Salme 55
1 Til Sangmesteren; med Strengeleg; en Undervisning af David. Gud! vend Øren til min Bøn og skjul dig ikke for min ydmyge Begæring.
To him that excelleth on Neginoth. A Psalme of David to give instruction. Heare my prayer, O God, and hide not thy selfe from my supplication.
2 Giv Agt paa mig og bønhør mig; jeg vil overlade mig til min Klage og hyle
Hearken vnto me, and answere me: I mourne in my prayer, and make a noyse,
3 over Fjendens Røst, over den ugudeliges Undertrykkelse; thi de vælte Uret paa mig og hade mig i Vrede.
For the voyce of the enemie, and for the vexation of ye wicked, because they haue brought iniquitie vpon me, and furiously hate me.
4 Mit Hjerte er bange inden i mig, og Dødens Rædsler ere faldne paa mig.
Mine heart trembleth within mee, and the terrours of death are fallen vpon me.
5 Frygt og Bæven kom over mig, og Gru lægger sig over mig.
Feare and trembling are come vpon mee, and an horrible feare hath couered me.
6 Og jeg sagde: Gid jeg havde Vinger som en Due, da vilde jeg flyve bort og fæste Bo.
And I said, Oh that I had wings like a doue: then would I flie away and rest.
7 Se, jeg vilde flygte langt bort; jeg vilde blive Natten over i Ørken. (Sela)
Beholde, I woulde take my flight farre off, and lodge in the wildernes. (Selah)
8 Jeg vilde haste til et Tilflugtssted for mig, fra Hvirvelvinden og Stormen.
Hee would make haste for my deliuerance from the stormie winde and tempest.
9 Herre! opslug dem, gør deres Tunger uens; thi jeg har set Vold og Trætte i Staden.
Destroy, O Lord, and deuide their tongues: for I haue seene crueltie and strife in the citie.
10 Dag og Nat omringe de den paa dens Mure, og Uret og Møje er inden i den.
Day and night they goe about it vpon the walles thereof: both iniquitie and mischiefe are in the middes of it.
11 Ondskab hersker inden i den, og Bedrageri og Svig vige ikke fra dens Gade.
Wickednes is in the middes thereof: deceit and guile depart not from her streetes.
12 Thi det er ikke en Fjende, som forhaaner mig, ellers maatte jeg bære det; det er ikke min Avindsmand, som gør sig stor over mig, ellers kunde jeg skjule mig for ham;
Surely mine enemie did not defame mee: for I could haue borne it: neither did mine aduersarie exalt himselfe against mee: for I would haue hid me from him.
13 men det er dig, et Menneske, som var min Jævnlige, min Ven og min Kynding,
But it was thou, O man, euen my companion, my guide and my familiar:
14 vi, som venligt holdt Raad sammen, som vandrede i Guds Hus iblandt Skaren.
Which delited in consulting together, and went into the House of God as companions.
15 Døden føre Forglemmelse over dem! lad dem fare levende ned i Dødsriget; thi der er Ondskab i deres Boliger, i deres Inderste. (Sheol h7585)
Let death sense vpon them: let them goe downe quicke into the graue: for wickednes is in their dwellings, euen in the middes of them. (Sheol h7585)
16 Jeg vil raabe til Gud, og Herren skal frelse mig.
But I will call vnto God, and the Lord will saue me.
17 Jeg vil klage og hyle Aften og Morgen og Middag, og han vil høre min Røst.
Euening and morning, and at noone will I pray, and make a noyse, and he wil heare my voice.
18 Han har forløst min Sjæl i Fred fra Striden imod mig; thi de vare i Mængde mig imod.
He hath deliuered my soule in peace from the battel, that was against me: for many were with me.
19 Gud skal høre og svare dem, han, der bliver evindelig (Sela) efterdi der ingen Forandring er hos dem, og de ikke frygte Gud.
God shall heare and afflict them, euen hee that reigneth of olde, (Selah) because they haue no changes, therefore they feare not God.
20 Han har lagt Haand paa dem, som havde Fred med ham; han har vanhelliget sin Pagt.
Hee layed his hande vpon such, as be at peace with him, and he brake his couenant.
21 Hans Munds Ord ere glatte som Smør; men der er Strid i hans Hjerte; hans Ord ere blødere end Olie, og dog ere de dragne Sværd.
The wordes of his mouth were softer then butter, yet warre was in his heart: his words were more gentle then oyle, yet they were swordes.
22 Kast din Sag paa Herren, og han skal forsørge dig; han skal ikke evindelig tilstede, at den retfærdige rokkes.
Cast thy burden vpon the Lord, and hee shall nourish thee: he wil not suffer the righteous to fall for euer.
23 Men du, Gud! du skal støde dem ned i Gravens Dyb; blodgerrige og falske Mænd skulle ikke naa deres Dages halve Tal; men jeg vil forlade mig paa dig.
And thou, O God, shalt bring them downe into the pitte of corruption: the bloudie, and deceitfull men shall not liue halfe their dayes: but I will trust in thee.
