Klagesangene 3
1 Teg er den Mand, som saa Elendighed ved hans Vredes Ris.
여호와의 노하신 매로 인하여 고난 당한 자는 내로다
2 Mig ledede og førte han ind i Mørke og ikke til Lys.
나를 이끌어 흑암에 행하고 광명에 행치 않게 하셨으며
3 Kun imod mig vendte han atter og atter sin Haand den ganske Dag.
종일토록 손을 돌이켜 자주 자주 나를 치시도다
4 Han gjorde mit Kød og min Hud gammel; han sønderbrød mine Ben.
나의 살과 가죽을 쇠하게 하시며 나의 뼈를 꺾으셨고
5 Han byggede imod mig og omgav mig med Galde og Møje.
담즙과 수고를 쌓아 나를 에우셨으며
6 Han lod mig bo i de mørke Steder som dem, der ere døde i al Evighed.
나로 흑암에 거하게 하시기를 죽은지 오랜 자 같게 하셨도다
7 Han tilmurede for mig, og jeg kan ikke komme ud, han gjorde min Lænke svar.
나를 둘러 싸서 나가지 못하게 하시고 나의 사슬을 무겁게 하셨으며
8 Naar jeg end skriger og raaber, lukker han til for min Bøn.
내가 부르짖어 도움을 구하나 내 기도를 물리치시며
9 Han har tilmuret mine Veje med hugne Stene, han har gjort mine Stier krogede.
다듬은 돌을 쌓아 내 길을 막으사 내 첩경을 굽게 하셨도다
10 Han er bleven mig som en Bjørn, der ligger paa Lur, som en Løve i Skjul.
저는 내게 대하여 엎드리어 기다리는 곰과 은밀한 곳의 사자 같으사
11 Han lod mine Veje bøje af, og saa sønderrev han mig; han lagde mig øde.
나의 길로 치우치게 하시며 내 몸을 찢으시며 나로 적막하게 하셨도다
12 Han spændte sin Bue og stillede mig som Maalet for Pilen.
활을 당기고 나로 과녁을 삼으심이여
13 Han lod Pile af sit Kogger trænge ind i mine Nyrer.
전동의 살로 내 허리를 맞추셨도다
14 Jeg er bleven alt mit Folk til Latter, deres Spottesang den ganske Dag.
나는 내 모든 백성에게 조롱거리 곧 종일토록 그들의 노랫거리가 되었도다
15 Han mættede mig med beske Urter, „han gav mig rigelig Malurt at drikke
나를 쓴 것으로 배불리시고 쑥으로 취하게 하셨으며
16 og lod mine Tænder bide i Grus, han nedtrykte mig i Aske.
조약돌로 내 이를 꺾으시고 재로 나를 덮으셨도다
17 Og du bortstødte min Sjæl fra Fred, jeg har glemt det gode.
주께서 내 심령으로 평강을 멀리 떠나게 하시니 내가 복을 잊어버렸음이여
18 Og jeg sagde: Borte er min Kraft, og hvad jeg forventede fra Herren.
스스로 이르기를 나의 힘과 여호와께 대한 내 소망이 끊어졌다 하였도다
19 Kom min Elendighed og min Landflygtighed i Hu: Malurt og Galde!
내 고초와 재난 곧 쑥과 담즙을 기억하소서!
20 Min Sjæl kommer det ret i Hu og er nedbøjet i mit Indre.
내 심령이 그것을 기억하고 낙심이 되오나
21 Dette vil jeg tage mig til Hjerte, derfor vil jeg haabe:
중심에 회상한즉 오히려 소망이 있사옴은
22 Det er Herrens Miskundhed, at vi ikke ere fortærede; thi hans Barmhjertighed har ingen Ende.
여호와의 자비와 긍휼이 무궁하시므로 우리가 진멸되지 아니함이니이다
23 Den er ny hver Morgen, din Trofasthed er stor.
이것이 아침마다 새로우니 주의 성실이 크도소이다
24 Herren er min Del, siger min Sjæl, derfor vil jeg haabe til ham.
내 심령에 이르기를 여호와는 나의 기업이시니 그러므로 내가 저를 바라리라 하도다
25 Herren er god imod dem, som bie efter ham, imod den Sjæl, som spørger efter ham.
무릇 기다리는 자에게나 구하는 영혼에게 여호와께서 선을 베푸시는 도다
26 Det er godt, at man haaber og er stille til Herrens Frelse.
사람이 여호와의 구원을 바라고 잠잠히 기다림이 좋도다
27 Det er en Mand godt, at han bærer Aag i sin Ungdom.
사람이 젊었을 때에 멍에를 메는 것이 좋으니
28 Han vil sidde ene og tie; thi han lægger det paa ham.
혼자 앉아서 잠잠할 것은 주께서 그것을 메우셨음이라
29 Han vil trykke sin Mund imod Støvet, om der maaske kunde være Forhaabning.
입을 티끌에 댈지어다 혹시 소망이 있을지로다
30 Han vil vende Kinden imod den, som slaar ham, han vil mættes med Forhaanelse.
때리는 자에게 뺨을 향하여 수욕으로 배불릴지어다
31 Thi Herren skal ikke forkaste evindelig.
이는 주께서 영원토록 버리지 않으실 것임이며
32 Thi dersom han bedrøver, da skal han dog forbarme sig efter sin store Miskundhed.
저가 비록 근심케 하시나 그 풍부한 자비대로 긍휼히 여기실 것임이니라
33 Thi det er ikke af sit Hjerte, at han plager og bedrøver Menneskens Børn.
주께서 인생으로 고생하며 근심하게 하심이 본심이 아니시로다
34 For at knuse alle de bundne paa Jorden under sine Fødder,
세상에 모든 갇힌 자를 발로 밟는 것과
35 for at bøje en Mands Ret for den Højestes Ansigt,
지극히 높으신 자의 얼굴 앞에서 사람의 재판을 굽게 하는 것과
36 for at forvende et Menneskes Retssag — skuer Herren ikke ned.
사람의 송사를 억울케 하는 것은 다 주의 기쁘게 보시는 것이 아니로다
37 Hvo er den, som har sagt noget, saa at det skete, uden at Herren befaler det?
주의 명령이 아니면 누가 능히 말하여 이루게 하라
38 Mon Lykke og Ulykke ikke udgaa af den Højestes Mund?
화, 복이 지극히 높으신 자의 입으로 나오지 아니하느냐
39 Hvorfor klager et Menneske som lever? — enhver for sine Synder!
살아 있는 사람은 자기 죄로 벌을 받나니 어찌 원망하랴
40 Lader os ransage vore Veje og efterspore dem og vende om til Herren!
우리가 스스로 행위를 조사하고 여호와께로 돌아가자
41 Lader os opløfte vort Hjerte tillige med vore Hænder til Gud i Himmelen!
마음과 손을 아울러 하늘에 계신 하나님께 들자
42 Vi, vi have syndet og været genstridige, du tilgav ikke.
우리의 범죄함과 패역함을 주께서 사하지 아니하시고
43 Du tildækkede os med Vrede og forfulgte os, ihjelslog, sparede ikke,
진노로 스스로 가리우시고 우리를 군축하시며 살륙하사 긍휼을 베풀지 아니하셨나이다
44 Du skjulte dig med en Sky, at ingen Bøn kunde trænge igennem.
주께서 구름으로 스스로 가리우사 기도로 상달치 못하게 하시고
45 Du gjorde os til Skarn og Udskud midt iblandt Folkene.
우리를 열방 가운데서 진개와 폐물을 삼으셨으므로
46 Alle vore Fjender opspilede deres Mund imod os.
우리의 모든 대적이 우리를 향하여 입을 크게 벌렸나이다
47 Der var Forfærdelse og Gru for os, Ødelæggelse og Undergang.
두려움과 함정과 잔해와 멸망이 우리에게 임하였도다
48 Mit Øje rinder med Vandbække over mit Folks Datters Undergang.
처녀 내 백성의 파멸을 인하여 내 눈에 눈물이 시내처럼 흐르도다
49 Mit Øje strømmer og bliver ikke stille, der er ingen Afladelse,
내 눈의 흐르는 눈물이 그치지 아니하고 쉬지 아니함이여
50 indtil Herren skuer ned og ser til fra Himmelen.
여호와께서 하늘에서 살피시고 돌아보시기를 기다리는도다
51 Mit Øje voldte min Sjæl Smerte over alle min Stads Døtre.
나의 성읍의 모든 여자를 인하여 내 눈이 내 심령을 상하게 하는도다
52 Hart jagede mig som en Fugl de, der vare mine Fjender uden Grund.
무고히 나의 대적이 된 자가 나를 새와 같이 심히 쫓도다
53 De bragte mit Liv til at vorde stille i Graven og kastede en Sten over mig.
저희가 내 생명을 끊으려고 나를 구덩이에 넣고 그 위에 돌을 던짐이여
54 Der strømmede Vand ned over mit Hoved, jeg sagde: Det er forbi med mig.
물이 내 머리에 넘치니 내가 스스로 이르기를 이제는 멸절되었다 하도다
55 Jeg kaldte paa dit Navn, Herre! fra Graven, i det dybe.
여호와여, 내가 심히 깊은 구덩이에서 주의 이름을 불렀나이다
56 Du har hørt min Røst; tilluk ej dit Øre for mit Suk, for mit Raab!
주께서 이미 나의 음성을 들으셨사오니 이제 나의 탄식과 부르짖음에 주의 귀를 가리우지 마옵소서
57 Du holdt dig nær den Dag, jeg kaldte paa dig, du sagde: Frygt ikke!
내가 주께 아뢴 날에 주께서 내게 가까이 하여 가라사대 두려워 말라 하셨나이다
58 Herre! du har udført min Sjæls Sag, du har udløst mit Liv.
주여, 주께서 내 심령의 원통을 펴셨고 내 생명을 속하셨나이다
59 Herre! du har set den Uret, som sker mig, døm i min Sag!
여호와여, 나의 억울을 감찰하셨사오니 나를 위하여 신원하옵소서
60 Du har set al deres Hævn, alle deres Tanker imod mig.
저희가 내게 보수하며 나를 모해함을 주께서 다 감찰하셨나이다
61 Herre! du har hørt deres haanende Tale, alle deres Tanker imod mig,
여호와여, 저희가 나를 훼파하며 나를 모해하는것
62 mine Modstanderes Ord og deres Anslag imod mig den ganske Dag.
곧 일어나 나를 치는 자의 입술에서 나오는 것과 종일 모해하는 것을 들으셨나이다
63 Sku, hvorledes de sidde, og hvorledes de staa op; jeg er deres Spottesang.
저희가 앉든지 서든지 나를 노래하는 것을 주여, 보옵소서
64 Du skal gengælde dem, Herre! efter deres Hænders Gerning.
여호와여, 주께서 저의 손으로 행한 대로 보응하사
65 Du skal give dem et Dække over Hjertet, din Forbandelse hører dem til.
그 마음을 강퍅하게 하시고 저주를 더하시며
66 Du skal forfølge dem i Vrede, og ødelægge dem, at de ikke ere under Herrens Himmel.
진노로 저희를 군축하사 여호와의 천하에서 멸하시리이다
