Ordsprogene 21
1 Kongens Hjerte i Herrens Haand er Vandbække; til alt det, han vil, bøjer han det.
왕의 마음이 여호와의 손에 있음이 마치 보의 물과 같아서 그가 임의로 인도하시느니라
2 Alle en Mands Veje ere rette for hans egne Øjne; men Herren vejer Hjerter.
사람의 행위가 자기 보기에는 모두 정직하여도 여호와는 심령을 감찰하시느니라
3 At øve Retfærdighed og Ret er Herren kærere end Offer.
의와 공평을 행하는 것은 제사 드리는 것보다 여호와께서 기쁘게 여기시느니라
4 Øjnenes Hovmod og Hjertets Stolthed, de ugudeliges Lampe, er Synd.
눈이 높은 것과 마음이 교만한 것과 악인의 형통한 것은 다 죄니라
5 Den flittiges Tanker bringe kun Overflod, men den ilfærdiges bringe det kun til Mangel.
부지런한 자의 경영은 풍부함에 이를 것이나 조급한 자는 궁핍함에 이를 따름이니라
6 At arbejde paa at samle Liggendefæ ved en falsk Tunge er Dunst, som bortvejres hos dem, som søge Døden.
속이는 말로 재물을 모으는 것은 죽음을 구하는 것이라 곧 불려 다니는 안개니라
7 De ugudeliges Ødelæggelse river dem bort; thi de have vægret sig ved at gøre Ret.
악인의 강포는 자기를 소멸하나니 이는 공의 행하기를 싫어함이니라
8 En skyldbetynget Mand gaar Krogveje; men den renes Gerning er ligefrem.
죄를 크게 범한 자의 길은 심히 구부러지고 깨끗한 자의 길은 곧으니라
9 Det er bedre at bo i et Hjørne paa Taget end hos en trættekær Kvinde og i Hus sammen.
다투는 여인과 함께 큰 집에서 사는 것보다 움막에서 혼자 사는 것이 나으니라
10 Den ugudeliges Sjæl har Lyst til det onde; hans Ven finder ikke Naade for hans Øjne.
악인의 마음은 남의 재앙을 원하나니 그 이웃도 그 앞에서 은혜를 입지 못하느니라
11 Naar man lægger Straf paa en Spotter, bliver den uerfarne viis, og naar man belærer den vise, skal han modtage Kundskab.
거만한 자가 벌을 받으면 어리석은 자는 경성하겠고 지혜로운 자가 교훈을 받으면 지식이 더 하리라
12 Den retfærdige agter paa den ugudeliges Hus, naar det styrter de ugudelige i Ulykke.
의로우신 자는 악인의 집을 감찰하시고 악인을 환난에 던지시느니라
13 Hvo som stopper sit Øre for den ringes Raab, han, ja, han skal raabe og ikke bønhøres.
귀를 막아 가난한 자의 부르짖는 소리를 듣지 아니하면 자기의 부르짖을 때에도 들을 자가 없으리라
14 En Gave i Løndom stiller Vrede, og en Skænk i Smug stiller heftig Fortørnelse.
은밀한 선물은 노를 쉬게 하고 품의 뇌물은 맹렬한 분을 그치게 하느니라
15 Det bliver den retfærdige en Glæde at have gjort Ret; men der er Fordærvelse for dem, som gøre Uret.
공의를 행하는 것이 의인에게는 즐거움이요 죄인에게는 패망이니라
16 Et Menneske, som farer vild fra Klogskabs Vej, skal hvile i Dødningers Forsamling.
명철의 길을 떠난 사람은 사망의 회중에 거하리라
17 Den, som elsker Glæde, skal have Mangel; den, som elsker Vin og Olie, skal ikke blive rig.
연락을 좋아하는 자는 가난하게 되고 술과 기름을 좋아하는 자는 부하게 되지 못하느니라
18 Den ugudelige bliver Løsepenge for den retfærdige og den troløse for de oprigtige.
악인은 의인의 대속이 되고 궤사한 자는 정직한 자의 대신이 되느니라
19 Det er bedre at bo i et øde Land end hos en trættekær og arrig Kvinde.
다투며 성내는 여인과 함께 사는 것보다 광야에서 혼자 사는 것이 나으니라
20 I den vises Bolig er der kosteligt Liggendefæ og Olie; men et daarligt Menneske opsluger det.
지혜 있는 자의 집에는 귀한 보배와 기름이 있으나 미련한 자는 이것을 다 삼켜 버리느니라
21 Hvo der søger efter Retfærdighed og Miskundhed, skal finde Liv, Retfærdighed og Ære.
의와 인자를 따라 구하는 자는 생명과 의와 영광을 얻느니라
22 Den vise stormede de vældiges Stad og nedstyrtede dens sikre Værn.
지혜로운 자는 용사의 성에 올라가서 그 성의 견고히 의뢰하는 것을 파하느니라
23 Hvo der bevarer sin Mund og sin Tunge, bevarer sin Sjæl fra Trængsler.
입과 혀를 지키는 자는 그 영혼을 환난에서 보전하느니라
24 Den pralende stolte, hans Navn er Spotter; han handler i Stoltheds Overmod.
무례하고 교만한 자를 이름하여 망령된 자라 하나니 이는 넘치는 교만으로 행함이니라
25 Den lades Begæring dræber ham; thi hans Hænder have vægret sig ved at gøre noget.
게으른 자의 정욕이 그를 죽이나니 이는 그 손으로 일하기를 싫어함이니라
26 Han begærer og begærer den hele Dag; men den retfærdige giver og holder ikke tilbage.
어떤 자는 종일토록 탐하기만 하나 의인은 아끼지 아니하고 시제하느니라
27 De ugudeliges Offer er en Vederstyggelighed, meget mere naar de bringe det med et skændigt Forsæt.
악인의 제물은 본래 가증하거든 하물며 악한 뜻으로 드리는 것이랴
28 Et løgnagtigt Vidne skal omkomme; men en Mand, som hører efter, vil altid kunne tale igen.
거짓 증인은 패망하려니와 확실한 증인의 말은 힘이 있느니라
29 En ugudelig Mand forhærder sit Ansigt; men den oprigtige han befæster sin Vej.
악인은 그 얼굴을 굳게 하나 정직한 자는 그 행위를 삼가느니라
30 Der gælder ikke Visdom, ej heller Forstand, ej heller Raad over for Herren.
지혜로도, 명철로도, 모략으로도 여호와를 당치 못하느니라
31 Hesten beredes til Krigens Dag, men Frelsen hører Herren til.
싸울 날을 위하여 마병을 예비하거니와 이김은 여호와께 있느니라
