< Salme 81 >

1 Til Sangmesteren; til Githith; af Asaf.
A karmesternek, a Gittitre. Ászáftól. Ujjongjatok Istennek, a mi erőnknek, riadozzatok Jákób Istenének!
2 Synger med Fryd for Gud, vor Styrke, raaber med Glæde for Jakobs Gud!
Hangoztassatok dalt és hallassatok dobot, kedves hárfát, lanttal együtt!
3 Istemmer Lovsang, og giver Trommen, den liflige Harpe med Psalteren hid!
Fújjátok újholdkor a harsonát, holdtöltekor, ünnepünk napjára.
4 Blæser i Trompeten ved Nymaane, ved Fuldmaane, til vor Højtidsdag!
Mert törvény az Izraél számára, rendelete Jákób Istenének;
5 Thi den er en Skik i Israel, en Lov for Jakobs Gud.
bizonyságul tette azt Józsefben, midőn kivonult Egyiptom országa ellen: Nyelvet, melyet nem ismerek, hallok.
6 Den satte han til et Vidnesbyrd i Josef, der han drog ud imod Ægyptens Land; jeg hørte en Røst, som jeg ikke kendte:
Elvontam a tehertől vállát, kezei megszabadultak a kosártól.
7 „Jeg tog Byrden bort fra hans Skuldre, hans Hænder bleve befriede fra Bærekurven.
A szorultságban hívtál és kiragadtalak, meghallgattalak a mennydörgés rejtekében, megvizsgáltalak a pörlekedés vizénél. Széla.
8 Du paakaldte i Nøden, og jeg udfriede dig; jeg bønhørte dig fra Tordenskyens Skjul, jeg prøvede dig ved Meriba Vande. (Sela)
Halljad népem, hadd intselek téged, Izraél, bár hallgatnál rám.
9 Hør, mit Folk! og jeg vil vidne imod dig; Israel! gid du vilde høre mig.
Ne legyen közted idegen isten, s ne borulj le idegen nép istene előtt.
10 Der skal ingen fremmed Gud være hos dig, og du skal ikke tilbede andre Folks Gud.
Én vagyok az Örökkévaló, a te Istened, aki felhoztalak téged Egyiptom országából: tágra nyisd szájad, megtöltöm azt.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op fra Ægyptens Land; lad din Mund vidt op, og jeg vil fylde den.
De népem nem hallgatott szavamra, s Izraél nem engedett nekem.
12 Men mit Folk hørte ikke min Røst, og Israel vilde ikke tjene mig.
Magukra bocsátottam tehát szívük makacságában, járjanak saját tanácsaik szerint.
13 Og jeg lod dem fare i deres Hjertes Stivhed; de vandrede efter deres egne Raad.
Vajha népem hallgatna reám, Izraél utaim szerint járna:
14 Gid mit Folk vilde høre mig! gid Israel vilde vandre paa mine Veje!
rövidesen megaláznám ellenségeiket, s szorongatóikra fordítanám kezemet;
15 Da vilde jeg om et lidet ydmyge deres Fjender og vende min Haand imod deres Modstandere.
az Örökkévaló gyűlölői hízelegnének neki s örökké tartana az idejük.
16 De, som hade Herren, skulde smigre for det, og deres Tid skulde vare evindelig. Og jeg skulde bespise det med den bedste Hvede, ja, jeg vilde mætte dig med Honning af en Klippe”.
Ennie adott búza zsiradékából, és sziklából jóllakattalak mézzel.

< Salme 81 >