Johannes 20
1 Men paa den første Dag i Ugen kommer Maria Magdalene aarle, medens det endnu er mørkt, til Graven og ser Stenen borttagen fra Graven.
The morow after the saboth daye came Mary Magdalene erly when it was yet darcke vnto ye sepulcre and sawe the stone taken awaye from ye toumbe.
2 Da løber hun og kommer til Simon Peter og til den anden Discipel, ham, hvem Jesus elskede, og siger til dem: „De have borttaget Herren af Graven, og vi vide ikke, hvor de have lagt ham.‟
Then she ranne and came to Simon Peter and to the other disciple whome Iesus loved and sayde vnto them. They have taken awaye the Lorde out of the toumbe and we cannot tell where they have layde him.
3 Da gik Peter og den anden Discipel ud, og de kom til Graven.
Peter went forth and that other disciple and came vnto the sepulcre.
4 Men de to løb sammen, og den anden Discipel løb foran, hurtigere end Peter, og kom først til Graven.
They ranne bothe to gether and that other disciple dyd out runne Peter and came fyrst to the sepulcre.
5 Og da han kiggede ind, ser han Linklæderne ligge der, men gik dog ikke ind.
And he stouped doune and sawe the lynnen clothes lyinge yet wet he not in.
6 Da kommer Simon Peter, som fulgte ham, og han gik ind i Graven og saa Linklæderne ligge der
Then came Simon Peter folowynge him and went into ye sepulcre and sawe the lynnen clothes lye
7 og Tørklædet, som han havde haft paa sit Hoved, ikke liggende ved Linklæderne, men sammenrullet paa et Sted for sig selv.
and the napkyn that was aboute his heed not lyinge with the lynnen clothe but wrapped togeder in a place by it selfe.
8 Nu gik da ogsaa den anden Discipel, som var kommen først til Graven, ind, og han saa og troede.
Then went in also that other disciple which came fyrst to the sepulcre and he sawe and beleved.
9 Thi de forstode endnu ikke Skriften, at han skulde opstaa fra de døde.
For as yet they knew not the scriptures that he shuld ryse agayne from deeth.
10 Da gik Disciplene atter bort til deres Hjem.
And the disciples wet awaye agayne vnto their awne home.
11 Men Maria stod udenfor ved Graven og græd. Som hun nu græd, kiggede hun ind i Graven,
Mary stode with out at the sepulcre wepynge. And as she wept she bowed her selfe into the sepulcre
12 og hun ser to Engle sidde i hvide Klæder, en ved Hovedet og en ved Fødderne, hvor Jesu Legeme havde ligget.
and sawe two angels in whyte sittyng the one at the heed and the other at the fete where they had layde the body of Iesus.
13 Og de sige til hende: „Kvinde! hvorfor græder du?‟ Hun siger til dem: „Fordi de have taget min Herre bort, og jeg ved ikke, hvor de have lagt ham.‟
And they sayde vnto her: woman why wepest thou? She sayde vnto the: For they have taken awaye my lorde and I wote not where they have layde him.
14 Da hun havde sagt dette, vendte hun sig om, og hun ser Jesus staa der, og hun vidste ikke, at det var Jesus.
When she had thus sayde she turned her selfe backe and sawe Iesus stondynge and knewe not that it was Iesus.
15 Jesus siger til hende: „Kvinde! hvorfor græder du? hvem leder du efter?‟ Hun mente, det var Havemanden, og siger til ham: „Herre! dersom du har baaret ham bort, da sig mig, hvor du har lagt ham, saa vil jeg tage ham.‟
Iesus sayde vnto her: woman why wepest thou? Whom sekest thou? She supposynge that he had bene the gardener sayde vnto him. Syr yf thou have borne him hece tell me where thou hast layde him that I maye fet him.
16 Jesus siger til hende: „Maria!‟ Hun vender sig om og siger til ham paa Hebraisk: „Rabbuni!‟ hvilket betyder Mester.
Iesus sayde vnto her: Mary. She turned her selfe and sayde vnto him: Rabboni which is to saye master.
17 Jesus siger til hende: „Rør ikke ved mig, thi jeg er endnu ikke opfaren til min Fader; men gaa til mine Brødre og sig dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader og til min Gud og eders Gud.‟
Iesus sayde vnto her touche me not for I am not yet ascended to my father. But goo to my brethren and saye vnto them I ascende vnto my father and youre father to: my god and youre god.
18 Maria Magdalene kommer og forkynder Disciplene: „Jeg har set Herren, ‟ og at han havde sagt hende dette.
Mary Magdalene came and tolde the disciples yt she had sene the lorde and yt he had spoken soche thinges vnto her.
19 Da det nu var Aften paa den samme Dag, den første Dag i Ugen, og Dørene der, hvor Disciplene opholdt sig, vare lukkede af Frygt for Jøderne, kom Jesus og stod midt iblandt dem, og han siger til dem: „Fred være med eder!‟
The same daye at nyght which was the morowe after ye saboth daye when the dores were shut where the disciples were assembled to geder for feare of the Iewes came Iesus and stode in the myddes and sayd to the: peace be with you.
20 Og som han sagde dette, viste han dem sine Hænder og sin Side. Saa bleve Disciplene glade, da de saa Herren.
And when he had so sayde he shewed vnto them his hondes and his syde. Then were the disciples glad when they sawe the Lorde.
21 Jesus sagde da atter til dem: „Fred være med eder! Ligesom Faderen har udsendt mig, saaledes sender ogsaa jeg eder.‟
Then sayde Iesus to them agayne: peace be with you. As my father sent me even so sende I you.
22 Og da han havde sagt dette, aandede han paa dem, og han siger til dem: „Modtager den Helligaand!
And when he had sayde that he brethed on them and sayde vnto the: Receave ye holy goost.
23 Hvem I forlade Synderne, dem ere de forladte, og hvem I nægte Forladelse, dem er den nægtet.‟
Whosoevers synnes ye remyt they are remitted vnto the. And whosoevers synnes ye retayne they are retayned.
24 Men Thomas, hvilket betyder Tvilling, en af de tolv, var ikke hos dem, da Jesus kom.
But Thomas one of ye twelve called Didymus was not with the when Iesus came.
25 De andre Disciple sagde da til ham: „Vi have set Herren.‟ Men han sagde til dem: „Uden jeg faar set Naglegabet i hans Hænder og stikker min Finger i Naglegabet og stikker min Haand i hans Side, vil jeg ingenlunde tro.‟
The other disciples sayd vnto him: we have sene ye lorde. And he sayde vnto the: except I se in his hondes the prent of the nayles and put my fynger in the holes of the nayles and thrust my honde into his syde I will not beleve.
26 Og otte Dage efter vare hans Disciple atter inde, og Thomas med dem. Jesus kommer, da Dørene vare lukkede, og han stod midt iblandt dem og sagde: „Fred være med eder!‟
And after. viii. dayes agayne his disciples were with in and Thomas with them. Then came Iesus when the dores were shut and stode in the myddes and sayde: peace be with you.
27 Derefter siger han til Thomas: „Ræk din Finger hid, og se mine Hænder, og ræk din Haand hid, og stik den i min Side, og vær ikke vantro, men troende!‟
After that sayde he to Thomas: bringe thy fynger hether and se my hondes and bringe thy honde and thrust it into my syde and be not faythlesse but belevynge.
28 Thomas svarede og sagde til ham: „Min Herre og min Gud!‟
Thomas answered and sayde vnto him: my Lorde and my God.
29 Jesus siger til ham: „Fordi du har set mig, har du troet; salige ere de, som ikke have set og dog troet.‟ —
Iesus sayde vnto him. Thomas because thou hast sene me therfore thou belevest: Happy are they that have not sene and yet beleve.
30 Desuden gjorde Jesus mange andre Tegn for sine Disciples Aasyn, som ikke ere skrevne i denne Bog.
And many other signes dyd Iesus in the presence of his disciples which are not written in this boke.
31 Men dette er skrevet, for at I skulle tro, at Jesus er Kristus, Guds Søn, og for at I, naar I tro, skulle have Livet i hans Navn.
These are written that ye myght beleve that Iesus is Christ the sonne of God and that in belevynge ye myght have lyfe thorowe his name.
