Johannes 10
1 „Sandelig, sandelig, siger jeg eder, den, som ikke gaar ind i Faarefolden gennem Døren, men stiger andensteds over, han er en Tyv og en Røver.
IN verità, in verità, io vi dico, che chi non entra per la porta nell'ovile delle pecore, ma vi sale altronde, esso è rubatore, e ladrone.
2 Men den, som gaar ind igennem Døren, er Faarenes Hyrde.
Ma chi entra per la porta è pastor delle pecore.
3 For ham lukker Dørvogteren op, og Faarene høre hans Røst; og han kalder sine egne Faar ved Navn og fører dem ud.
A costui apre il portinaio, e le pecore ascoltano la sua voce, ed egli chiama le sue pecore per nome, e le conduce fuori.
4 Og naar han har ført alle sine egne Faar ud, gaar han foran dem; og Faarene følge ham, fordi de kende hans Røst.
E quando ha messe fuori le sue pecore, va davanti a loro, e le pecore lo seguitano, perciocchè conoscono la sua voce.
5 Men en fremmed ville de ikke følge, men de ville fly fra ham, fordi de ikke kende de fremmedes Røst.‟
Ma non seguiteranno lo straniero, anzi se ne fuggiranno da lui, perciocchè non conoscono la voce degli stranieri.
6 Denne Lignelse sagde Jesus til dem; men de forstode ikke, hvad det var, som han talte til dem.
Questa similitudine disse loro Gesù; ma essi non riconobbero quali fosser le cose ch'egli ragionava loro.
7 Jesus sagde da atter til dem: „Sandelig, sandelig, siger jeg eder, jeg er Faarenes Dør.
Laonde Gesù da capo disse loro: In verità, in verità, io vi dico, che io son la porta delle pecore.
8 Alle de, som ere komne før mig, ere Tyve og Røvere; men Faarene hørte dem ikke.
Tutti quanti coloro che son venuti sono stati rubatori, e ladroni; ma le pecore non li hanno ascoltati.
9 Jeg er Døren; dersom nogen gaar ind igennem mig, han skal frelses; og han skal gaa ind og gaa ud og finde Føde.
Io son la porta; se alcuno entra per me, sarà salvato, ed entrerà, ed uscirà, e troverà pastura.
10 Tyven kommer ikke uden for at stjæle og slagte og ødelægge; jeg er kommen, for at de skulle have Liv og have Overflod.
Il ladro non viene se non per rubare, ed ammazzare, e distrugger [le pecore; ma] io son venuto acciocchè abbiano vita, ed abbondino.
11 Jeg er den gode Hyrde; den gode Hyrde sætter sit Liv til for Faarene.
Io sono il buon pastore; il buon pastore mette la sua vita per le pecore.
12 Men Lejesvenden, som ikke er Hyrde, hvem Faarene ikke høre til, ser Ulven komme og forlader Faarene og flyr, og Ulven røver dem og adspreder dem,
Ma il mercenario, e quel che non è pastore, e di cui non son le pecore, [se] vede venire il lupo, abbandona le pecore, e sen fugge; e il lupo le rapisce, e disperge le pecore.
13 fordi han er en Lejesvend og ikke bryder sig om Faarene.
Or il mercenario se ne fugge, perciocchè egli è mercenario, e non si cura delle pecore.
14 Jeg er den gode Hyrde, og jeg kender mine, og mine kende mig,
Io sono il buon pastore, e conosco le mie [pecore], e son conosciuto dalle mie.
15 ligesom Faderen kender mig, og jeg kender Faderen; og jeg sætter mit Liv til for Faarene.
Siccome il Padre mi conosce, ed io conosco il Padre; e metto la mia vita per le [mie] pecore.
16 Og jeg har andre Faar, som ikke høre til denne Fold; ogsaa dem bør jeg føre, og de skulle høre min Røst; og der skal blive een Hjord, een Hyrde.
Io ho anche delle altre pecore, che non son di quest'ovile; quelle ancora mi conviene addurre, ed esse udiranno la mia voce; e vi sarà una sola greggia, [ed] un sol pastore.
17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg sætter mit Liv til for at tage det igen.
Per questo mi ama il Padre, perciocchè io metto la vita mia, per ripigliarla poi.
18 Ingen tager det fra mig, men jeg sætter det til af mig selv. Jeg har Magt til at sætte det til, og jeg har Magt til at tage det igen. Dette Bud modtog jeg af min Fader.‟
Niuno me la toglie, ma io da me stesso la dipongo; io ho podestà di diporla, ed ho altresì podestà di ripigliarla; questo comandamento ho ricevuto dal Padre mio.
19 Der blev atter Splid iblandt Jøderne for disse Ords Skyld.
Perciò nacque di nuovo dissensione tra i Giudei, per queste parole.
20 Og mange af dem sagde: „Han er besat og raser, hvorfor høre I ham?‟
E molti di loro dicevano: Egli ha il demonio, ed è forsennato; perchè l'ascoltate voi?
21 Andre sagde: „Dette er ikke Ord af en besat; mon en ond Aand kan aabne blindes Øjne?‟
Altri dicevano: Queste parole non son d'un indemoniato; può il demonio aprir gli occhi de' ciechi?
22 Men Tempelvielsens Fest indtraf i Jerusalem. Det var Vinter;
OR la [festa della] dedicazione si fece in Gerusalemme, ed era di verno.
23 og Jesus gik omkring i Helligdommen, i Salomons Søjlegang.
E Gesù passeggiava nel tempio, nel portico di Salomone.
24 Da omringede Jøderne ham og sagde til ham: „Hvor længe holder du vor Sjæl i Uvished? Dersom du er Kristus, da sig os det rent ud!‟
I Giudei adunque l'intorniarono, e gli dissero: Infino a quando terrai sospesa l'anima nostra? Se tu sei il Cristo, diccelo apertamente.
25 Jesus svarede dem: „Jeg har sagt eder det, og I tro ikke. De Gerninger, som jeg gør i min Faders Navn, de vidne om mig;
Gesù rispose loro: Io ve [l]'ho detto, e voi nol credete; le opere, che io fo nel nome del Padre mio, son quelle che testimoniano di me.
26 men I tro ikke, fordi I ikke ere af mine Faar.
Ma voi non credete, perciocchè non siete delle mie pecore, come io vi ho detto.
27 Mine Faar høre min Røst, og jeg kender dem, og de følge mig,
Le mie pecore ascoltano la mia voce, ed io le conosco, ed esse mi seguitano.
29 Min Fader, som har givet mig dem, er større end alle; og ingen kan rive noget af min Faders Haand.
Il Padre mio, che me [le] ha date, è maggior di tutti; e niuno [le] può rapire di man del Padre mio.
30 Jeg og Faderen, vi ere eet.‟
Io ed il Padre siamo una stessa cosa.
31 Da toge Jøderne atter Stene op for at stene ham.
Perciò i Giudei levarono di nuovo delle pietre, per lapidarlo.
32 Jesus svarede dem: „Mange gode Gerninger har jeg vist eder fra min Fader; for hvilken af disse Gerninger stene I mig?‟
Gesù rispose loro: Io vi ho fatte veder molte buone opere, [procedenti] dal Padre mio; per quale di esse mi lapidate voi?
33 Jøderne svarede ham: „For en god Gerning stene vi dig ikke, men for Gudsbespottelse, og fordi du, som er et Menneske, gør dig selv til Gud.‟
I Giudei gli risposero, dicendo: Noi non ti lapidiamo per alcuna buona opera, anzi per bestemmia, perciocchè tu, essendo uomo, ti fai Dio.
34 Jesus svarede dem: „Er der ikke skrevet i eders Lov: Jeg har sagt: I ere Guder?
Gesù rispose loro: Non è egli scritto nella vostra legge: Io ho detto: Voi siete dii?
35 Naar den nu har kaldt dem Guder, til hvem Guds Ord kom (og Skriften kan ikke rokkes),
Se chiama dii coloro, a' quali la parola di Dio è stata [indirizzata]; e la scrittura non può essere annullata;
36 sige I da til den, hvem Faderen har helliget og sendt til Verden: Du taler bespotteligt, fordi jeg sagde: Jeg er Guds Søn?
dite voi che io, il quale il Padre ha santificato, ed ha mandato nel mondo, bestemmio, perciocchè ho detto: Io son Figliuolo di Dio?
37 Dersom jeg ikke gør min Faders Gerninger, saa tror mig ikke!
Se io non fo le opere del Padre mio, non crediatemi.
38 Men dersom jeg gør dem, saa tror Gerningerne, om I end ikke ville tro mig, for at I kunne indse og erkende, at Faderen er i mig, og jeg i Faderen.‟
Ma, s'io [le] fo, benchè non crediate a me, credete alle opere, acciocchè conosciate, e crediate che il Padre è in me, e ch'io [sono] in lui.
39 De søgte da atter at gribe ham; og han undslap af deres Haand.
Essi adunque di nuovo cercavano di pigliarlo; ma egli uscì dalle lor mani.
40 Og han drog atter bort hinsides Jordan til det Sted, hvor Johannes først døbte, og han blev der.
E se ne andò di nuovo di là dal Giordano, al luogo ove Giovanni prima battezzava; e quivi dimorò.
41 Og mange kom til ham, og de sagde: „Johannes gjorde vel intet Tegn; men alt, hvad Johannes sagde om denne, var sandt.‟
E molti vennero a lui, e dicevano: Giovanni certo non fece alcun miracolo; ma pure, tutte le cose che Giovanni disse di costui eran vere.
42 Og mange troede paa ham der.
E quivi molti credettero in lui.
