Salme 131

1 Herre! mit Hjerte er ikke hovmodigt, og mine Øjne ere ikke stolte, og jeg vandrer ikke i store Ting eller i dem, som ere mig for underlige.

Adonai, my heart is not haughty, nor my eyes lofty; nor do I concern myself with great matters, or things too wonderful for me.

2 Har jeg ikke tysset og beroliget min Sjæl; som et afvant Barn hos sin Moder, ja, som det afvante Barn er min Sjæl inden i mig.

Surely I have stilled and quieted my soul, like a weaned child with his mother, like a weaned child is my soul within me.

3 Israel! haab paa Herren, fra nu og indtil evig Tid!

Israel [God prevails], hope in Adonai, from this time forward and forever more.