Salme 81
1 Til Sangmesteren; til Githith; af Asaf.
Per il Capo de’ musici. Sulla Ghittea. Salmo di Asaf. Cantate con gioia a Dio nostra forza; mandate grida di allegrezza all’Iddio di Giacobbe!
2 Synger med Fryd for Gud, vor Styrke, raaber med Glæde for Jakobs Gud!
Intonate un salmo e fate risonare il cembalo, l’arpa deliziosa, col saltèro.
3 Istemmer Lovsang, og giver Trommen, den liflige Harpe med Psalteren hid!
Sonate la tromba alla nuova luna, alla luna piena, al giorno della nostra festa.
4 Blæser i Trompeten ved Nymaane, ved Fuldmaane, til vor Højtidsdag!
Poiché questo è uno statuto per Israele, una legge dell’Iddio di Giacobbe.
5 Thi den er en Skik i Israel, en Lov for Jakobs Gud.
Egli lo stabilì come una testimonianza in Giuseppe, quando uscì contro il paese d’Egitto. Io udii allora il linguaggio di uno che m’era ignoto:
6 Den satte han til et Vidnesbyrd i Josef, der han drog ud imod Ægyptens Land; jeg hørte en Røst, som jeg ikke kendte:
O Israele, io sottrassi le tue spalle ai pesi, le tue mani han lasciato le corbe.
7 „Jeg tog Byrden bort fra hans Skuldre, hans Hænder bleve befriede fra Bærekurven.
Nella distretta gridasti a me ed io ti liberai; ti risposi nascosto in mezzo ai tuoni, ti provai alle acque di Meriba. (Sela)
8 Du paakaldte i Nøden, og jeg udfriede dig; jeg bønhørte dig fra Tordenskyens Skjul, jeg prøvede dig ved Meriba Vande. (Sela)
Ascolta, o popolo mio, ed io ti darò degli ammonimenti; o Israele, volessi tu pure ascoltarmi!
9 Hør, mit Folk! og jeg vil vidne imod dig; Israel! gid du vilde høre mig.
Non vi sia nel mezzo di te alcun dio straniero, e non adorare alcun dio forestiero:
10 Der skal ingen fremmed Gud være hos dig, og du skal ikke tilbede andre Folks Gud.
Io sono l’Eterno, l’Iddio tuo, che ti fece risalire dal paese d’Egitto; allarga la tua bocca, ed io l’empirò.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op fra Ægyptens Land; lad din Mund vidt op, og jeg vil fylde den.
Ma il mio popolo non ha ascoltato la mia voce, e Israele non mi ha ubbidito.
12 Men mit Folk hørte ikke min Røst, og Israel vilde ikke tjene mig.
Ond’io li abbandonai alla durezza del cuor loro, perché camminassero secondo i loro consigli.
13 Og jeg lod dem fare i deres Hjertes Stivhed; de vandrede efter deres egne Raad.
Oh se il mio popolo volesse ascoltarmi, se Israele volesse camminar nelle mie vie!
14 Gid mit Folk vilde høre mig! gid Israel vilde vandre paa mine Veje!
Tosto farei piegare i loro nemici, e rivolgerei la mia mano contro i loro avversari.
15 Da vilde jeg om et lidet ydmyge deres Fjender og vende min Haand imod deres Modstandere.
Quelli che odiano l’Eterno dovrebbero sottomettersi a lui, ma la loro durata sarebbe in perpetuo.
16 De, som hade Herren, skulde smigre for det, og deres Tid skulde vare evindelig. Og jeg skulde bespise det med den bedste Hvede, ja, jeg vilde mætte dig med Honning af en Klippe‟.
Io li nutrirei del fior di frumento, e li sazierei di miele stillante dalla roccia.
