Markus 5
1 Og de kom over til hin Side af Søen til Gerasenernes Land.
And they cam over to the other syde of ye see in to the coutre of ye Gaderenites.
2 Og da han traadte ud af Skibet, kom der ham straks i Møde ud fra Gravene en Mand med en uren Aand.
And when he was come out of ye shippe there met him out of the graves a man possessyd of an vncleane sprete
3 Han havde sin Bolig i Gravene, og ingen kunde længer binde ham, end ikke med Lænker.
which had his abydinge amoge the graves. And no man coulde bynde him: no not with cheynes
4 Thi han havde ofte været bunden med Bøjer og Lænker, og Lænkerne vare sprængte af ham og Bøjerne sønderslidte, og ingen kunde tæmme ham.
because that when he was often bounde wt fetters and cheynes he plucked ye chaynes asundre and brake the fetters in peaces. Nether coulde eny man tame him.
5 Og han var altid Nat og Dag i Gravene og paa Bjergene, skreg og slog sig selv med Stene.
And alwayes bothe nyght and daye he cryed in ye moutaynes and in ye graves and bet himsilfe wt stones.
6 Men da han saa Jesus langt borte, løb han hen og kastede sig ned for ham
When he had spied Iesus afarre of he rane and worshipped him
7 og raabte med høj Røst og sagde: „Hvad har jeg med dig at gøre, Jesus, den højeste Guds Søn? Jeg besværger dig ved Gud, at du ikke piner mig.‟
and cryed wt a lowde voyce and sayde: what have I to do wt the Iesus ye sonne of the moost hyest God? I requyre ye in the name of God yt thou tormet me not.
8 Thi han sagde til ham: „Far ud af Manden, du urene Aand!‟
For he had sayd vnto hym: come out of the man thou fowle sprete.
9 Og han spurgte ham: „Hvad er dit Navn?‟ Og han siger til ham: „Legion er mit Navn; thi vi ere mange.‟
And he axed him: what is thy name? And he answered sayinge: my name is Legion for we are many.
10 Og han bad ham meget om ikke at drive dem ud af Landet.
And he prayd him instantly that he wolde not sende the awaye out of the countre.
11 Men der var der ved Bjerget en stor Hjord Svin, som græssede;
And ther was there nye vnto ye moutayns a greate heerd of swyne fedinge
12 og de bade ham og sagde: „Send os i Svinene, saa vi maa fare i dem.‟
and all the devyls besought him sayinge: sende vs into the heerde of swyne yt we maye enter in to them.
13 Og han tilstedte dem det. Og de urene Aander fore ud og fore i Svinene; og Hjorden styrtede sig ned over Brinken ud i Søen, omtrent to Tusinde, og de druknede i Søen.
And anone Iesus gave them leave. And the vnclene spretes wet out and entred into ye swyne. And the heerd starteled and ran hedling into the see. They were about. ii. M. swyne and they were drouned in the see.
14 Og deres Hyrder flyede og forkyndte det i Byen og paa Landet; og de kom for at se, hvad det var, som var sket.
And the swyne heerdes fleed and tolde it in ye cyte and in the countre. And they came out for to se what had hapened:
15 Og de komme til Jesus og se den besatte, ham, som havde haft Legionen, sidde paaklædt og ved Samling, og de frygtede.
and came to Iesus and sawe hym that was vexed wt the fende and had the legio syt both clothed and in his right mynde and were afrayed.
16 Men de, som havde set det, fortalte dem, hvorledes det var gaaet den besatte, og om Svinene.
And they that sawe it tolde them how it had happened vnto him that was possessed with the devyll: and also of the swyne.
17 Og de begyndte at bede ham om, at han vilde gaa bort fra deres Egn.
And they begane to praye him that he wolde departe fro their coostes.
18 Og da han gik om Bord i Skibet, bad den, som havde været besat, ham om, at han maatte være hos ham.
And when he was come in to the shyppe he that had ye devyll prayed him that he myght be with him.
19 Og han tilstedte ham det ikke, men siger til ham: „Gaa til dit Hus, til dine egne, og forkynd dem, hvor store Ting Herren har gjort imod dig, og at han har forbarmet sig over dig.‟
Howbeit Iesus wolde not suffre him but sayde vnto him: goo home in to thyne awne housse and to thy frendes and shewe the what great thinges ye Lorde hath done vnto the and how he had copassion on the.
20 Og han gik bort og begyndte at kundgøre i Dekapolis, hvor store Ting Jesus havde gjort imod ham; og alle undrede sig.
And he departed and begane to publisshe in ye ten cyties what greate thinges Iesus had done vnto him and all me dyd merveyle.
21 Og da Jesus igen i Skibet var faren over til hin Side, samledes der en stor Skare om ham, og han var ved Søen.
And when Iesus was come over agayne by shyp vnto the other syde moche people gadered vnto him and he was nye vnto the see.
22 Og der kommer en af Synagogeforstanderne ved Navn Jairus, og da han ser ham, falder han ned for hans Fødder.
And beholde ther came one of the rulers of ye Synagoge whose name was Iairus: and when he sawe him he fell doune at his fete
23 Og han beder ham meget og siger: „Min lille Datter er paa sit yderste; o! at du vilde komme og lægge Hænderne paa hende, for at hun maa frelses og leve!‟
and besought hym greatly sayinge: my doughter lyith at poynt of deeth I wolde thou woldest come and laye thy honde on her that she myght be safe and live.
24 Og han gik bort med ham, og en stor Skare fulgte ham, og de trængte ham.
And he wet with him and moche people folowed him and thronged him.
25 Og der var en Kvinde, som havde haft Blodflod i tolv Aar,
And ther was a certen woman which was diseased of an yssue of bloude. xii. yeres
26 og hun havde døjet meget af mange Læger og havde tilsat alt, hvad hun ejede, og hun var ikke bleven hjulpen, men tværtimod, det var blevet værre med hende.
and had suffred many thinges of many phisicios and had spet all yt she had and felte none amendmet at all but wexed worsse and worsse.
27 Da hun havde hørt om Jesus, kom hun bagfra i Skaren og rørte ved hans Klædebon.
When she had herde of Iesus: she came into the preace behynde him and touched his garmet.
28 Thi hun sagde: „Dersom jeg rører blot ved hans Klæder, bliver jeg frelst.‟
For she thought: yf I maye but touche his clothes I shall be whole.
29 Og straks tørredes hendes Blods Kilde, og hun mærkede i sit Legeme, at hun var bleven helbredet fra sin Plage.
And streyght waye her foutayne of bloude was dryed vp aud she felt in her body that she was healed of the plage.
30 Og straks da Jesus mærkede paa sig selv, at den Kraft var udgaaet fra ham, vendte han sig om i Skaren og sagde: „Hvem rørte ved mine Klæder?‟
And Iesus immediatly felt in him silfe ye vertue that wet out of him and tourned him roude aboute in the preace and sayde: who touched my clothes?
31 Og hans Disciple sagde til ham: „Du ser, at Skaren trænger dig, og du siger: Hvem rørte ved mig?‟
And his disciples sayde vnto him: seist thou ye people thrust the and yet axest who dyd touche me?
32 Og han saa sig om for at se hende, som havde gjort dette.
And he loked roud about for to se her that had done that thinge.
33 Men da Kvinden vidste, hvad der var sket hende, kom hun frygtende og bævende og faldt ned for ham og sagde ham hele Sandheden.
The woman feared and trembled (for she knew what was done with in her) and she came and fell doune before him and tolde him ye truth of everythinge.
34 Men han sagde til hende: „Datter! din Tro har frelst dig; gaa bort med Fred, og vær helbredet fra din Plage!‟
And he sayde to her: Doughter thy fayth hath made the whoale: goo in peace and be whole of thy plage.
35 Endnu medens han talte, komme nogle fra Synagogeforstanderens Hus og sige: „Din Datter er død, hvorfor umager du Mesteren længere?‟
Whyll he yet spake ther came fro the ruler of ye synagoges housse certayne which sayde: thy doughter is deed: why diseasest thou ye master eny further?
36 Men Jesus hørte det Ord, som blev sagt, og han siger til Synagogeforstanderen: „Frygt ikke, tro blot!‟
Assone as Iesus herde that worde spoke he sayde vnto the ruler of ye synagoge: be not afrayed only beleve.
37 Og han tilstedte ingen at følge med sig uden Peter og Jakob og Johannes, Jakobs Broder.
And he suffred no man to folowe him moo then Peter and Iames and Ihon the brother of Iames.
38 Og de komme ind i Synagogeforstanderens Hus, og han ser en larmende Hob, der græd og hylede meget.
And he came vnto the housse of the ruler of ye synagoge and sawe ye wondrynge and them that wepte and wayled greatly
39 Og han gaar ind og siger til dem: „Hvorfor larme og græde I? Barnet er ikke død, men det sover.‟
and went in and sayde vnto them: why make ye this adoo and wepe? The mayde is not deed but slepith.
40 Og de lo ad ham; men han drev dem alle ud, og han tager Barnets Fader og Moder og sine Ledsagere med sig og gaar ind, hvor Barnet var.
And they lawght him to scorne. Then he put them all out and toke ye father and the mother of ye mayden and them that were with him and entred in where the mayden laye
41 Og han tager Barnet ved Haanden og siger til hende: „Talitha kumi!‟ hvilket er udlagt: „Pige, jeg siger dig, staa op!‟
and toke the mayden by the honde and sayde vnto hyr: Tabitha cumi: which is by interpretacion: mayde I saye vnto the aryse.
42 Og straks stod Pigen op og gik omkring; thi hun var tolv Aar gammel. Og de bleve straks overmaade forfærdede.
And streyght the mayden arose and went on her fete. For she was of the age of twelve yeres. And they were astonied at it out of measure.
43 Og han bød dem meget, at ingen maatte faa dette at vide; og han sagde, at de skulde give hende noget at spise.
And he charged the straytely that no man shuld knowe of it and comaunded to geve her meate.
