< Ordsprogene 5 >
1 Min Søn! giv Agt paa min Visdom; bøj dit Øre til min Indsigt;
Anakko, ipangagmo ti siribko, denggem a nasayaat no ania ti pannakaawatko,
2 at du maa gemme kloge Raad, og at dine Læber maa bevare Kundskab.
tapno masursurom ti maipanggep iti kinatimbeng, ket masalakniban dagiti bibigmo ti pannakaammo.
3 Thi med Honning dryppe den fremmede Kvindes Læber, og glattere end Olie er hendes Gane.
Ta agtedtedted ti diro manipud kadagiti bibig ti mannakikamalala, ken ti ngiwatna ket nalamlammuyot ngem iti lana,
4 Men paa det sidste er hun besk som Malurt, hvas som et tveægget Sværd.
ngem iti udina ket napait isuna a kas iti ajinco, a makasugat a kas iti natadem a kampilan.
5 Hendes Fødder gaa nedad til Døden, hendes Skridt stunde imod Dødsriget. (Sheol )
Dagiti sakana ket mapmapan iti ipapatay; dagiti addangna ket agturong idiay sheol. (Sheol )
6 For at hun ikke skal tænke over Livets Sti, ere hendes Veje ustadige, uden at hun ved det.
Saanna a panpanunoten ti dalan ti biag. Agalla-alla isuna; saanna nga ammo no sadino ti pappapananna.
7 Saa hører mig nu, I Børn! og viger ikke fra min Munds Ord.
Ket ita annakko, dumngegkayo kaniak; kanayonyo a denggen dagiti ibagak.
8 Lad din Vej være langt fra hende, og nærm dig ikke Døren til hendes Hus,
Iyadayoyo kenkuana ti dalanyo, ken saankayo nga umas-asideg iti ruangan ti balayna.
9 at du ikke skal give andre din Ære og en grusom Herre dine Aar;
Iti kasta a wagas, saanyonto nga ited ti dayawyo kadagiti dadduma wenno dagiti tawen ti biagyo iti naulpit a tao;
10 at fremmede ikke skulle mættes af din Formue, og alt, hvad du har arbejdet for, komme i anden Mands Hus;
saanto nga agrambak dagiti ganggannaet kadagiti kinabaknangyo; ti natrabahoanyo ket saanto a mapan kadagiti babbalay dagiti ganggannaet.
11 saa at du skal hyle; paa det sidste, naar dit Kød og dit Huld tæres hen,
Umasugkayonto inton kanibusananen ti biagyo, inton marunrunoten ti lasag ken bagiyo.
12 og sige: Hvorledes har jeg dog kunnet hade Undervisning og mit Hjerte kunnet foragte Revselse?
Kunaenyonto, “Anian a pananggurak idi iti pannakadisiplina ken pananglalais ti pusok iti panangilinteg!
13 saa at jeg ikke hørte paa mine Læbers Røst, ej heller bøjede mit Øre til dem, som underviste mig.
Saanko a pinagtulnogan dagiti manursurok wenno dinengngeg dagiti nangbilbilin kaniak.
14 Nær var jeg kommen i al Ulykke midt i Forsamlingen og Menigheden.
Dandaniakon nadadael iti kasta unay iti nagtetengngaan ti taripnong, kadagiti panaguummong dagiti tattao.”
15 Drik Vand af din egen Brønd og frisk Vand af din egen Kilde!
Uminomka iti danum manipud iti bukodmo a pagurnongan iti danum, ken uminomka iti agay-ayus a danum manipud iti bukodmo a bubon.
16 Skulde vel dine Kilder flyde udenfor, dine Vandbække ud paa Gaderne?
Rumbeng kadi a paglupiasem dagiti ubbogmo iti sadinoman, ken pagayusem dagiti waigmo kadagiti plasa?
17 Lad dem høre dig til, dig alene, og ikke de fremmede tillige med dig.
Kukuam laeng koma dagitoy, ket saan a kadagiti ganggannaet a kaduam.
18 Din Kilde være velsignet, og glæd dig ved din Ungdoms Hustru,
Mabendisionan koma ti burayokmo, ken agragsakka koma iti asawam iti kina-agtutubom.
19 en elskelig Hind og en yndig Stenged; hendes Barm beruse dig stedse, i hendes Kærlighed sværme du alle Tider.
Ta maiyarig isuna iti nakaay-ayat a kabaian nga ugsa ken iti makaay-ayo a kabaian nga ugsa. Punoennaka koma ti barukongna iti ragsak iti amin a tiempo; a kankanayon a maguyguyugoy gapu iti ayatna.
20 Hvorfor vil du, min Søn! sværme for en fremmed Kvinde og favne en anden Kvindes Barm?
Ta apay koma nga agpatiliwka anakko, iti maysa a mannakikamkamalala; apay koma nga arakupem ti barukong ti babai a saanmo met nga am-ammo?
21 Thi en Mands Veje ere for Herrens Øjne, og han vejer alle hans Skridt.
Makitkita ni Yahweh ti amin nga ar-aramiden ti maysa a tao ken buybuyaenna ti amin a dalan a pagpagnaanna.
22 Den ugudeliges Misgerninger skulle gribe ham selv, og han skal holdes fast i sin Synds Snorer.
Matiliwto ti maysa a nadangkes a tao babaen kadagiti bukodna a basol; tenglento isuna iti nairut dagiti tali ti basolna.
23 Han skal dø, fordi han ikke vilde lade sig undervise, og han skal tumle om for sin Daarligheds Skyld.
Matayto isuna gapu ta kurang isuna iti disiplina; maiyaw-awan isuna gapu iti nakaro a kinamaagna.