< Johannes 1 >
1 I Begyndelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
In the beginnynge was the worde and the worde was with God: and the worde was God.
2 Dette var i Begyndelsen hos Gud.
The same was in the beginnynge with God.
3 Alle Ting ere blevne til ved det, og uden det blev end ikke een Ting til af det, som er.
All thinges were made by it and with out it was made nothinge that was made.
4 I det var Liv, og Livet var Menneskenes Lys.
In it was lyfe and the lyfe was ye lyght of men
5 Og Lyset skinner i Mørket, og Mørket begreb det ikke.
and the lyght shyneth in the darcknes but the darcknes comprehended it not.
6 Der kom et Menneske, udsendt fra Gud, hans Navn var Johannes.
There was a man sent from God whose name was Iohn.
7 Denne kom til et Vidnesbyrd, for at han skulde vidne om Lyset, for at alle skulde tro ved ham.
The same cam as a witnes to beare witnes of the lyght that all men through him myght beleve.
8 Han var ikke Lyset, men han skulde vidne om Lyset.
He was not that lyght: but to beare witnes of the lyght.
9 Det sande Lys, der oplyser hvert Menneske, var ved at komme til Verden.
That was a true lyght which lyghteth all men that come into the worlde.
10 Han var i Verden, og Verden er bleven til ved ham, og Verden kendte ham ikke.
He was in ye worlde and the worlde was made by him: and yet the worlde knewe him not.
11 Han kom til sit eget, og hans egne toge ikke imod ham.
He cam amonge his (awne) and his awne receaved him not.
12 Men saa mange, som toge imod ham, dem gav han Magt til at vorde Guds Børn, dem, som tro paa hans Navn;
But as meny as receaved him to them he gave power to be the sonnes of God in yt they beleved on his name:
13 hvilke ikke bleve fødte af Blod, ej heller af Køds Villie, ej heller af Mands Villie, men af Gud.
which were borne not of bloude nor of the will of the flesshe nor yet of the will of man: but of God.
14 Og Ordet blev Kød og tog Bolig iblandt os, og vi saa hans Herlighed, en Herlighed, som en enbaaren Søn har den fra sin Fader, fuld af Naade og Sandhed.
And the worde was made flesshe and dwelt amonge vs and we sawe the glory of it as the glory of the only begotten sonne of ye father which worde was full of grace and verite.
15 Johannes vidner om ham og raaber og siger: „Ham var det, om hvem jeg sagde: Den, som kommer efter mig, er kommen foran mig; thi han var før mig.‟
Iohn bare witnes of him and cryed sayinge: This was he of whome I spake he that cometh after me was before me because he was yer then I.
16 Thi af hans Fylde have vi alle modtaget, og det Naade over Naade.
And of his fulnes have all we receaved even (grace) for grace.
17 Thi Loven blev given ved Moses; Naaden og Sandheden er kommen ved Jesus Kristus.
For the lawe was geven by Moses but grace and truthe came by Iesus Christ.
18 Ingen har nogen Sinde set Gud; den enbaarne Søn, som er i Faderens Skød, han har kundgjort ham.
No ma hath sene God at eny tyme. The only begotte sonne which is in ye bosome of ye father he hath declared him.
19 Og dette er Johannes's Vidnesbyrd, da Jøderne sendte Præster og Leviter ud fra Jerusalem, for at de skulde spørge ham: „Hvem er du?‟
And this is the recorde of Iohn: When the Iewes sent Prestes and Levites from Ierusalem to axe him what arte thou?
20 Og han bekendte og nægtede ikke, og han bekendte: „Jeg er ikke Kristus.‟
And he confessed and denyed not and sayde playnly: I am not Christ.
21 Og de spurgte ham: „Hvad da? Er du Elias?‟ Han siger: „Det er jeg ikke.‟ „Er du Profeten?‟ Og han svarede: „Nej.‟
And they axed him: what then? arte thou Helyas? And he sayde: I am not. Arte thou a Prophete? And he answered no.
22 Da sagde de til ham: „Hvem er du? For at vi kunne give dem Svar, som have udsendt os; hvad siger du om dig selv?‟
Then sayd they vnto him: what arte thou that we maye geve an answer to them that sent vs: What sayest thou of thy selfe?
23 Han sagde: „Jeg er en Røst af en, som raaber i Ørkenen: Jævner Herrens Vej, som Profeten Esajas har sagt.‟
He sayde: I am the voyce of a cryar in the wyldernes make strayght the waye of the Lorde as sayde the Prophete Esaias.
24 Og de vare udsendte fra Farisæerne,
And they which were sent were of the pharises.
25 og de spurgte ham og sagde til ham: „Hvorfor døber du da, dersom du ikke er Kristus, ej heller Elias, ej heller Profeten?‟
And they axed him and sayde vnto him: why baptisest thou then yf thou be not Christ nor Helyas nether a Prophet?
26 Johannes svarede dem og sagde: „Jeg døber med Vand; midt iblandt eder staar den, I ikke kende,
Iohn answered them sayinge: I baptise with water: but one is come amonge you whom ye knowe not
27 han, som kommer efter mig, hvis Skotvinge jeg ikke er værdig at løse.‟
he it is that cometh after me whiche was before me whose sho latchet I am not worthy to vnlose.
28 Dette skete i Bethania hinsides Jordan, hvor Johannes døbte.
These thinges were done in Bethabara beyonde Iordan where Iohn dyd baptyse.
29 Den næste Dag ser han Jesus komme til sig, og han siger: „Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd!
The nexte daye Iohn sawe Iesus commyge vnto him and sayde: beholde the lambe of God which taketh awaye the synne of the worlde.
30 Han er den, om hvem jeg sagde: Efter mig kommer en Mand, som er kommen foran mig; thi han var før mig.
This is he of whom I sayde. After me cometh a man which was before me for he was yer then I
31 Og jeg kendte ham ikke; men for at han skulde aabenbares for Israel, derfor er jeg kommen og døber med Vand.‟
and I knew him not: but that he shuld be declared to Israell therfore am I come baptisynge with water.
32 Og Johannes vidnede og sagde: „Jeg har set Aanden dale ned som en Due fra Himmelen, og den blev over ham.
And Iohn bare recorde sayinge: I sawe the sprete descende from heven lyke vnto a dove and abyde apon him
33 Og jeg kendte ham ikke; men den, som sendte mig for at døbe med Vand, han sagde til mig: Den, som du ser Aanden dale ned over og blive over, han er den, som døber med den Helligaand.
and I knewe him not. But he that sent me to baptise in water the same sayde vnto me: apon whom thou shalt se the sprete descende and tary styll on him the same is he which baptiseth with the holy goost.
34 Og jeg har set det og har vidnet, at denne er Guds Søn.‟
And I sawe and bare recorde that this is the sonne of God.
35 Den næste Dag stod Johannes der atter og to af hans Disciple.
The next daye after Iohn stode agayne and two of his disciples.
36 Og idet han saa paa Jesus, som gik der, siger han: „Se det Guds Lam!‟
And he behelde Iesus as he walked by and sayde: beholde the lambe of God.
37 Og de to Disciple hørte ham tale, og de fulgte Jesus.
And the two disciples hearde him speake and folowed Iesus.
38 Men Jesus vendte sig om, og da han saa dem følge sig, siger han til dem:
And Iesus turned about and sawe them folowe and sayde vnto them: what seke ye? They sayde vnto him: Rabbi (which is to saye by interpretacion Master) where dwellest thou?
39 „Hvad søge I efter?‟ Men de sagde til ham: „Rabbi! (hvilket udlagt betyder Mester) hvor opholder du dig?‟
He sayde vnto them: come and se. They came and sawe where he dwelt: and abode with him that daye. For it was about the tenthe houre.
40 Han siger til dem: „Kommer og ser!‟ De kom da og saa, hvor han opholdt sig, og de bleve hos ham den Dag; det var ved den tiende Time.
One of the two which hearde Iohn speake and folowed Iesus was Andrew Simon Peters brother.
41 Den ene af de to, som havde hørt Johannes's Ord og havde fulgt ham, var Andreas, Simon Peters Broder.
The same founde his brother Simon fyrst and sayde vnto him: we have founde Messias which is by interpretacion annoynted:
42 Denne finder først sin egen Broder Simon og siger til ham: „Vi have fundet Messias‟ (hvilket er udlagt: Kristus).
and brought him to Iesus. And Iesus behelde him and sayde: thou arte Simon the sonne of Ionas thou shalt be called Cephas: which is by interpretacion a stone.
43 Og han førte ham til Jesus. Jesus saa paa ham og sagde: „Du er Simon, Johannes's Søn; du skal hedde Kefas‟ (det er udlagt: Petrus).
The daye folowynge Iesus wolde goo into Galile and founde Philip and sayde vnto him folowe me.
44 Den næste Dag vilde han drage derfra til Galilæa; og han finder Filip. Og Jesus siger til ham: „Følg mig!‟
Philip was of Bethsaida the cite of Andrew and Peter.
45 Men Filip var fra Bethsajda, fra Andreas's og Peters By.
And Philip founde Nathanael and sayde vnto him. We have founde him of whom Moses in the lawe and the prophetes dyd wryte. Iesus the sonne of Ioseph of Nazareth.
46 Filip finder Nathanael og siger til ham: „Vi have fundet ham, hvem Moses i Loven og ligesaa Profeterne have skrevet om, Jesus, Josefs Søn, fra Nazareth.‟
And Nathanael sayde vnto him: can ther eny good thinge come out of Nazareth? Philip sayde to him: come and se.
47 Og Nathanael sagde til ham: „Kan noget godt være fra Nazareth?‟ Filip siger til ham: „Kom og se!‟
Iesus sawe Nathanael commynge to him and sayde of him. Beholde a ryght Israelite in who is no gyle.
48 Jesus saa Nathanael komme til sig, og han siger om ham: „Se, det er sandelig en Israelit, i hvem der ikke er Svig.‟
Nathanael sayd vnto him: where knewest thou me? Iesus answered and sayde vnto him: Before that Philip called the when thou wast vnder ye fygge tree I sawe the.
49 Nathanael siger til ham: „Hvorfra kender du mig?‟ Jesus svarede og sagde til ham: „Førend Filip kaldte dig, saa jeg dig, medens du var under Figentræet.‟
Nathanael answered and sayde vnto him: Rabbi thou arte the sonne of God thou arte the kynge of Israel.
50 Nathanael svarede ham: „Rabbi! du er Guds Søn, du er Israels Konge.‟
Iesus answered and sayd vnto him: Because I sayde vnto the I sawe the vnder the fygge tree thou belevest. Thou shalt se greater thinges then these.
51 Jesus svarede og sagde til ham: „Tror du, fordi jeg sagde dig, at jeg saa dig under Figentræet? Du skal se større Ting end disse.‟ Og han siger til ham: „Sandelig, sandelig, siger jeg eder, I skulle fra nu af se Himmelen aabnet og Guds Engle stige op og stige ned over Menneskesønnen.‟
And he sayde vnto him: Verely verely I saye vnto you: herafter shall ye se heven open and the angels of God ascendynge and descendynge over the sonne of man.