Salme 81
1 Til Sangmesteren; til Githith; af Asaf.
To the Overseer. — 'On the Gittith.' By Asaph. Cry aloud to God our strength, Shout to the God of Jacob.
2 Synger med Fryd for Gud, vor Styrke, raaber med Glæde for Jakobs Gud!
Lift up a song, and give out a timbrel, A pleasant harp with psaltery.
3 Istemmer Lovsang, og giver Trommen, den liflige Harpe med Psalteren hid!
Blow in the month a trumpet, In the new moon, at the day of our festival,
4 Blæser i Trompeten ved Nymaane, ved Fuldmaane, til vor Højtidsdag!
For a statute to Israel it [is], An ordinance of the God of Jacob.
5 Thi den er en Skik i Israel, en Lov for Jakobs Gud.
A testimony on Joseph He hath placed it, In his going forth over the land of Egypt. A lip, I have not known — I hear.
6 Den satte han til et Vidnesbyrd i Josef, der han drog ud imod Ægyptens Land; jeg hørte en Røst, som jeg ikke kendte:
From the burden his shoulder I turned aside, His hands from the basket pass over.
7 „Jeg tog Byrden bort fra hans Skuldre, hans Hænder bleve befriede fra Bærekurven.
In distress thou hast called and I deliver thee, I answer thee in the secret place of thunder, I try thee by the waters of Meribah. (Selah)
8 Du paakaldte i Nøden, og jeg udfriede dig; jeg bønhørte dig fra Tordenskyens Skjul, jeg prøvede dig ved Meriba Vande. (Sela)
Hear, O My people, and I testify to thee, O Israel, if thou dost hearken to me:
9 Hør, mit Folk! og jeg vil vidne imod dig; Israel! gid du vilde høre mig.
There is not in thee a strange god, And thou bowest not thyself to a strange god.
10 Der skal ingen fremmed Gud være hos dig, og du skal ikke tilbede andre Folks Gud.
I [am] Jehovah thy God, Who bringeth thee up out of the land of Egypt. Enlarge thy mouth, and I fill it.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op fra Ægyptens Land; lad din Mund vidt op, og jeg vil fylde den.
But, My people hearkened not to My voice, And Israel hath not consented to Me.
12 Men mit Folk hørte ikke min Røst, og Israel vilde ikke tjene mig.
And I send them away in the enmity of their heart, They walk in their own counsels.
13 Og jeg lod dem fare i deres Hjertes Stivhed; de vandrede efter deres egne Raad.
O that My people were hearkening to Me, Israel in My ways would walk.
14 Gid mit Folk vilde høre mig! gid Israel vilde vandre paa mine Veje!
As a little thing their enemies I cause to bow, And against their adversaries I turn back My hand,
15 Da vilde jeg om et lidet ydmyge deres Fjender og vende min Haand imod deres Modstandere.
Those hating Jehovah feign obedience to Him, But their time is — to the age.
16 De, som hade Herren, skulde smigre for det, og deres Tid skulde vare evindelig. Og jeg skulde bespise det med den bedste Hvede, ja, jeg vilde mætte dig med Honning af en Klippe‟.
He causeth him to eat of the fat of wheat, And [with] honey from a rock I satisfy thee!
