Markus 3
1 Og han gik atter ind i en Synagoge, og der var der en Mand, som havde en vissen Haand.
And he entred agayne into ye synagoge and there was a man there which had a widdred honde.
2 Og de toge Vare paa ham, om han vilde helbrede ham paa Sabbaten, for at de kunde anklage ham.
And they watched him to se whether he wolde heale him on the Saboth daye yt they might accuse him.
3 Og han siger til Manden, som havde den visne Haand: „Træd frem her i Midten!”
And he sayde vnto ye man which had ye wyddred honde: arise and stonde in ye middes.
4 Og han siger til dem: „Er det tilladt at gøre godt paa Sabbaten eller at gøre ondt, at frelse Liv eller at slaa ihjel?” Men de tav.
And he sayd to them: whether is it laufull to do a good dede on ye Saboth dayes or an evyll? to save life or kyll? But they helde their peace.
5 Og han saa omkring paa dem med Vrede, bedrøvet over deres Hjertes Forhærdelse, og siger til Manden: „Ræk din Haand ud!” og han rakte den ud, og hans Haand blev sund igen.
And he loked round aboute on them angerly mournyge on the blindnes of their hertes and sayde to the man: stretch forth thyne honde. And he stretched it oute. And his honde was restored even as whole as the other.
6 Og Farisæerne gik straks ud og holdt Raad med Herodianerne imod ham, hvorledes de kunde slaa ham ihjel.
And ye Pharises departed and streyght waye gaddred a counsell with the that belonged to Herode agaynst him yt they might destroye him.
7 Og Jesus drog med sine Disciple bort til Søen, og en stor Mængde fulgte med fra Galilæa; og fra Judæa
And Iesus auoyded wt his disciples to ye sea. And a greate multitude folowed him fro Galile and fro Iurie
8 og fra Jerusalem og fra Idumæa og Landet hinsides Jordan og fra Egnen om Tyrus og Sidon kom de til ham i stor Mængde, da de hørte, hvor store Gerninger han gjorde.
and fro Hierusalem and fro Idumea and fro beyonde Iordane: and they yt dwelled about Tyre and Sidon a greate multitude: which whe they had herde what thinges he dyd came vnto him.
9 Og han sagde til sine Disciple, at en Baad skulde være til Rede til ham for Skarens Skyld, for at de ikke skulde trænge ham.
And he comaunded his disciples yt a shippe shuld wayte on him because of the people leste they shuld througe him.
10 Thi han helbredte mange, saa at alle, som havde Plager, styrtede ind paa ham for at røre ved ham.
For he had healed many in somoche that they preased apon him for to touche him as many as had plages.
11 Og naar de urene Aander saa ham, faldt de ned for ham og raabte og sagde: „Du er Guds Søn.”
And when the vnclene sprites sawe him they fell doune before him and cryed sayinge: thou arte the sonne of God.
12 Og han truede dem meget, at de ikke maatte gøre ham kendt.
And he straygtly charged them that they shuld not vtter him.
13 Og han stiger op paa Bjerget og hidkalder, hvem han selv vilde; og de gik hen til ham.
And he wet vp into a mountayne and called vnto him whom he wolde and they came vnto him.
14 Og han beskikkede tolv, til at de skulde være hos ham, og til at han kunde udsende dem til at prædike
And he ordeyned ye. xii. that they shuld be wt him and that he myght sende the to preache:
15 og at have Magt til at uddrive de onde Aander.
and that they might have power to heale syknesses and to cast out devyls.
16 Og han beskikkede de tolv, og han tillagde Simon Navnet Peter;
And he gave vnto Simon to name Peter.
17 fremdeles Jakob, Zebedæus's Søn, og Johannes, Jakobs Broder, og han tillagde dem Navnet Boanerges, det er Tordensønner;
And he called Iames the sonne of zebede and Iohn Iames brother and gave them Bonarges to name which is to saye the sonnes of thounder.
18 og Andreas og Filip og Bartholomæus og Matthæus og Thomas og Jakob, Alfæus's Søn, og Thaddæus og Simon Kananæeren
And Andrew and Philip and Bartlemew and Mathew and Thomas and Iames the sonne of Alphey and Taddeus and Symon of Cane
19 og Judas Iskariot, han, som forraadte ham.
and Iudas Iscarioth which same also betrayed him. And they came vnto housse
20 Og han kommer hjem, og der samles atter en Skare, saa at de end ikke kunne faa Mad.
and the people assembled togedder agayne so greatly that they had not leesar so moche as to eate breed.
21 Og da hans nærmeste hørte det, gik de ud for at drage ham til sig; thi de sagde: „Han er ude af sig selv.”
And when they that longed vnto him hearde of it they went out to holde him. For they thought he had bene beside him selfe.
22 Og de skriftkloge, som vare komne ned fra Jerusalem, sagde: „Han har Beelzebul, og ved de onde Aanders Fyrste uddriver han de onde Aander.”
And ye Scribes which came fro Ierusalem sayde: he hath Belzebub and by ye power of the chefe devyll casteth out devyls.
23 Og han kaldte dem til sig og sagde til dem i Lignelser: „Hvorledes kan Satan uddrive Satan?
And he called them vnto him and sayde vnto them in similitudes. How can Satan drive out Satan?
24 Og dersom et Rige er kommet i Splid med sig selv, kan samme Rige ikke bestaa.
For yf a realme be devided ageynste it silfe that realme cannot endure.
25 Og dersom et Hus er kommet i Splid med sig selv, vil samme Hus ikke kunne bestaa.
Or yf a housse be devided agaynste it silfe that housse cannot continue:
26 Og dersom Satan har sat sig op imod sig selv og er kommen i Splid med sig selv, kan han ikke bestaa, men det er ude med ham.
So yf Sata make insurreccion agaynste himsilfe and be devided he cannot continue but is at an ende.
27 Men ingen kan gaa ind i den stærkes Hus og røve hans Ejendele, uden han først binder den stærke, og da kan han plyndre hans Hus.
No man can entre into a stronge mans housse and take awaye hys gooddes excepte he fyrst bynde that stronge man and then spoyle hys housse.
28 Sandelig, siger jeg eder, alle Ting skulle forlades Menneskenes Børn, Synder og Bespottelser, hvor store Bespottelser de end tale;
Verely I saye vnto you all synnes shalbe forgeven vnto mens chyldren and blasphemy wherwith they blaspheme.
30 De sagde nemlig: „Han har en uren Aand.”
because they sayde he had an vnclene sprete.
31 Og hans Moder og hans Brødre komme, og de stode udenfor og sendte Bud ind til ham og lode ham kalde.
Then came his mother and his brethre and stode with out and sent vnto him and called him.
32 Og en Skare sad omkring ham, og de sige til ham: „Se, din Moder og dine Brødre og dine Søstre ere udenfor og spørge efter dig.”
And the people sate aboute hym and sayde vnto him: beholde thy mother and thy brethre seke for the with out.
33 Og han svarer dem og siger: „Hvem er min Moder og mine Brødre?”
And he answered them sayinge: who is my mother and my brethre?
34 Og han saa omkring paa dem, som sade rundt om ham, og sagde: „Se, her er min Moder og mine Brødre!
And he loked rounde about on his disciples which sate in compasse about hym and sayde: beholde my mother and my brethren.
35 Thi den, som gør Guds Villie, det er min Broder og Søster og Moder.”
For whosoever doeth ye will of God he is my brother my syster and mother.
