< Salme 72 >
1 Gud! giv Kongen dine Domme og Kongens Søn din Retfærdighed,
MAIN Kot, kom kotiki on nanmarki en kapun, o kotiki on nain nanmarki ol omui pun.
2 at han kan dømme dit Folk med Retfærdighed og dine elendige med Retvished.
Pwen kaunda japwilim omui aramaj akan nin tiak pun, o dorela japwilim omui me luet akan.
3 Lad Bjergene bære Fred for Folket og Højene ligesaa ved Retfærdigheden.
Nana kan en kare don aramaj akan popol o dol akan me pun.
4 Han skal skaffe de elendige iblandt Folket Ret, han skal frelse den fattiges Børn og knuse Voldsmanden.
A pan jauaja pun en me luet ren aramaj akan; a pan dorela nain me jamama kan, o pan tiakedi me morjued o.
5 De skulle frygte dig, saa længe Solen er til, og saa længe Maanen lyser, fra Slægt til Slægter.
Aramaj pan majak komui jan eu kainok lel eu kainok, arain katipin o jaunipon mia.
6 Han stige ned som Regn paa den slaaede Eng, som Draaber, der væde Jorden!
A pan kotidi dueta katau on mat kap, dueta katau me kawujokejok jap o.
7 I hans Dage blomstre den retfærdige og megen Fred, indtil Maanen ikke er mere!
Me pun o pan memaurata ni a ran akan, o muei mau pan pwaida, lao jaunipon jolar mia.
8 Og han regerer fra Hav til Hav, og fra Floden indtil Jordens Ende!
A pan kotin kaunda jan eu madau lel won eu, o jan pilap o lel ni imwin jappa.
9 De, som bo i Ørken, skulle bøje sig for hans Ansigt, og hans Fjender skulle slikke Støv.
Me kaukaujon nan jap tan, pan dairukedi on mo a, o a imwintiti kan pan kanala pwel par.
10 Konger fra Tarsis og Øerne skulle bringe Skænk! Konger fra Skeba og Seba skulle fremføre Gave.
Nanmarki en Tarjij o me mi nan dake kan, pan wa don i ar kijakij; nanmarki en Arapia o Jepa pan wia nopwei.
11 Og alle Konger skulle tilbede for ham; alle Hedninger skulle tjene ham.
Nanmarki kan karoj pan kaudoki on i, men liki kan karoj pan upa on i.
12 Thi han skal fri den fattige, som raaber, samt den elendige, som ingen Hjælper har.
Pwe a pan dorela me jamama o, me kin weriwer, o me luet, me jota jauaj pa.
13 Han skal spare den ringe og fattige og frelse de fattiges Sjæle.
A pan kupura me tikitik o jamama, o pan kotin jauaja nen en me jamama kan.
14 Han skal udløse deres Sjæl fra Undertrykkelse og fra Vold, og deres Blod skal være dyrebart for hans Øjne.
A pan kotin dorela nen arail jan ren me morjued o weit, o nt’ arail me kajampwal mon jilan i.
15 Og de skulle leve og give ham af Skebas Guld og altid bede for ham, love ham den ganske Dag.
A pan ieiajata o kold jan wein Arapia pan wijik won i, o aramaj akan pan kapakapaki i anjau karoj, a pan kapaida ni anjau karoj.
16 Der vorde Overflod af Korn i Landet paa Bjergenes Top; dets Frugt suse som Libanon, og Folk blomstre frem af Staden som Urter paa Jorden!
Wantuka kan pan pwaida mau nin jappa o pon nana kan, korn pan momand dueta Lipanon; o aramaj akan pan woj ada nan kanim akan dueta ra nan jap o.
17 Hans Navn blive evindelig; saa længe Solen lyser, forplante sig hans Navn, og de skulle velsigne sig selv i ham, alle Hedninger skulle prise ham salig!
Mar a pan duedueta kokolata; arain katipin a pan mimieta, iduen warai en mar a, o re pan kapaikida i; men liki kan karoj pan kapina i.
18 Lovet være den Herre Gud, Israels Gud, han, som ene gør underfulde Ting!
Kapin on Kot leowa, Kot en jrael, i eta, me kin wiada manaman akan.
19 Og lovet være hans Æres Navn evindelig; og al Jorden fyldes med hans Ære! Amen, ja, Amen!
O kapin on mar a linan kokolata, o jap karoj en direki a wau! Amen, amen!
20 Davids, Isajs Søns Bønner have Ende.
Iet imwilan kapakap en Dawid nan Ijai.