< Klagesangene 5 >

1 Herre! kom i Hu, hvad der er sket os; sku ned og se vor Forhaanelse!
ऐ ख़ुदावन्द, जो कुछ हम पर गुज़रा उसे याद कर; नज़र कर और हमारी रुस्वाई को देख।
2 Vor Arv er gaaet over til fremmede, vore Huse til Udlændinge.
हमारी मीरास अजनबियों के हवाले की गई, हमारे घर बेगानों ने ले लिए।
3 Vi ere blevne faderløse, uden Fader, vore Mødre ere som Enker.
हम यतीम हैं, हमारे बाप नहीं, हमारी माँए बेवाओं की तरह हैं।
4 Vandet, vi drikke, købe vi for Penge; vort Brænde kommer til os for Betaling.
हम ने अपना पानी मोल लेकर पिया; अपनी लकड़ी भी हम ने दाम देकर ली।
5 Man er os paa Halsen, vi forfølges; vi blive trætte og faa ikke Hvile.
हम को रगेदने वाले हमारे सिर पर हैं; हम थके हारे और बेआराम हैं।
6 Vi have rakt Haanden imod Ægypten, imod Assyrien for at mættes af Brød.
हम ने मिस्रियों और असूरियों की इता'अत क़ुबूल की ताकि रोटी से सेर और आसूदा हों।
7 Vore Fædre have syndet, de ere ikke mere, og vi bære deres Misgerninger.
हमारे बाप दादा गुनाह करके चल बसे, और हम उनकी बदकिरदारी की सज़ा पा रहे हैं।
8 Trælle herske over os; der er ingen, som frier af deres Haand.
गु़लाम हम पर हुक्मरानी करते हैं; उनके हाथ से छुड़ाने वाला कोई नहीं।
9 Vi hente vort Brød med Fare for vort Liv, formedelst Sværdet i Ørken.
सहरा नशीनों की तलवार के ज़रिए', हम जान पर खेलकर रोटी हासिल करते हैं।
10 Vor Hud er forbrændt som en Ovn, af Hungerens Glød.
क़हत की झुलसाने वाली आग के ज़रिए', हमारा चमड़ा तनूर की तरह सियाह हो गया है।
11 De krænke Kvinderne i Zion, Jomfruerne i Judas Stæder.
उन्होंने सिय्यून में 'औरतों को बेहुरमत किया और यहूदाह के शहरों में कुँवारी लड़कियों को।
12 Fyrster ere hængte af deres Haand, Oldingers Person bliver ikke æret.
हाकिम को उनके हाथों से लटका दिया; बुज़ुगों की रू — दारी न की गई।
13 Unge Karle maatte tage fat paa Kværnen, og Drenge segnede under Byrden af Ved.
जवानों ने चक्की पीसी, और बच्चों ने गिरते पड़ते लकड़ियाँ ढोईं।
14 De Ældste have hørt op med at sidde i Porten, de unge Karle med deres Strengeleg.
बुज़ुर्ग फाटकों पर दिखाई नहीं देते, जवानों की नग़मा परदाज़ी सुनाई नहीं देती।
15 Vort Hjertes Glæde er hørt op, vor Dans er vendt om til Sorrig.
हमारे दिलों से खुशी जाती रही; हमारा रक़्स मातम से बदल गया।
16 Vort Hoveds Krone er affalden; o ve os! thi vi have syndet.
ताज हमारे सिर पर से गिर पड़ा; हम पर अफ़सोस! कि हम ने गुनाह किया।
17 Derfor er vort Hjerte sygt, derfor ere vore Øjne formørkede:
इसीलिए हमारे दिल बेताब हैं; इन्हीं बातों के ज़रिए' हमारी आँखें धुंदला गई,
18 For Zions Bjergs Skyld, som er øde, Ræve løbe derpaa.
कोह — ए — सिय्यून की वीरानी के ज़रिए', उस पर गीदड़ फिरते हैं।
19 Du, Herre! du bliver evindelig, din Trone fra Slægt til Slægt.
लेकिन तू, ऐ ख़ुदावन्द, हमेशा तक क़ायम है; और तेरा तख़्त नसल — दर — नसल।
20 Hvorfor vil du glemme os evindelig? forlade os saa lang en Tid?
फिर तू क्यूँ हम को हमेशा के लिए भूल जाता है, और हम को लम्बे वक़्त तक तर्क करता है?
21 Herre! før os tilbage til dig, saa ville vi vende tilbage, forny vore Dage som i fordums Tid!
ऐ ख़ुदावन्द, हम को अपनी तरफ़ फिरा, तो हम फिरेंगे; हमारे दिन बदल दे, जैसे पहले से थे।
22 Thi mon du aldeles har forkastet os? mon du er saa saare vred paa os?
क्या तू ने हमको बिल्कुल रद्द कर दिया है? क्या तू हमसे शख़्त नाराज़ है?

< Klagesangene 5 >