage, Atma pora. Etu manu nimite stuti to manu pora nahibo, kintu Isor pora ahibo.