< Job 5 >

1 Raab, kære, om der er nogen, som svarer dig? og til hvem af de hellige vil du vende Ansigtet?
«الان استغاثه کن و آیا کسی هست که تو راجواب دهد؟ و به کدامیک از مقدسان توجه خواهی نمود؟۱
2 Thi Fortørnelse slaar en Daare ihjel, og Nidkærhed dræber den taabelige.
زیرا غصه، احمق رامی کشد و حسد، ابله را می‌میراند.۲
3 Jeg saa en Daare rodfæstet, og jeg forbandede hans Bolig hastelig.
من احمق رادیدم که ریشه می‌گرفت و ناگهان مسکن او رانفرین کردم.۳
4 Hans Børn vare langt fra Frelse og nedtraadtes i Porten, og der var ingen, som reddede dem.
فرزندان او از امنیت دور هستند ودر دروازه پایمال می‌شوند و رهاننده‌ای نیست.۴
5 Den hungrige opaad hans Høst og hentede den endog fra Tjørnehegnet, og Røverne opslugte hans Formue.
که گرسنگان محصول او را می‌خورند، و آن رانیز از میان خارها می‌چینند، و دهان تله برای دولت ایشان باز است.۵
6 Thi Uretfærdighed skyder ikke frem af Støvet, og Møje vokser ikke op af Jorden;
زیرا که بلا از غبار درنمی آید، و مشقت از زمین نمی روید.۶
7 men et Menneske bliver født til Møje, ligesom Gnister maa flyve højt op.
بلکه انسان برای مشقت مولود می‌شود، چنانکه شراره‌ها بالامی پرد.۷
8 Dog jeg vilde søge hen til Gud, og til Gud vilde jeg rette min Tale;
و لکن من نزد خدا طلب می‌کردم، ودعوی خود را بر خدا می‌سپردم،۸
9 til ham, som gør store Ting, hvilke man ikke kan ransage, underlige Ting, saa der er intet Tal paa dem;
که اعمال عظیم و بی‌قیاس می‌کند و عجایب بی‌شمار؛۹
10 ham, som giver Regn paa Jorden og lader Vand komme paa Markerne;
که بر روی زمین باران می‌باراند، و آب بر روی صخره‌ها جاری می‌سازد،۱۰
11 for at sætte de ringe højt op, og at de sørgende ophøjes ved Frelse;
تا مسکینان را به مقام بلند برساند، و ماتمیان به سلامتی سرافراشته شوند.۱۱
12 ham, som gør de træskes Anslag til intet, at deres Hænder ikke kunne udføre Sagen;
که فکرهای حیله گران را باطل می‌سازد، به طوری که دستهای ایشان هیچ کار مفیدنمی تواند کرد.۱۲
13 ham, som griber de vise i deres Træskhed, saa de underfundiges Raad hastelig omstødes;
که حکیمان را در حیله ایشان گرفتار می‌سازد، و مشورت مکاران مشوش می‌شود.۱۳
14 om Dagen løbe de an i Mørket og føle sig for om Middagen, som var det Nat.
در روز به تاریکی برمی خورند و به وقت ظهر، مثل شب کورانه راه می‌روند.۱۴
15 Og han frelser en fattig fra Sværd, fra deres Mund og fra den stærkes Haand,
که مسکین را از شمشیر دهان ایشان، و از دست زورآور نجات می‌دهد.۱۵
16 saa der bliver Haab for den ringe, og Uretfærdighed maa lukke sin Mund.
پس امید، برای ذلیل پیدا می‌شود و شرارت دهان خود را می‌بندد.۱۶
17 Se, saligt er det Menneske, som Gud straffer; derfor foragte du ikke den Almægtiges Tugtelse!
«هان، خوشابحال شخصی که خدا تنبیهش می‌کند. پس تادیب قادر مطلق را خوار مشمار.۱۷
18 Thi han gør Smerte og forbinder; han saargør, og hans Hænder læge.
زیرا که او مجروح می‌سازد و التیام می‌دهد، ومی کوبد و دست او شفا می‌دهد.۱۸
19 I seks Angester skal han fri dig, og i syv skal intet ondt røre dig.
در شش بلا، تو را نجات خواهد داد و در هفت بلا، هیچ ضرر برتو نخواهد رسید.۱۹
20 I Hunger skal han frelse dig fra Døden og i Krig fra Sværdets Vold.
در قحط تو را از موت فدیه خواهد داد، و در جنگ از دم شمشیر.۲۰
21 Du skal finde Skjul for Tungens Svøbe og ikke frygte for Ødelæggelse, naar den kommer.
ازتازیانه زبان پنهان خواهی ماند، و چون هلاکت آید، از آن نخواهی ترسید.۲۱
22 Du skal le ad Ødelæggelse og Hunger og ikke frygte for Jordens Dyr;
بر خرابی وتنگسالی خواهی خندید، و از وحوش زمین بیم نخواهی داشت.۲۲
23 thi med Stenene paa Marken har du Pagt, og Markens Dyr skulle holde Fred med dig.
زیرا با سنگهای صحراهمداستان خواهی بود، و وحوش صحرا با توصلح خواهند کرد.۲۳
24 Og du skal forfare, at dit Telt har Fred, og du skal besøge din Bolig og intet savne.
و خواهی دانست که خیمه تو ایمن است، و مسکن خود را تجسس خواهی کرد و چیزی مفقود نخواهی یافت.۲۴
25 Og du skal forfare, at din Sæd skal blive mangfoldig, og din Afkom som Græs paa Jorden.
وخواهی دانست که ذریتت کثیر است و اولاد تومثل علف زمین.۲۵
26 Du skal komme til Graven i Alderdom, ligesom Neg optages i sin Tid.
و در شیخوخیت به قبرخواهی رفت، مثل بافه گندم که در موسمش برداشته می‌شود.۲۶
27 Se dette, det have vi undersøgt, saa er det; hør det, og forstaa det vel!
اینک این را تفتیش نمودیم وچنین است، پس تو این را بشنو و برای خویشتن بدان.»۲۷

< Job 5 >