< Matthæus 9 >
1 Og han gik om Bord i et Skib og for over og kom til sin egen By.
Titia Jisu naw te uthi loise aru nodi paar korise, aru tai nijor laga town, Capernaum te ahi jaise.
2 Og se, de bare til ham en værkbruden, som laa paa en Seng; og da Jesus saa deres Tro, sagde han til den værkbrudne: „Søn! vær frimodig, dine Synder forlades dig.‟
Sabi, manu khan ekjon jothor bemar thaka manu ke chatai te ghumai thaka ke loi anise. Jitia Jisu taikhan laga biswas dikhise, tai jothor bemar manu ke koise, “Putro, mon dangor koribi. Tumi laga paap sob maph kori dise.”
3 Og se, nogle af de skriftkloge sagde ved sig selv: „Denne taler bespotteligt.‟
Titia sabi, niyom likha manu khan taikhan majote koise, “Etu manu Isor laga biya kotha koi ase.”
4 Og da Jesus saa deres Tanker, sagde han: „Hvorfor tænke I ondt i eders Hjerter?
Kintu Jisu taikhan laga bhabona janikena koise, “Tumikhan ki hisab te mon bhitor te biya kotha bhabona kori ase?
5 Thi hvilket er lettest at sige: Dine Synder forlades dig, eller at sige: Staa op og gaa?
Kilekoile, kuntu he asan ase, ‘Tumikhan laga paapkhan sob maph kori dise,’ na, ‘Uthibi aru berabi’ etu thik ase?
6 Men for at I skulle vide, at Menneskesønnen har Magt paa Jorden til at forlade Synder, ‟ da siger han til den værkbrudne: „Staa op, og tag din Seng, og gaa til dit Hus!‟
Kintu tumikhan ke jonai dibole, Manu laga Putro ke etu prithibi te adhikar dikena ase manu laga paapkhan maph kori bole, ...” Etu pichete Tai etu manu ke koise, “Uthibi, tumi laga chatai lobi, aru nijor laga ghor te jabi.”
7 Og han stod op og gik bort til sit Hus.
Titia etu manu uthise aru nijor ghor te jai jaise.
8 Men da Skarerne saa det, frygtede de og priste Gud, som havde givet Menneskene en saadan Magt.
Jitia manu khan etu dikhise, taikhan asurit hoise aru Isor ke mohima dise, jun he manu khan ke eneka adhikar dise koi kene.
9 Og da Jesus gik videre derfra, saa han en Mand, som hed Matthæus, sidde ved Toldboden; og han siger til ham: „Følg mig!‟ Og han stod op og fulgte ham.
Jitia Jisu etu jaga paar hoi kene jai thakise, tai Matthew koi kene ekjon manu ke dikhise, jun poisa utha laga jagate kaam kori thakise. Tai pora taike koise, “Ami laga piche koribi.” Aru tai uthise aru Jisu laga piche korise.
10 Og det skete, da han sad til Bords i Huset, se, da kom der mange Toldere og Syndere og sade til Bords med Jesus og hans Disciple.
Aru eneka hoise, jitia Jisu Matthew laga ghor te bohi kene bhat khabole hoise, sabi, bisi poisa utha manu khan aru dusra paapi manu khan bhi ahise aru Jisu aru tai laga chela khan sob eke logote khaise.
11 Og da Farisæerne saa det, sagde de til hans Disciple: „Hvorfor spiser eders Mester med Toldere og Syndere?‟
Jitia kunba Pharisee khan etu dikhise, taikhan Jisu laga chela khan ke hudise, “Kile apnikhan laga malik to poisa utha aru dusra paapi manu khan logote milikena khai ase?”
12 Men da Jesus hørte det, sagde han: „De raske trænge ikke til Læge, men de syge.
Jitia Jisu etu hunise, Tai koise, “Jun laga gaw sob thik ase, taike bemar bhal kora manu nalage, khali jun khan bemar ase taikhan ke lage.
13 Men gaar hen og lærer, hvad det vil sige: Jeg har Lyst til Barmhjertighed og ikke til Offer; thi jeg er ikke kommen for at kalde retfærdige, men Syndere.‟
Kintu tumikhan jabi aru sikhibi Isor laga kotha te etu laga motlob ki ase: ‘Ami to tumikhan boli diya to nalage, hoilebi daya kora to Moi laga itcha ase.’ Kilekoile Ami dhormik khan ke mati bole aha nohoi, kintu paapi manu khan karone ahise.’”
14 Da komme Johannes's Disciple til ham og sige: „Hvorfor faste vi og Farisæerne meget, men dine Disciple faste ikke?‟
Aru ek din, John laga chela khan Tai logote ahikena koise, “Kile Pharisee aru amikhan upwas kore, kintu Apuni laga chela khan to nakore?”
15 Og Jesus sagde til dem: „Kunne Brudesvendene sørge, saa længe Brudgommen er hos dem? Men der skal komme Dage, da Brudgommen bliver tagen fra dem, og da skulle de faste.
Jisu taikhan ke jawan dise, “Shadi te aha khan mon dukh hoi kene shadi kora jon logote thake naki? Kintu utu din ahibo jitia shadi kora jonke taikhan pora loijabo, aru etu pichete taikhan upwas lobo.
16 Men ingen sætter en Lap af uvalket Klæde paa et gammelt Klædebon; thi Lappen river Klædebonnet itu, og der bliver et værre Hul.
Kun manu bhi ekta notun kapra ke purana kapra logote silai kene nalagai, kele koile etu kapra laga silakhan sob ulai jabo, aru bisi biya pora phati jabo.
17 Man kommer heller ikke ung Vin paa gamle Læderflasker, ellers sprænges Læderflaskerne, og Vinen spildes, og Læderflaskerne ødelægges; men man kommer ung Vin paa nye Læderflasker, saa blive begge Dele bevarede.‟
Nohoi lebi manu khan purana angur ros ke notun chamra laga jola te nadhale. Nohoile, chamra jola to phati jabo, aru angur ros to pura giri jabo aru chamra jola pura biya hoi jabo. Hoilebi, taikhan notun chamra jola te notun angur ros hale, eneka hoile duita bhi bhal thakibo.”
18 Medens han talte dette til dem, se, da kom der en Forstander og faldt ned for ham og sagde: „Min Datter er lige nu død; men kom og læg din Haand paa hende, saa bliver hun levende.‟
Jitia Tai eitu khan taikhan ke koi thakise, sabi, ekjon sahab ahise aru Jisu age te matha jhukise. Tai koise, “Moi laga chukri etiya mori jaise, kintu Apuni ahibi aru tai uporte Apuni laga hath lagai dibi, aru tai jinda hoi jabo.”
19 Og Jesus stod op og fulgte ham med sine Disciple.
Etu pichete Jisu uthise aru tai logote jaise, aru Tai laga chela khan bhi piche ahise.
20 Og se, en Kvinde, som havde haft Blodflod i tolv Aar, traadte hen bagfra og rørte ved Fligen af hans Klædebon;
Sabi, ekjon mahila jun baroh saal pora khun jai thaka bemar pora dukh pai thakise, tai Jisu laga piche ahikena Tai laga kapra kinar te chuise.
21 thi hun sagde ved sig selv: „Dersom jeg blot rører ved hans Klædebon, bliver jeg frelst.‟
Kilekoile etu mahila pora tai nijorke koise, “Khali Tai laga kapra chuile, ami bhal hoi jabo.”
22 Men Jesus vendte sig om, og da han saa hende, sagde han: „Datter! vær frimodig, din Tro har frelst dig.‟ Og Kvinden blev frelst fra den samme Time.
Kintu Jisu piche ghurise aru taike saikene koise, “Chukri, mon dangor kori lobi; apuni laga biswas pora bhal hoise.” Aru utu homoi te etu mahila ke changai paise.
23 Og da Jesus kom til Forstanderens Hus og saa Fløjtespillerne og Hoben, som larmede, sagde han:
Titia Jisu utu daruga laga ghor te punchise, aru Tai pora basuri baja manu khan aru dangor bhir joma hoi kene hala kori thaka dikhise.
24 „Gaar bort, thi Pigen er ikke død, men hun sover.‟ Og de lo ad ham.
Tai koise, “Jai jabi, kele koile etu chukri mora nai, kintu tai ghumai ase.” Kintu etu manu khan Jisu ke hasi di thakise.
25 Men da Hoben var dreven ud, gik han ind og tog hende ved Haanden; og Pigen stod op.
Jitia joma koi kene thaka manu khan sobke bahar te pathai dise, Tai ghor bhitor te ghusi se aru etu chukri ke hath pora dhurise, aru etu chukri uthijaise.
26 Og Rygtet herom kom ud i hele den Egn.
Aru etu laga khobor utu desh sob te punchi jaise.
27 Og da Jesus gik bort derfra, fulgte der ham to blinde, som raabte og sagde: „Forbarm dig over os, du Davids Søn!‟
Jisu jitia berai jai thakise, duijon andha manu tai piche korise. Taikhan hala kori kene koise, “Amikhan ke daya koribi, David laga Putro!”
28 Men da han kom ind i Huset, gik de blinde til ham; og Jesus siger til dem: „Tro I, at jeg kan gøre dette?‟ De sige til ham: „Ja, Herre!‟
Jitia Jisu ghor te punchise, andha khan tai usorte ahise. Jisu taikhan ke koise, “Tumikhan biswas kore na nai ami etu koribo pare koi kene?” Taikhan koise, “Hoi, Probhu.”
29 Da rørte han ved deres Øjne og sagde: „Det ske eder efter eders Tro!‟
Aru Jisu taikhan laga suku chuise, aru koise, “Tumikhan laga biswas hisab te hoi jabi,”
30 Og deres Øjne bleve aabnede. Og Jesus bød dem strengt og sagde: „Ser til, lad ingen faa det at vide.‟
aru taikhan laga suku khuli jaise. Jisu pora taikhan ke kara pora hukum dikene eneka koise, “Sabi etu kotha khan kunke bhi janibo nadibi.”
31 Men de gik ud og udbredte Rygtet om ham i hele den Egn.
Kintu etu duijon manu bahar te ulai jaise aru sob desh te etu laga khobor koi dise.
32 Men da disse gik ud, se, da førte de til ham et stumt Menneske, som var besat.
Tai duijon jai thaka somoite, sabi, ekjon bhoot atma ghumai kene ghunga thaka manu ke Jisu usorte anise.
33 Og da den onde Aand var uddreven, talte den stumme. Og Skarerne forundrede sig og sagde: „Aldrig er saadant set i Israel.‟
Jitia bhoot atma ke khedai dise, tai kotha kori bole parise. Sob manu dikhi kene asurit hoise, aru koise, “Eneka asurit kaam to kitia bhi Israel desh te dikha nai!”
34 Men Farisæerne sagde: „Ved de onde Aanders Fyrste uddriver han de onde Aander.‟
Kintu Pharisee khan eneka koise, “Bhoot atma laga cholawta huwa nimite, tai bhoot atma ke kheda bole pari ase.”
35 Og Jesus gik omkring i alle Byerne og Landsbyerne, lærte i deres Synagoger og prædikede Rigets Evangelium og helbredte enhver Sygdom og enhver Skrøbelighed.
Jisu sob sheher khan aru bosti khan te berai kene jaise. Tai mondoli khan te jai kene rajyo laga susamachar khan sikhai thakise aru sob biya bemar khan ke bhal korise.
36 Men da han saa Skarerne, ynkedes han inderligt over dem; thi de vare vanrøgtede og forkomne som Faar, der ikke have Hyrde.
Jitia Tai manu joma koi kene thaka dikhise, Tai bisi morom lagise, kele koile taikhan bisi dukh aru chinta hoi kene thakise, jineka mer khan laga ekjon rokhiya nathaka nisena.
37 Da siger han til sine Disciple: „Høsten er stor, men Arbejderne ere faa;
Etu pichete Jisu taikhan laga chela khan ke koise, “Dhan bisi pakki kene ase, kintu kati bole manu komti ase.
38 beder derfor Høstens Herre om, at han vil sende Arbejdere ud til sin Høst.‟
Etu nimite, joldi Probhu ke prathana kori bhi, titia Tai kaam kori bole manu khan ke pathai dibo.”