Salme 69

1 Til Sangmesteren; til „Lillierne‟; af David.

(다윗의 시. 영장으로 소산님에 맞춘 노래) 하나님이여, 나를 구원하소서 물들이 내 영혼까지 흘러들어 왔나이다

2 Gud frels mig; thi Vandene ere komne indtil Sjælen.

내가 설 곳이 없는 깊은 수렁에 빠지며 깊은 물에 들어가니 큰 물이 내게 넘치나이다

3 Jeg er sunken i Dybets Dynd, hvor man ej kan fæste Fod; jeg er kommen i Vandenes Dyb, og Strømmen overskyller mig.

내가 부르짖음으로 피곤하여 내 목이 마르며 내 하나님을 바람으로 내 눈이 쇠하였나이다

4 Jeg er bleven træt af det, jeg har raabt, min Strube er hæs; mine Øjne ere fortærede, idet jeg venter paa min Gud.

무고히 나를 미워하는 자가 내 머리털보다 많고 무리히 내 원수가 되어 나를 끊으려 하는 자가 강하였으니 내가 취치 아니한 것도 물어 주게 되었나이다

5 Flere end Haar paa mit Hoved ere de, som hade mig uden Aarsag; mægtige ere de, som søge at udrydde mig, mine Fjender uden Skel; jeg maa gengive det, jeg ikke har røvet.

하나님이여, 나의 우매함을 아시오니 내 죄가 주의 앞에서 숨김이 없나이다

6 Gud! du ved min Daarlighed, og min Skyld er ikke dulgt for dig.

만군의 주 여호와여, 주를 바라는 자로 나를 인하여 수치를 당케 마옵소서 이스라엘의 하나님이여 주를 찾는 자로 나를 인하여 욕을 당케 마옵소서

7 Lad ikke dem, som bie efter dig, Herre, Herre Zebaoth! beskæmmes ved mig; lad ikke dem, som søge dig, Israels Gud, blive forhaanede ved mig.

내가 주를 위하여 훼방을 받았사오니 수치가 내 얼굴에 덮였나이다

8 Thi jeg bærer Forhaanelse for din Skyld; Skændsel har skjult mit Ansigt.

내가 내 형제에게는 객이 되고 내 모친의 자녀에게는 외인이 되었나이다

9 Jeg er bleven fremmed for mine Brødre og en Udlænding for min Moders Børn.

주의 집을 위하는 열성이 나를 삼키고 주를 훼방하는 훼방이 내게 미쳤나이다

10 Thi Nidkærhed for dit Hus har fortæret mig, og deres Forhaanelser, som dig forhaane, ere faldne paa mig.

내가 곡하고 금식함으로 내 영혼을 경계하였더니 그것이 도리어 나의 욕이 되었으며

11 Og jeg græd min Sjæl ud under Faste; men det blev mig til Forhaanelser.

내가 굵은 베로 내 옷을 삼았더니 내가 저희의 말거리가 되었나이다

12 Og jeg brugte Sæk til mit Klædebon, og jeg blev dem til et Ordsprog.

성문에 앉은 자가 나를 말하며 취한 무리가 나를 가져 노래 하나이다

13 De, som sidde i Porten, snakke om mig, og de, som drikke stærk Drik, synge Viser om mig.

여호와여, 열납하시는 때에 나는 주께 기도하오니 하나님이여, 많은 인자와 구원의 진리로 내게 응답하소서

14 Men jeg henflyr med min Bøn til dig, Herre! i Naadens Tid, o Gud! efter din megen Miskundhed: Bønhør mig for din Frelses Sandheds Skyld!

나를 수렁에서 건지사 빠지지 말게 하시고 나를 미워하는 자에게서와 깊은 물에서 건지소서

15 Frels mig af Dyndet, at jeg ikke synker; lad mig frelses fra mine Avindsmænd og fra Vandenes Dyb!

큰 물이 나를 엄몰하거나 깊음이 나를 삼키지 못하게 하시며 웅덩이로 내 위에 그 입을 닫지 못하게 하소서

16 Lad Vandstrømmene ikke overskylle mig, ej heller Dybet sluge mig; lad og I ikke Hulen lukke sin Mund over mig!

여호와여, 주의 인자하심이 선하시오니 내게 응답하시며 주의 많은 긍휼을 따라 내게로 돌이키소서

17 Bønhør mig, Herre! thi din Miskundhed er god; vend dit Ansigt til mig efter din store Barmhjertighed!

주의 얼굴을 주의 종에게서 숨기지 마소서 내가 환난 중에 있사오니 속히 내게 응답하소서

18 Og skjul ikke dit Ansigt for din Tjener; thi jeg er angest, skynd dig, bønhør mig!

내 영혼에게 가까이 하사 구속하시며 내 원수를 인하여 나를 속량 하소서

19 Hold dig nær til min Sjæl, genløs den, udfri mig for mine Fjenders Skyld!

주께서 나의 훼방과 수치와 능욕을 아시나이다 내 대적이 다 주의 앞에 있나이다

20 Du kender min Forhaanelse og min Skam og min Skændsel; alle mine Modstandere ere aabenbare for dig.

훼방이 내 마음을 상하여 근심이 충만하니 긍휼히 여길 자를 바라나 없고 안위할 자를 바라나 찾지 못하였나이다

21 Forhaanelse har brudt mit Hjerte, og jeg blev svag; og jeg ventede paa Medynk, men der var ingen, og paa Trøstere; men jeg fandt ikke nogen.

저희가 쓸개를 나의 식물로 주며 갈할 때에 초로 마시웠사오니

22 Og de gave mig Galde at æde og Eddike at drikke i min Tørst.

저희 앞에 밥상이 올무가 되게 하시며 저희 평안이 덫이 되게 하소서

23 Deres Bord blive foran dem til en Strikke og til en Snare, naar de ere trygge.

저희 눈이 어두워 보지 못하게 하시며 그 허리가 항상 떨리게 하소서

24 Lad deres Øjne formørkes, at de ikke se, og lad deres Lænder altid rave!

주의 분노를 저희 위에 부으시며 주의 맹렬하신 노로 저희에게 미치게 하소서

25 Udøs din Harme over dem, og lad din brændende Vrede gribe dem!

저희 거처로 황폐하게 하시며 그 장막에 거하는 자가 없게 하소서

26 Deres Bolig vorde øde; ingen være, som bor i deres Telte.

대저 저희가 주의 치신 자를 핍박하며 주께서 상케 하신 자의 슬픔을 말하였사오니

27 Thi de forfølge den, som du har slaget, og de fortælle om deres Pine, som du har saaret.

저희 죄악에 죄악을 더 정하사 주의 의에 들어오지 못하게 하소서

28 Læg Skyld til deres Skyld, og lad dem ikke komme til din Retfærdighed!

저희를 생명책에서 도말하사 의인과 함께 기록되게 마소서

29 Lad dem udslettes af de levendes Bog, og lad dem ikke opskrives med de retfærdige!

오직 나는 가난하고 슬프오니 하나님이여, 주의 구원으로 나를 높이소서

30 Dog, jeg er elendig og har Smerte; Gud! lad din Frelse ophøje mig.

내가 노래로 하나님의 이름을 찬송하며 감사함으로 하나님을 광대하시다 하리니

31 Jeg vil love Guds Navn med Sang, og jeg vil storlig ære ham med Taksigelse.

이것이 소 곧 뿔과 굽이 있는 황소를 드림보다 여호와를 더욱 기쁘시게 함이 될 것이라

32 Og det skal bedre behage Herren end en ung Okse med Horn og Klove.

온유한 자가 이를 보고 기뻐하나니 하나님을 찾는 너희들아! 너희 마음을 소생케 할지어다

33 De sagtmodige have set det, de skulle glæde sig; I, som søge Gud — og eders Hjerte leve op!

여호와는 궁핍한 자를 들으시며 자기를 인하여 수금된 자를 멸시치 아니하시나니

34 Thi Herren hører de fattige og foragter ikke sin bundne.

천지가 그를 찬송할 것이요 바다와 그 중의 모든 동물도 그리할지로다

35 Himmel og Jord skulle love ham, Havet og alt det, som vrimler derudi!

하나님이 시온을 구원하시고 유다 성읍들을 건설하시리니 무리가 거기 거하여 소유를 삼으리로다

36 Thi Gud skal frelse Zion og bygge Judas Stæder, og man skal bo der og eje det. Og hans Tjeneres Sæd skal arve det, og de, som elskede hans Navn, skulle bo derudi.

그 종들의 후손이 또한 이를 상속하고 그 이름을 사랑하는 자가 그 중에 거하리로다