< Johannes 12 >

1 Seks Dage før Paaske kom Jesus nu til Bethania, hvor Lazarus boede, han, som Jesus havde oprejst fra de døde.
Titia, Nistar laga choi din age te Jisu Bethany te ahise, utu jaga juntu te Lazarus thake, kunke Tai mora pora jinda korise.
2 Der gjorde de da et Aftensmaaltid for ham, og Martha vartede op; men Lazarus var en af dem, som sade til Bords med ham.
Taikhan Tai karone rati laga kha luwa bonai dise, aru Martha sewa korise, kintu Lazarus bhi ta te ekjon mez te Jisu logote bohi asele.
3 Da tog Maria et Pund af ægte, saare kostbar Nardussalve og salvede Jesu Fødder og tørrede hans Fødder med sit Haar; og Huset blev fuldt af Salvens Duft.
Titia Mary pora adha liter jiman bisi daam laga tel ani kene Jisu laga theng te lagai dise, aru tai nijor chuli pora Tai theng ke mussi dise, aru litra tel laga sugandh pora pura ghor bhorta hoise.
4 Da siger en af hans Disciple, Judas, Simons Søn, Iskariot, han, som siden forraadte ham:
Kintu Tai laga chela ekjon, Judas Iscariot, jun Taike thogabole ase, koise,
5 „Hvorfor blev denne Salve ikke solgt for tre Hundrede Denarer og given til fattige?‟
“Kile etu tel tin sou dinari pora bikiri kori kene dukhiya khan ke diya nai?”
6 Men dette sagde han, ikke fordi han brød sig om de fattige, men fordi han var en Tyv og havde Pungen og bar, hvad der blev lagt deri.
Tai etu kowa to dukhiya khan nimite chinta karone kowa nohoi, kintu tai chor asele. Taikhan laga poisa jola bhi tai logote ase, aru ta te ki halibo tai etu pora chor kori kene loi thakise.
7 Da sagde Jesus: „Lad hende med Fred, hun har jo bevaret den til min Begravelsesdag!
Karone Jisu koise, “Tai ekla ke chari dibi. Ami laga moidam diya din karone rakhibo dibi.
8 De fattige have I jo altid hos eder; men mig have I ikke altid.‟
Kelemane dukhiya khan tumikhan laga logote hodai thakibo, kintu Moi tumikhan logote hodai nathakibo.”
9 En stor Skare af Jøderne fik nu at vide, at han var der; og de kom ikke for Jesu Skyld alene, men ogsaa for at se Lazarus, hvem han havde oprejst fra de døde.
Titia bisi Yehudi manu khan janise Jisu ta te ase, aru taikhan ahise, Jisu ekla karone aha nohoi, kintu junke Tai mora pora jinda korise, Lazarus, ke bhi sabole ahise.
10 Men Ypperstepræsterne raadsloge om ogsaa at slaa Lazarus ihjel;
Kintu prodhan purohit khan Lazarus ke bhi morai dibole bhabisele;
11 thi for hans Skyld gik mange af Jøderne hen og troede paa Jesus.
kelemane Yehudi khan bisi manu tai karone jai jaise, aru Jisu ke biswas kori loise.
12 Den følgende Dag, da den store Skare, som var kommen til Højtiden, hørte, at Jesus kom til Jerusalem,
Dusra din dangor bhir purbb te ahise. Jitia taikhan hunise Jisu Jerusalem te ahi ase,
13 toge de Palmegrene og gik ud imod ham og raabte: „Hosanna! velsignet være den, som kommer, i Herrens Navn, Israels Konge!‟
Taikhan palm ghas laga daal ulai ani kene Taike lok kori bole ahise aru jor pora koise, “Hosanna! Probhu laga naam loi kene aha Israel laga Raja, dhoinyo ase.”
14 Men Jesus fandt et ungt Æsel og satte sig derpaa, som der er skrevet:
Titia Jisu ekta gadha puwali paikene etu uporte bohi jaise; jineka likha ase,
15 „Frygt ikke, Zions Datter! se, din Konge kommer, siddende paa en Asenindes Føl.‟
“Bhoi nokoribi, Zion laga swali, sabi, tumi laga Raja ahi ase, gadha bacha uporte bohi kene.”
16 Dette forstode hans Disciple ikke først; men da Jesus var herliggjort, da kom de i Hu, at dette var skrevet om ham, og at de havde gjort dette for ham.
Tai chela khan bujibo para nai shuru te; kintu jitia Jisu mohima hoise, taikhan bhabona ahise, etu Tai nimite likha asele, aru manu khan Tai uporte eneka kori diya bhabona ahise.
17 Skaren, som var med ham, vidnede nu, at han havde kaldt Lazarus frem fra Graven og oprejst ham fra de døde.
Titia bhir khan gawahi dise taikhan bhi Tai logote he thakise jitia Tai Lazarus ke kobor pora ulabi koi kene matise aru mora pora jinda kori dise.
18 Det var ogsaa derfor, at Skaren gik ham i Møde, fordi de havde hørt, at han havde gjort dette Tegn.
Karone dangor bhir Taike lok kori bole ahise, kelemane taikhan hunise Tai etu chihna dikhaise.
19 Da sagde Farisæerne til hverandre: „I se, at I udrette ikke noget; se, Alverden gaar efter ham.‟
Titia Pharisee khan apaste kotha korise, “Sabi, tumikhan eku bhi koribo na paribo; sabi, duniya Tai piche jai ase.”
20 Men der var nogle Grækere af dem, som plejede at gaa op for at tilbede paa Højtiden.
Titia aradhana kori bole purbb te aha khan majote kunba Yunani khan bhi asele.
21 Disse gik nu til Filip, som var fra Bethsajda i Galilæa, og bade ham og sagde: „Herre! vi ønske at se Jesus.‟
Karone taikhan Philip logote ahise, jun Galilee jagate Bethsaida town laga manu ase, aru taike hudise, “Sahab, amikhan Jisu ke sabole mon korise.”
22 Filip kommer og siger det til Andreas, Andreas og Filip komme og sige det til Jesus.
Philip ahikena Andrew ke koise; Andrew Philip logote jaise, aru taikhan Jisu ke koi dise.
23 Men Jesus svarede dem og sagde: „Timen er kommen, til at Menneskesønnen skal herliggøres.
Kintu Jisu taikhan ke jowab dise aru koise, “Etu somoi Manu laga Putro ke mohima hobole ahise.
24 Sandelig, sandelig, siger jeg eder, hvis ikke Hvedekornet falder i Jorden og dør, bliver det ene; men dersom det dør, bærer det megen Frugt.
Hosa Moi tumikhan ke kobo, jitia tak ekta gehu dana matite giri kene namore, etu eneka he thake; kintu jodi etu mori jai, titia bisi dana ulai thake.
25 Den, som elsker sit Liv, skal miste det; og den, som hader sit Liv i denne Verden, skal bevare det til et evigt Liv. (aiōnios g166)
Jun nijor jibon morom kore tai harai dibo; kintu jun etu duniya te nijor jibon morom nokorile, tai anondo jibon karone bachibo. (aiōnios g166)
26 Om nogen tjener mig, han følge mig, og hvor jeg er, der skal ogsaa min Tjener være; om nogen tjener mig, ham skal Faderen ære.
Jodi kun Moike sewa kore, taike Ami laga piche ahibole dibi; aru Moi kun jagate thakibo ta te Ami laga noukar bhi thakibo. Jodi kun Moike sewa koribo, Baba bhi taike sonman koribo.
27 Nu er min Sjæl forfærdet; og hvad skal jeg sige? Fader, frels mig fra denne Time? Dog, derfor er jeg kommen til denne Time.
Etiya Ami laga Atma bisi chinta ase aru Moi ki kobo? Baba, Moike etu somoi pora bachabi’? Kintu etu somoi karone he Moi ahi ponchise.
28 Fader, herliggør dit Navn!‟ Da kom der en Røst fra Himmelen: „Baade har jeg herliggjort det, og vil jeg atter herliggøre det.‟
Baba, mohima hobi Apuni laga naam.” Titia sorgote ekta awaj ahi koise, “Moi etu age te mohima korise, aru bhi mohima kori dibo.”
29 Da sagde Skaren, som stod og hørte det, at det havde tordnet; andre sagde: „En Engel har talt til ham.‟
Titia ta te khara thaka khan huni koise bhijili marise. Dusra pora koise, “Sorgodoth Tai logote kotha kori ase.”
30 Jesus svarede og sagde: „Ikke for min Skyld er denne Røst kommen, men for eders Skyld.
Jisu koise, “Etu awaj Moi karone nohoi, kintu tumikhan nimite ase.
31 Nu gaar der Dom over denne Verden, nu skal denne Verdens Fyrste kastes ud,
Etiya etu prithibi ke bisar kori ase; Etiya etu prithibi laga raja ke hatai dibo.
32 og jeg skal, naar jeg bliver ophøjet fra Jorden, drage alle til mig.‟
Jitia Moike etu prithibi pora uthai loijabo, Moi logote sob manu ke tani loijabo.
33 Men dette sagde han for at betegne, hvilken Død han skulde dø.
Kintu Tai koise etu dikha bole kineka pora tai moribo.
34 Skaren svarede ham: „Vi have hørt af Loven, at Kristus bliver evindelig, og hvorledes siger da du, at Menneskesønnen bør ophøjes? Hvem er denne Menneskesøn?‟ (aiōn g165)
Titia bhir khan Taike koise, “Amikhan niyom te likha janise, Khrista hodai thakibo. Kineka Apuni koi ase, ‘Manu laga Putro ke upor loijabo? Kun etu Manu laga Putro ase?’” (aiōn g165)
35 Da sagde Jesus til dem: „Endnu en liden Tid er Lyset hos eder. Vandrer, medens I have Lyset, for at Mørke ikke skal overfalde eder! Og den, som vandrer i Mørket, ved ikke, hvor han gaar hen.
Aru Jisu Taikhan ke koise, “Olop somoi karone puhor tumikhan logote ase. Jitia tak tumikhan logote puhor ase titia tak berai thakibi, andhera tumikhan logote napuncha age te, aru jun andhera te berai thake, tai kot te jai najane.
36 Medens I have Lyset, tror paa Lyset, for at I kunne blive Lysets Børn!‟ Dette talte Jesus, og han gik bort og blev skjult for dem.
Jitia tak tumikhan logote puhor ase, puhor ke biswas koribi titia tumikhan puhor laga bacha khan hobo.” Jisu eitu khan koise aru taikhan pora luki jaise.
37 Men endskønt han havde gjort saa mange Tegn for deres Øjne, troede de dog ikke paa ham,
Aru Tai Taikhan ke bisi asurit chihna dikhaise, hoilebi taikhan Taike biswas kora nai.
38 for at Profeten Esajas's Ord skulde opfyldes, som han har sagt: „Herre! hvem troede det, han hørte af os, og for hvem blev Herrens Arm aabenbaret?‟
Etu sob hoise Isaiah bhabobadi pora kowa pura hobole karone eitu khan sob hoise: “Probhu, kun amikhan koi diya kotha biswas korise, Aru Probhu laga hath kunke dikhai dise?”
39 Derfor kunde de ikke tro, fordi Esajas har atter sagt:
Karone Taikhan biswas koribo para nai, Isaiah bhi koise,
40 „Han har blindet deres Øjne og forhærdet deres Hjerte, for at de ikke skulle se med Øjnene og forstaa med Hjertet og omvende sig, saa jeg kunde helbrede dem.‟
“Tai he taikhan laga suku andha kori dise, aru Tai he taikhan laga mon tan kori dise; Nohoile taikhan suku pora sabo pare aru mon pora bujhi bo pare, Aru taikhan ghuri bo, Aru Moi taikhan ke bhal kori dibo.”
41 Dette sagde Esajas, fordi han saa hans Herlighed og talte om ham.
Isaiah etu kotha koise kelemane tai Jisu laga mohima dikhise aru Tai nimite koise.
42 Alligevel var der dog mange, endogsaa af Raadsherrerne, som troede paa ham; men for Farisæernes Skyld bekendte de det ikke, for at de ikke skulde blive udelukkede af Synagogen;
Kintu eneka hoilebi, bisi Yehudi cholawta khan Jisu ke biswas kori loise; kintu Pharisee khan karone, taikhan grohon kora nai, taikhan mondoli pora ulai dibo bhoi pora khuli dikhai diya nai.
43 thi de elskede Menneskenes Ære mere end Guds Ære.
Kelemane taikhan Isor prosansa pora to manu laga prosansa he bhal pai thakise.
44 Men Jesus raabte og sagde: „Den, som tror paa mig, tror ikke paa mig, men paa ham, som sendte mig,
Titia Jisu jor pora koise, “Kun Moike biswas kore, Moike he biswas kora nohoi kintu Moike pathai diya ke biswas kore,
45 og den, som ser mig, ser den, som sendte mig.
aru jun Moike dikhise Moike pathai diya ke bhi dikhise.
46 Jeg er kommen som et Lys til Verden, for at hver den, som tror paa mig, ikke skal blive i Mørket.
Moi prithibi te puhor hoi ahise, jun Moike biswas kore tai andhera te nathakibo.
47 Og om nogen hører mine Ord og ikke vogter paa dem, ham dømmer ikke jeg; thi jeg er ikke kommen for at dømme Verden, men for at frelse Verden.
Jodi kunba Moi laga kotha huni kene namane, Moi taike bisar nakore; kelemane Moi prithibi ke bisar kori bole aha nohoi, kintu prithibi ke bacha bole he ahise.
48 Den, som foragter mig og ikke modtager mine Ord, har den, som dømmer ham; det Ord, som jeg har talt, det skal dømme ham paa den yderste Dag.
Jun Moike grohon nakore, aru Moi laga kotha ke grohon nakore, taike bisar kori bole ekjon ase, motlob ji kotha Moi koi dise etu he hekh dinte taike bisar koribo.
49 Thi jeg har ikke talt af mig selv; men Faderen, som sendte mig, han har givet mig Befaling om, hvad jeg skal sige, og hvad jeg skal tale.
Kelemane Moi nijor pora kotha kowa nohoi, kintu Baba jun he Moike pathaise, Tai he Moike hukum dise ki jonai dibo lage aru ki kobo lage.
50 Og jeg ved, at hans Befaling er evigt Liv. Altsaa, hvad jeg taler, taler jeg saaledes, som Faderen har sagt mig.‟ (aiōnios g166)
Moi jane Tai laga hukum anonto jibon ase, etu Moi thik pora jani ase- etu karone jineka Baba pora Moike kotha koi, eneka he Moike koidi thake.” (aiōnios g166)

< Johannes 12 >