< Salme 71 >

1 Herre! jeg forlader mig paa dig, lad mig ikke beskæmmes evindelig!
Kathutkung: Panuekhoeh Oe BAWIPA, nang doeh na kâuep. Kaya hoi na awm sak hanh.
2 Red mig ved din Retfærdighed og udfri mig; bøj dit Øre til mig og frels mig!
Na lannae hoi na rungngang nateh, na hlout sak haw. Kai koe lah na hnâpakeng nateh na rungngang haw.
3 Vær mig en Klippe til Bolig, hvorhen jeg altid kan ty, du, som har befalet at frelse mig; thi du er min Klippe og min Befæstning.
Kai ni pou ka pâtam teh ka onae lungsong lah awm haw. Kai rungngang hanelah kâ na poe teh, kaie lungsong, kaie rapan lah na o.
4 Min Gud! udfri mig af en ugudeligs Haand, af dens Haand, som gør Uret, og som undertrykker.
Oe ka Cathut, tamikathout kut dawk hoi thoseh, tamikalanhoehe hoi tamitongthoe kut dawk hoi thoseh, na rungngang haw.
5 Thi du er min Fortrøstning; Herre, Herre! du er min Tillid fra min Ungdom af.
Bangkongtetpawiteh, oe Bawipa Jehovah, nang teh ka camo nahoi na kâuep e lah na o.
6 Paa dig har jeg forladt mig fast fra Moders Liv, du har draget mig af min Moders Skød; min Lovsang er altid om dig.
Pek ka khe hoi na kuet teh, nang teh anu von thung hoi na ka lat e lah na o. Nang teh pou na pholen han.
7 Jeg har været for mange som et Under; men du er min stærke Tillid.
Tami moikapap kângai karusakkung lah ka o. Hatei, nang teh kacake kânguenae doeh.
8 Lad min Mund fyldes med din Lovsang, den ganske Dag med din Pris.
Ka pahni teh nang pholennae hoi akawi teh, hnintangkuem nange pholennae hoi kawi naseh.
9 Forkast mig ikke i Alderdommens Tid; forlad mig ikke, naar min Kraft forgaar!
Ka matawng toteh na hnoun hanh lah a. Ka tha a youn toteh na cettakhai hanh lah a.
10 Thi mine Fjender tale imod mig, og de, som tage Vare paa min Sjæl, raadføre sig med hverandre,
Bangkongtetpawiteh, ka tarannaw ni na pathoe awh. Kai thei han a ngai awh dawkvah, pouknae a kâpoe awh teh, na pawp awh.
11 sigende: Gud har forladt ham, forfølger og griber ham; thi der er ingen, som frier.
Cathut ni a ceitakhai toe. Pâlei awh nateh man awh. Bangkongtetpawiteh, ka rungngang hane awm hoeh telah ati awh.
12 Gud! vær ikke langt fra mig; min Gud! skynd dig at hjælpe mig!
Oe Cathut, na hlat takhai hanh. Oe ka Cathut, karanglah na kabawm haw.
13 Lad dem beskæmmes, fortæres, som staa imod min Sjæl, lad dem iføres Forhaanelse og Skændsel, som søge min Ulykke.
Ka hringnae ka tarannaw hah kayayeirai hoi rawknae koe phat awh naseh. Runae poe hanlah kakâcainaw hah pahuipalamnae hoi yeiraiponae ni ramuk awh naseh.
14 Men jeg vil altid haabe, og al din Pris vil jeg endnu mangfoldiggøre.
Hatei, pou ka ngaihawi vaiteh, hoehoe ka pholen han.
15 Min Mund skal fortælle din Retfærdighed, din Frelse den ganske Dag; thi jeg ved ikke Tal derpaa.
Ka pahni ni na lannae a dei vaiteh, na rungngangnae heh hnintangkuem a hramkhai han. Bangkongtetpawiteh, a lungmanae parei teh baw thai hoeh.
16 Jeg vil komme frem med Herrens, Herrens vældige Gerninger; jeg vil minde om din Retfærdighed, din alene.
Bawipa Jehovah, thaonae dawk ka cei han. Na lannae nange lannae dueng doeh ka dei han.
17 Gud! du har lært mig fra min Ungdom af, og indtil nu kundgør jeg dine underfulde Gerninger.
Oe Cathut, ka camo nah hoi na cangkhai toe, Atu totouh kângairu hno na sak e hah ka pâpho.
18 Ja, endog indtil Alderdommen og de graa Haar, o Gud! forlad mig ikke; indtil jeg kan kundgøre din Arm for Efterslægten, din Kraft for hver den, som komme skal.
Sekatha taminaw hoi ka tâcawt hane naw koe na thaonae hoi na hnotithainae ka pâpho hoeh roukrak, ka matawng teh ka sam a po toteh, Oe Cathut na cettakhai hanh.
19 Og din Retfærdighed strækker sig, o Gud! til det høje; du, som har gjort store Ting, Gud! hvo er som du?
Oe Cathut, na lannae hai a rasang poung. Oe Cathut, hnokalen kasakkung, nang patetlah apimouh ouk kaawm va.
20 Du, som har ladet mig se mange Angester og Ulykker, du vil gøre mig levende igen og hente mig op igen fra Jordens Afgrunde.
Kalen ni teh ka patawpoung e runae na kâhmosakkung nang ni na roung sak nateh, kadung poung e talai thung hoi bout na rasat haw.
21 Gør min Herlighed stor og trøst mig igen!
Ka tawntanae na pung sak vaiteh, lung bout na pahawi han.
22 Og jeg vil takke dig med Strengeleg for din Sandhed, min Gud! jeg vil synge for dig til Harpe, du Hellige i Israel!
Tamawi hoi na pholen han. Oe Cathut, yuemkamcu lah na onae hah ka pholen han. Oe Isarel e Kathoung Cathut, ratoung hoi la sak laihoi na pholen han.
23 Mine Læber skulle juble, naar jeg synger for dig; ja, min Sjæl, som du har genløst.
Nang pholen laihoi la ka sak toteh, ka pahni teh a lunghawi katang han. Na ratang e ka hringnae hai a lunghawi han.
24 Og min Tunge skal tale den ganske Dag om din Retfærdighed; thi de ere beskæmmede, thi de ere blevne til Skamme, som søge min Ulykke.
Ka lai ni hai kanîruirui pout laipalah na lannae a dei han. Bangkongtetpawiteh, runae poe hanlah kakâcainaw hah lungpout laihoi yeiraipo sak lah ao toe.

< Salme 71 >