Salme 102

1 En elendigs Bøn, naar han forsmægter og udøser sin Klage for Herrens Ansigt.

곤고한 자가 마음이 상하여 그 근심을 여호와 앞에 토하는 기도 여호와여 내 기도를 들으시고 나의 부르짖음을 주께 상달케 하소서

2 Herre! hør min Bøn og lad mit Raab komme til dig.

나의 괴로운 날에 주의 얼굴을 내게 숨기지 마소서 주의 귀를 기울이사 내가 부르짖는 날에 속히 내게 응답하소서

3 Skjul ikke dit Ansigt for mig paa den Dag, jeg er i Angest; bøj dit Øre til mig; paa den Dag jeg paakalder, skynd dig og bønhør mig!

대저 내 날이 연기 같이 소멸하며 내 뼈가 냉과리 같이 탔나이다

4 Thi mine Dage ere gaaede op i Røg, og mine Ben ere brændte som et Brandsted.

내가 음식 먹기도 잊었음으로 내 마음이 풀 같이 쇠잔하였사오며

5 Mit Hjerte er rammet og tørret som en Urt; thi jeg har glemt at æde mit Brød.

나의 탄식 소리를 인하여 나의 살이 뼈에 붙었나이다

6 Formedelst mine Klageraab hænge mine Ben ved mit Kød.

나는 광야의 당아새 같고 황폐한 곳의 부엉이 같이 되었사오며

7 Jeg er bleven lig en Rørdrum i Ørken; jeg er bleven som en Ugle i det øde.

내가 밤을 새우니 지붕 위에 외로운 참새 같으니이다

8 Jeg vaager og er bleven som en enlig Spurv paa Taget.

내 원수들이 종일 나를 훼방하며 나를 대하여 미칠듯이 날치는 자들이 나를 가리켜 맹세하나이다

9 Mine Fjender have haanet mig den ganske Dag, de, som rase imod mig, sværge ved mig.

나는 재를 양식 같이 먹으며 나의 마심에는 눈물을 섞었사오니

10 Thi jeg har tæret Aske som Brød og blandet min Drik med Graad

이는 주의 분과 노를 인함이라 주께서 나를 드셨다가 던지셨나이다

11 for din Vredens og din Fortørnelses Skyld; thi du løftede mig op og kastede mig bort.

내 날이 기울어지는 그림자 같고 내가 풀의 쇠잔함 같으니이다

12 Mine Dage are som en Skygge, der hælder, og jeg tørres som en Urt.

여호와여 주는 영원히 계시고 주의 기념 명칭은 대대에 이르리이다

13 Men du, Herre! bliver evindelig, og din Ihukommelse fra Slægt til Slægt.

주께서 일어나사 시온을 긍휼히 여기시리니 지금은 그를 긍휼히 여기실 때라 정한 기한이 옴이니이다

14 Du vil gøre dig rede, du vil forbarme dig over Zion; thi det er paa Tide, at du er den naadig; thi den bestemte Tid er kommen.

주의 종들이 시온의 돌들을 즐거워하며 그 티끌도 연휼히 여기나이다

15 Thi dine Tjenere hænge med Behag ved dens Stene, og de have Medynk med dens Støv.

이에 열방이 여호와의 이름을 경외하며 세계 열왕이 주의 영광을 경외하리니

16 Og Hedningerne skulle frygte Herrens Navn, og alle Kongerne paa Jorden din Ære;

대저 여호와께서 시온을 건설하시고 그 영광 중에 나타나셨음이라

17 thi Herren har bygget Zion og har ladet sig se i sin Herlighed.

여호와께서 빈궁한 자의 기도를 돌아보시며 저희 기도를 멸시치 아니하셨도다

18 Han har vendt sit Ansigt til den enliges Bøn og ikke foragtet deres Bøn.

이 일이 장래 세대를 위하여 기록되리니 창조함을 받을 백성이 여호와를 찬송하리로다

19 Dette skal skrives for den kommende Slægt; og det Folk, som skabes, skal love Herren.

여호와께서 그 높은 성소에서 하감하시며 하늘에서 땅을 감찰하셨으니

20 Thi han saa ned fra sin Helligdoms Højsæde; Herren saa fra Himmelen til Jorden

이는 갇힌 자의 탄식을 들으시며 죽이기로 정한 자를 해방하사

21 for at høre den bundnes Jamren, for at løse Dødsens Børn,

여호와의 이름을 시온에서, 그 영예를 예루살렘에서 선포케 하려 하심이라

22 for at de kunde forkynde Herrens Navn i Zion og hans Pris i Jerusalem,

때에 민족들과 나라들이 모여 여호와를 섬기리로다

23 naar Folkene samles til Hobe og Rigerne til at tjene Herren.

저가 내 힘을 중도에 쇠약케 하시며 내 날을 단촉케 하셨도다

24 Han har ydmyget min Kraft paa Vejen, han har forkortet mine Dage.

나의 말이 나의 하나님이여 나의 중년에 나를 데려가지 마옵소서 주의 연대는 대대에 무궁하니이다

25 Jeg siger: Min Gud! tag mig ikke bort midt i mine Dage, dine Aar vare fra Slægt til Slægt.

주께서 옛적에 땅의 기초룰 두셨사오며 하늘도 주의 손으로 지으신 바니이다

26 Du grundfæstede fordum Jorden, og Himlene er dine Hænders Gerning.

천지는 없어지려니와 주는 영존하시겠고 그것들은 다 옷 같이 낡으리니 의복 같이 바꾸시면 바뀌려니와

27 De skulle forgaa; men du bestaar; og de skulle alle blive gamle som et Klædebon; du skal omskifte dem som en Klædning, og de omskiftes.

주는 여상하시고 주의 년대는 무궁하리이다

28 Men du er den samme, og dine Aar faa ingen Ende. Dine Tjeneres Børn skulle fæste Bo, og deres Sæd skal stadfæstes for dit Ansigt.

주의 종들의 자손이 항상 있고 그 후손이 주의 앞에 굳게 서리이다 하였도다