< Salme 33 >
1 Synger med Fryd, I retfærdige, i Herren! Lovsang sømmer sig for de oprigtige.
Fagna dykk høgt i Herren, de rettferdige! For de trurøkne sømer seg lovsong.
2 Takker Herren med Harpe; og leger for ham paa Psaltre med ti Strenge.
Prisa Herren med strengeleik, lovsyng honom til tistrengja harpa!
3 Synger ham en ny Sang, leger lifligt paa Strengeleg med Frydeklang.
Syng honom ein ny song, rør strengen fagert med fagnadljod.
4 Thi Herrens Ord er ret, og al hans Gerning er trofast.
For Herrens ord er ærleg meint, og all hans gjerning er trufast.
5 Han elsker Retfærdighed og Dom; Jorden er fuld af Herrens Miskundhed.
Han elskar rettferd og rett; av Herrens nåde er jordi full.
6 Himlene ere gjorte ved Herrens Ord og al deres Hær ved hans Munds Aande.
Himlarne er skapte ved Herrens ord, og all deira her ved hans munns ande.
7 Han holder Vandet sammen i Havet som en Dynge; han lægger de dybe Vande i Forraadskamre.
Han samlar havsens vatn som ei muga, legg dei djupe vatn i upplagshus.
8 Al Jorden frygte Herren! alle Verdens Indbyggere bæve for ham!
All jordi må ottast for Herren, for honom ræddast alle som bur i mannheimen.
9 Thi han talte, og det skete; han bød, saa stod det der.
For han tala, og so vart det; han baud, og so stod det der.
10 Herren gjorde Hedningernes Raad til intet, han forstyrrede Folkenes Tanker.
Herren spiller heidningefolks råd, gjer folkeslags tankar til inkjes.
11 Herrens Raad bestaar evindelig, hans Hjertes Tanker fra Slægt til Slægt.
Herrens råd stend ved lag i all æva, hans hjartans tankar frå ætt til ætt.
12 Saligt er det Folk, hvis Gud Herren er, det Folk, som han udvalgte sig til Arv.
Sælt er det folk som hev Herren til sin Gud, det folk som han valde ut til sin arv.
13 Herren skuede ud fra Himmelen, han saa alle Menneskens Børn.
Frå himmelen skodar Herren ned, han ser alle menneskjeborni.
14 Han saa ned fra sit Højsæde til alle Jordens Indbyggere.
Frå den staden der han bur, ser han ned til alle som bur på jordi,
15 Han er den, som danner deres Hjerter til Hobe, som agter paa alle deres Gerninger.
han som lagar deira hjarto alle saman, han som merkar alle deira gjerningar.
16 En Konge frelses ikke ved stor Magt, en vældig fries ikke ved stor Kraft.
Ein konge vert ikkje frelst ved sin store styrke, ei kjempa ikkje berga ved si store kraft.
17 Hesten slaar fejl til Frelse og kan ikke redde ved sin store Styrke.
Hesten er sviksam hjelp til frelsa, og med sin store styrke bergar han ikkje.
18 Se, Herrens Øje er til dem, som ham frygte, som haabe paa hans Miskundhed,
Sjå, Herrens auga ser til deim som ottast honom, som ventar på hans nåde
19 for at fri deres Sjæl fra Død og holde dem i Live i Hungersnøden.
til å fria deira sjæl frå dauden og halda deim i live i hungersnaud.
20 Vor Sjæl bier efter Herren, han er vor Hjælp og vort Skjold.
Vår sjæl stundar på Herren; han er vår hjelp og vår skjold.
21 Thi i ham glædes vort Hjerte; thi vi forlade os paa hans hellige Navn.
For i honom gled vårt hjarta seg, for me set vår lit til hans heilage namn.
22 Herre! din Miskundhed være over os, ligesom vi haabe paa dig!
Di nåde, Herre, vere yver oss, so som me vonar på deg!