Salme 139
1 Herre! du har ransaget mig og kender mig.
다윗의 시, 영장으로 한 노래 여호와여 주께서 나를 감찰하시고 아셨나이다
2 Hvad heller jeg sidder eller staar op, da ved du det, du forstaar min Tanke langtfra.
주께서 나의 앉고 일어섬을 아시며 멀리서도 나의 생각을 통족하시오며
3 Du har omkringgivet min Sti og mit Leje, du kender grant alle mine Veje.
나의 길과 눕는 것을 감찰하시며 나의 모든 행위를 익히 아시오니
4 Thi der er ikke et Ord paa min Tunge, se, Herre! du kender det jo alt sammen.
여호와여 내 혀의 말을 알지 못하시는 것이 하나도 없으시니이다
5 Bagfra og forfra har du omsluttet mig, og paa mig har du lagt din Haand.
주께서 나의 전후를 두르시며 내게 안수하셨나이다
6 Saadant at forstaa er mig for underfuldt; det er for højt, jeg kan ikke naa det.
이 지식이 내게 너무 기이하니 높아서 내가 능히 미치지 못하나이다
7 Hvor skal jeg gaa hen fra din Aand? og hvor skal jeg fly hen fra dit Ansigt?
내가 주의 신을 떠나 어디로 가며 주의 앞에서 어디로 피하리이까
8 Dersom jeg farer op til Himmelen, da er du der, og reder jeg Leje i Dødsriget, se, da er du der! (Sheol h7585)
내가 하늘에 올라갈지라도 거기 계시며 음부에 내 자리를 펼지라도 거기 계시니이다 (Sheol h7585)
9 Vilde jeg tage Morgenrødens Vinger, vilde jeg bo ved det yderste Hav,
내가 새벽 날개를 치며 바다 끝에 가서 거할지라도
10 saa skulde ogsaa der din Haand føre mig, og din højre Haand holde mig fast.
곧 거기서도 주의 손이 나를 인도하시며 주의 오른손이 나를 붙드시리이다
11 Og vilde jeg sige: Mørkhed maa dog skjule mig, saa er Natten et Lys omkring mig.
내가 혹시 말하기를 흑암이 정녕 나를 덮고 나를 두른 빛은 밤이 되리라 할지라도
12 Mørkhed gør ikke Mørke hos dig, og Natten lyser som Dagen, Mørket er som Lyset.
주에게서는 흑암이 숨기지 못하며 밤이 낮과 같이 비취나니 주에게는 흑암과 빛이 일반이니이다
13 Thi du ejede mine Nyrer; du skærmede om mig i Moders Liv.
주께서 내 장부를 지으시며 나의 모태에서 나를 조직하셨나이다
14 Jeg vil prise dig, fordi jeg paa underfuld Maade er dannet saa herligt; underfulde ere dine Gerninger, og min Sjæl ved det saare vel.
내가 주께 감사하옴은 나를 지으심이 신묘막측하심이라 주의 행사가 기이함을 내 영혼이 잘 아나이다
15 Mine Ben vare ikke skjulte for dig, der jeg blev dannet i Løndom, der jeg blev kunstigt virket i det underjordiske Dyb.
내가 은밀한 데서 지음을 받고 땅의 깊은 곳에서 기이하게 지음을 받은 때에 나의 형체가 주의 앞에 숨기우지 못하였나이다
16 Dine Øjne saa mig, der jeg endnu var Foster, og disse Ting vare alle sammen skrevne i din Bog; Dagene vare bestemte, før en eneste af dem var kommen.
내 형질이 이루기 전에 주의 눈이 보셨으며 나를 위하여 정한 날이 하나도 되기 전에 주의 책에 다 기록이 되었나이다
17 Derfor, o Gud! hvor dyrebare for mig ere dine Tanker; hvor stor er dog deres Sum!
하나님이여 주의 생각이 내게 어찌 그리 보배로우신지요 그 수가 어찌 그리 많은지요
18 Vilde jeg tælle dem, da bleve de flere end Sand; opvaagner jeg, saa er jeg endnu hos dig.
내가 세려고 할지라도 그 수가 모래보다 많도소이다 내가 깰 때에도 오히려 주와 함께 있나이다
19 Gid du, o Gud! vilde ihjelslaa den ugudelige; og I, blodgerrige Mænd! viger fra mig.
하나님이여 주께서 정녕히 악인을 죽이시리이다 피 흘리기를 즐기는 자들아 나를 떠날지어다
20 Thi de talte skændelig om dig, og som dine Fjender tage de dit Navn forfængeligt.
저희가 주를 대하여 악하게 말하며 주의 원수들이 헛되이 주의 이름을 칭하나이다
21 Skulde jeg ikke hade dem, som hade dig, o Herre! og kedes ved dem, som rejse sig imod dig?
여호와여 내가 주를 미워하는 자를 미워하지 아니하오며 주를 치러 일어나는 자를 한하지 아니하나이까
22 Med fuldt Had hader jeg dem; de ere blevne mine Fjender.
내가 저희를 심히 미워하니 저희는 나의 원수니이다
23 Ransag mig, Gud! og kend mit Hjerte; prøv mig, og kend mine Tanker!
하나님이여 나를 살피사 내 마음을 아시며 나를 시험하사 내 뜻을 아옵소서
24 Og se, om jeg er paa en Vej, som fører til Smerte for mig, og led mig paa Evighedens Vej!
내게 무슨 악한 행위가 있나 보시고 나를 영원한 길로 인도하소서
