Salme 22
1 Til Sangmesteren; til „Morgenrødens Hind”; en Psalme af David.
Meu Deus, meu Deus, porque me desamparaste? porque te alongas do meu auxilio e das palavras do meu bramido?
2 Min Gud, min Gud! hvorfor har du forladt mig, du er fjern fra min Frelse, fra mit Klageskrig.
Meu Deus, eu clamo de dia, e tu não me ouves; de noite, e não tenho socego.
3 Min Gud! jeg raaber om Dagen, og du svarer ikke; og om Natten, og jeg kan ikke være stille.
Porém tu és Sancto, o que habitas entre os louvores d'Israel.
4 Men du er hellig, du, som bor iblandt Israels Lovsange!
Em ti confiaram nossos paes; confiaram, e tu os livraste.
5 Vore Fædre forlode sig paa dig; de forlode sig paa dig, og du friede dem.
A ti clamaram e escaparam; em ti confiaram, e não foram confundidos.
6 Til dig raabte de og frelstes; de forlode sig paa dig, og bleve ikke beskæmmede.
Mas eu sou verme, e não homem, opprobrio dos homens e desprezado do povo.
7 Men jeg er en Orm og ikke en Mand, Menneskens Spot og Folks Foragt.
Todos os que vêem zombam de mim, arreganham os beiços e meneiam a cabeça, dizendo:
8 Alle de, som se mig, spotte mig; de vrænge Mund, de ryste med Hovedet:
Confiou no Senhor, que o livre; livre-o, pois n'elle tem prazer.
9 „Vælt det paa Herren, han befri ham; han redde ham, efterdi han har Lyst til ham”!
Mas tu és o que me tiraste do ventre: fizeste-me esperar, estando aos peitos de minha mãe.
10 Du er dog den, som drog mig af Moders Liv, du lod mig hvile trygt ved min Moders Bryster.
Sobre ti fui lançado desde a madre; tu és o meu Deus desde o ventre de minha mãe.
11 Paa dig er jeg kastet fra Moders Liv af; du er min Gud fra min Moders Skød.
Não te alongues de mim, pois a angustia está perto, e não ha quem ajude.
12 Vær ikke langt fra mig, thi Angest er nær; thi der er ingen Hjælper.
Muitos toiros me cercaram; fortes toiros de Bazan me rodearam.
13 Mange Øksne have omgivet mig; Basans Tyre have omringet mig.
Abriram contra mim suas boccas, como um leão que despedaça e que ruge.
14 De oplode deres Gab imod mig som en Løve, der river og brøler.
Como agua me derramei, e todos os meus ossos se desconjuntaram: o meu coração é como cera, derreteu-se no meio das minhas entranhas.
15 Jeg er udøst som Vand, og alle mine Ben adskille sig; mit Hjerte er som Voks, det smelter midt i mit Liv.
A minha força se seccou como um caco, e a lingua se me pega ao paladar: e me pozeste no pó da morte.
16 Min Kraft er tørret som et Potteskaar, min Tunge hænger ved mine Gummer, og du lægger mig ned i Dødens Støv.
Pois me rodearam cães: o ajuntamento de malfeitores me cercou, traspassaram-me as mãos e os pés.
17 Thi Hunde have omgivet mig; de ondes Hob har omringet mig; de have gennemboret mine Hænder og mine Fødder.
Poderia contar todos os meus ossos: elles o vêem e me contemplam.
18 Jeg kan tælle alle mine Ben; de se til, de se paa mig.
Repartem entre si os meus vestidos, e lançam sortes sobre a minha tunica.
19 De dele mine Klæder imellem sig og kaste Lod om mit Klædebon.
Mas tu, Senhor, não te alongues de mim: força minha, apressa-te em soccorrer-me.
20 Men du, Herre, vær ikke langt borte! min Styrke, skynd dig at hjælpe mig!
Livra-me a minha alma da espada, e a minha predilecta da força do cão.
21 Red min Sjæl fra Sværdet, min eneste fra Hundes Vold!
Salva-me da bocca do leão, sim, ouviste-me, desde as pontas dos unicornios.
22 Frels mig fra Løvens Gab og fra Enhjørningens Horn! Du har bønhørt mig.
Então declararei o teu nome aos meus irmãos: louvar-te-hei no meio da congregação.
23 Jeg vil forkynde dit Navn for mine Brødre, midt i Forsamlingen vil jeg love dig.
Vós, que temeis ao Senhor, louvae-o; todos vós, semente de Jacob, glorificae-o; e temei-o todos vós, semente d'Israel.
24 I, som frygte Herren, lover ham! al Jakobs Sæd, ærer ham! og bæver for ham, al Israels Sæd!
Porque não desprezou nem abominou a afflicção do afflicto, nem escondeu d'elle o seu rosto; antes, quando elle clamou, o ouviu.
25 Thi han har ikke foragtet og ej havt Vederstyggelighed for den elendiges Elendighed og ikke skjult sit Ansigt for ham; men der han raabte til ham, hørte han det.
O meu louvor virá de ti na grande congregação: pagarei os meus votos perante os que o temem.
26 Fra dig begynder min Lovsang i en stor Forsamling; jeg vil betale mine Løfter i Paasyn af dem, som frygte ham.
Os mansos comerão e se fartarão; louvarão ao Senhor os que o buscam: o vosso coração viverá eternamente.
27 De sagtmodige skulle æde og mættes, Herren skal prises af dem, som søge ham; eders Hjerter leve altid!
Todos os limites da terra se lembrarão, e se converterão ao Senhor: e todas as gerações das nações adorarão perante a tua face.
28 Alle Verdens Ender skulle komme det i Hu og omvende sig til Herren; og alle Hedningernes Slægter skulle tilbede for dit Ansigt.
Porque o reino é do Senhor, e elle domina entre as nações.
29 Thi Riget hører Herren til, og han hersker over Hedningerne.
Todos os que na terra são gordos comerão e adorarão, e todos os que descem ao pó se prostrarão perante elle: e ninguem poderá reter viva a sua alma.
30 Alle mægtige paa Jorden skulle æde og tilbede; for ham skulle alle de bøje sig, som sank i Muld, og den, som ikke kunde holde sin Sjæl i Live.
Uma semente o servirá: será contada ao Senhor de geração em geração.
31 Efterkommerne skulle tjene ham; der skal fortælles om Herren til Efterslægten. De skulle komme og forkynde hans Retfærdighed for det Folk, som bliver født; thi han har gjort det.
Chegarão e annunciarão a sua justiça ao povo que nascer, porquanto elle o fez.
