Job 37
1 Ta, over dette forfærdes mit Hjerte og farer op fra sit Sted.
이로 인하여 내 마음이 떨며 자기 처소에서 떠나느니라
2 Hører, ja hører hans Røsts Drøn og Bulderet, der udgaar af hans Mund.
하나님의 음성 곧 그 입에서 나오는 소리를 들으라 들으라
3 Han lader det fare ud under al Himmelen og sit Lys over Jordens Flige.
그 소리를 천하에 퍼치시며 번개 빛으로 땅끝까지 이르게 하시고
4 Efter ham brøler Røsten, han tordner med sin Højheds Røst; og han holder dem ikke tilbage, naar hans Røst høres.
그 후에 음성을 발하시며 위엄의 울리는 음성을 내시고는 그 음성이 들릴 때에 번개 빛을 금치 아니하시느니라
5 Gud tordner vidunderligt med sin Røst; han gør store Ting, og vi kunne ikke kende dem.
하나님이 기이하게 음성을 울리시며 우리의 헤아릴 수 없는 큰 일을 행하시느니라
6 Thi han siger til Sneen: Fald til Jorden! og ligesaa til Regnskyllene, ja til hans Vældes Regnskyl.
눈을 명하여 땅에 내리라 하시며 적은 비와 큰 비도 그같이 내리게 하시느니라
7 Han forsegler hver Mands Haand, at alle Folk, som ere hans Skabning, skulle kende det.
그가 각 사람의 손을 봉하시나니 이는 그 지으신 모든 사람으로 그것을 알게 하려 하심이니라
8 Da gaa de vilde Dyr i Hule og blive i deres Boliger.
짐승들은 숨는 곳으로 들어가서 그 굴에 머물며
9 Fra Syden kommer Stormen, og med Nordenvindene kommer Kulden.
남방 밀실에서는 광풍이 이르고 북방에서는 찬 기운이 이르며
10 Ved Guds Aande kommer Is, og det brede Vand snævres ind.
하나님의 부시는 기운에 얼음이 얼고 물의 넓이가 줄어지느니라
11 Ja, med Fugtighed fylder han Skyen; han udbreder sin lysopfyldte Sky.
그가 습기로 빽빽한 구름 위에 실으시고 번개 빛의 구름을 널리 펴신즉
12 Og den vender sig i Kredse, alt som han styrer den til dens Gerning, til alt, hvad han byder den, hen over Jordens Kreds:
구름이 인도하시는 대로 두루 행하나니 이는 무릇 그의 명하시는 것을 세계상에 이루려 함이라
13 Enten til Revselse eller til hans Lands Bedste eller til Velgerning lader han den ramme.
혹 징벌을 위하며 혹 토지를 위하며 혹 긍휼 베푸심을 위하여 구름으로 오게 하시느니라
14 Job, vend dine Øren til dette; staa stille og agt paa Guds underfulde Ting!
욥이여 이것을 듣고 가만히 서서 하나님의 기묘하신 일을 궁구하라
15 Ved du, naar Gud tænker derpaa, og naar han lader sin Skys Lys skinne?
하나님이 어떻게 이런 것들에게 명령하셔서 그 구름의 번개 빛으로 번쩍번쩍하게 하시는지 네가 아느냐
16 Ved du hvorledes Skyerne svæve? de underfulde Ting af ham, som er fuldkommen i al Kundskab?
구름의 평평하게 뜬 것과 지혜가 온전하신 자의 기묘한 일을 네가 아느냐
17 du, hvis Klæder blive varme, naar han gør Landet lummert fra Sønden?
남풍으로 하여 땅이 고요할 때에 네 의복이 따뜻한 까닭을 네가 아느냐
18 Udspænder du med ham de øverste Skyer, der ere faste som et støbt Spejl?
네가 능히 그와 함께 하여 부은 거울 같은 견고한 궁창을 펼 수 있느냐
19 Lad os vide, hvad vi skulle sige til ham! vi kunne ikke fremføre noget ud fra Mørket.
우리가 그에게 할 말을 너는 우리에게 가르치라 우리는 어두워서 진술하지 못하겠노라
20 Skal det fortælles ham, at jeg taler? eller mon nogen har ønsket, at han maatte blive opslugt?
내가 말하고 싶은 것을 어찌 그에게 고할 수 있으랴 어찌 삼키우기를 바랄 자가 있으랴
21 Og nu, ser man ikke Lyset, som straaler i de øverste Skyer: Saa farer et Vejr frem og renser dem.
사람이 어떤 때는 궁창의 광명을 볼 수 없어도 바람이 지나가면 맑아지느니라
22 Af Norden kommer Guld; over Gud er der forfærdelig Majestæt.
북방에서는 금 빛이 나오나니 하나님께는 두려운 위엄이 있느니라
23 Den Almægtige, ham kunne vi ikke naa til, ham, som er stor i Kraft; Ret og Retfærdigheds Fylde undertrykker han ikke.
전능자를 우리가 측량할 수 없나니 그는 권능이 지극히 크사 심판이나 무한한 공의를 굽히지 아니 하심이라
24 Derfor frygte Folkene ham; han ser ikke til nogen, som er viis i Hjertet.
그러므로 사람들은 그를 경외하고 그는 마음에 지혜롭다 하는 자를 돌아보지 아니하시느니라
