< Job 36 >
1 Og Elihu blev ved og sagde:
Alò, Élihu te kontinye. Li te di:
2 Bi mig lidt, og jeg vil belære dig, thi her er endnu noget at tale for Gud.
Tann mwen yon ti kras, e mwen va montre ou; jiska prezan, gen anpil bagay ankò pou di sou pati Bondye.
3 Jeg vil hente min Kundskab langt borte fra og skaffe den, som har skabt mig, Ret.
M ap prale chache lespri m soti byen lwen; mwen va fè prèv ladwati a Kreyatè mwen an.
4 Thi sandelig, mine Taler ere ikke Løgn; een, som er oprigtig i hvad han ved, er hos dig.
Paske anverite, pawòl mwen yo pa fo. Yon ki pafè nan konesans se avèk ou.
5 Se, Gud er mægtig, og han vil ikke forkaste nogen, han er mægtig i Forstandens Styrke.
Gade byen, Bondye pwisan, men li pa meprize pèsòn; Li pwisan nan fòs konprann pa Li.
6 Han lader ikke en ugudelig leve, men skaffer de elendige Ret.
Li pa konsève lavi a mechan yo, men Li bay jistis a aflije yo.
7 Han drager ikke sine Øjne bort fra de retfærdige, hos Konger paa Tronen, der sætter han dem evindelig, og de skulle ophøjes.
Li pa retire zye Li sou moun ladwati yo; men avèk wa ki chita sou twòn yo, li bay yo chèz jis pou tout tan, e yo leve wo.
8 Og om de blive bundne i Lænker, blive fangne med Elendigheds Snore,
Si yo mare ak gwo fè, e mare nèt nan kòd aflije yo,
9 da forkynder han dem deres Gerninger og deres Overtrædelser, at de vare overmodige;
konsa, Li fè yo konnen travay yo, ak transgresyon yo; ke yo te leve tèt yo wo ak orgèy.
10 da aabner han deres Øren for Formaningen og siger, at de skulle omvende sig fra Uretfærdighed.
Li ouvri zòrèy yo pou yo ka instwi, e pase lòd pou yo retounen, kite inikite a.
11 Dersom de da ville høre og tjene ham, da skulle de ende deres Dage i det gode og deres Aar i Liflighed;
Si yo tande e sèvi Li, yo va fè dènye jou yo nan abondans, e ane pa yo va ranpli ak rejwisans.
12 men dersom de ikke ville høre, da skulle de omkomme ved Sværdet op opgive Aanden i Uforstand.
Men si yo pa tande, yo va peri pa nepe; yo va mouri san konesans.
13 Og de vanhellige af Hjerte nære Vrede, de raabe ej til ham, naar han binder dem.
Men enkwayan yo ranmase lakòlè; yo refize kriye sekou lè L mare yo.
14 Deres Sjæl dør hen i Ungdommen og deres Liv som Skørlevneres.
Yo mouri nan jenès yo, e lavi yo vin pèdi pami pwostitiye tanp yo.
15 Han frier en elendig ved hans Elendighed og aabner deres Øre ved Trængsel.
Li delivre aflije yo nan afliksyon yo, e ouvri zòrèy yo nan tan opresyon yo.
16 Ogsaa dig leder han ud af Trængselens Strube til det vide Rum, hvor der ikke er snævert; og hvad, som sættes paa dit Bord, er fuldt af Fedme.
Wi, anverite Li t ap mennen ou lwen bouch gwo twoub la, pou ou jwenn yon plas ki laj, e san limit. Konsa, sa ki plase sou tab ou, ta plen ak grès.
17 Men har du fuldt op af den uretfærdiges Sag, skal Sag og Dom følges ad.
Men ou te ranpli ak jijman sou mechan yo; se jijman ak jistis ki te posede ou.
18 Thi lad ej Vreden forlede dig til Spot og lad ej den store Løsesum forføre dig!
Pa kite riches ou mennen ou nan lakòlè, ni pa kite gwosè sa a kap vèse sou tab fè ou vire akote.
19 Mon han skulde agte din Rigdom? nej, hverken det skønne Guld eller nogen Magts Styrke!
Èske richès ou yo ta fè ou envite gwo twoub la? Oswa èske tout fòs pwisans ou ta ka anpeche l rive?
20 Du skal ikke hige efter Natten, da Folk borttages fra deres Sted.
Pa fè lanvi pou lannwit, moman an ke moun koupe retire nèt sou plas yo.
21 Forsvar dig, at du ikke vender dit Ansigt til Uret; thi denne har du foretrukket fremfor det at lide.
Fè atansyon; pa vire kote mal la, paske ou te chwazi sa a olye afliksyon an.
22 Se, Gud er ophøjet ved sin Kraft; hvo er en Lærer som han?
Gade byen, Bondye byen wo nan pouvwa Li. Ki pwofesè ki tankou Li?
23 Hvo har foreskrevet ham hans Vej? og hvo tør sige: Du har gjort Uret?
Se kilès ki te dirije L pou pran chemen Li an? Epi kilès ki ka di L ‘Ou antò a?’
24 Kom i Hu, at du ophøjer hans Gerning, hvilken Folk have besunget;
Sonje ke ou dwe leve zèv Li yo wo, sa yo sou sila moun te konn chante yo.
25 hvilken alle Mennesker have set, hvilken Mennesket skuer langtfra.
Tout moun konn wè sa. Lòm gade l soti lwen.
26 Se, Gud er stor, og vi kunne ikke kende ham, og man kan ikke udgrunde Tallet paa hans Aar.
Gade byen, Bondye leve wo, men nou pa konnen Li. Fòs kantite ane Li yo pa kab dekouvri menm.
27 Thi han drager Vandets Draaber til sig; gennem hans Dunstkreds beredes de til Regn,
Konsa, Li rale fè monte gout dlo yo. Yo fòme fè lapli ki sòti nan vapè,
28 hvilken Skyerne lade nedflyde, lade neddryppe over mange Mennesker.
ke nwaj yo fè vide desann. Yo vin lage sou lòm an fòs kantite.
29 Mon ogsaa nogen forstaa hans Skyers Udspænding, hans Hyttes Bragen?
Èske pèsòn kab konprann jan nwaj yo vin gaye, ak tonnè k ap gwonde anwo plafon tant Li an?
30 Se, han udbreder sit Lys om sig og skjuler Havets Rødder.
Gade byen, Li gaye limyè Li toupatou Li. Li kouvri fon lanmè yo.
31 Thi derved dømmer han Folkene, giver dem Spise i Overflødighed.
Paske se avèk sa a ke li jije pèp yo. Li bay yo manje an gran kantite.
32 Over sine Hænder dækker han med Lyset, og han giver det Befaling imod den, det skal ramme.
Li kouvri men Li ak eklè la, e pase lòd pou l frape sou mak la.
33 Om ham forkynder hans Torden, ja om ham Kvæget, naar han drager op.
Bri li deklare prezans Li; menm tout bèt yo konnen sa k ap vin rive a.