Job 23
1 Men Job svarede og sagde:
Porém Jó respondeu, dizendo:
2 Min Klage er end i Dag Genstridighed; min Haand ligger tungt over mit Suk.
Até hoje minha queixa é uma amargura; a mão [de Deus] sobre mim é mais pesada que meu gemido.
3 Gid jeg kunde kende og finde ham og komme til hans faste Bolig!
Ah se eu soubesse como poderia achá-lo! [Então] eu me chegaria até seu trono.
4 Jeg vilde lægge Sagen frem for hans Ansigt og fylde min Mund med Bevisninger.
Apresentaria minha causa diante dele, e encheria minha boca de argumentos.
5 Jeg vilde gerne vide de Ord, som han kunde svare mig, og forstaa, hvad han vilde sige mig.
Eu saberia as palavras que ele me responderia, e entenderia o que me diria.
6 Mon han vilde trætte med mig i sin store Kraft? nej, han vilde kun agte paa mig.
Por acaso ele brigaria comigo com seu grande poder? Não, pelo contrário, ele me daria atenção.
7 Da vilde en retfærdig gaa i Rette med ham, og for evigt vilde jeg gaa fri ud fra den, som dømmer mig.
Ali o íntegro pleitearia com ele, e eu me livraria para sempre de meu Juiz.
8 Se, vil jeg gaa fremad, da er han ikke der, eller tilbage, da mærker jeg ham ikke.
Eis que se eu for ao oriente, ele não está ali; [se for] ao ocidente, e não o percebo;
9 Gør han noget til venstre, da kan jeg ikke beskue ham; skjuler han sig til højre, da kan jeg ikke se ham.
Se ao norte ele opera, eu não [o] vejo; se ele se esconde ao sul, não [o] enxergo.
10 Thi han kender den Vej, som ligger for mig; prøver han mig, gaar jeg ud som Guldet.
Porém ele conhece meu caminho: Provar-me-á, e sairei como ouro.
11 Min Fod holdt fast ved hans Spor, jeg tog Vare paa hans Vej og afveg ikke.
Meus pés seguiram seus passos; guardei seu caminho, e não me desviei.
12 Fra hans Læbers Bud er jeg heller ikke afvegen, jeg gemte hans Munds Tale fremfor min egen Lov.
Nunca retirei [de mim] o preceito de seus lábios, e guardei as palavras de sua boca mais que minha porção [de comida].
13 Men staar han fast ved et, hvo vil da holde ham tilbage? hvad hans Sjæl har Lyst til, det gør han.
Porém se ele está decidido, quem poderá o desviar? O que sua alma quiser, isso fará.
14 Thi han skal fuldkomme det, mig er beskikket, og mange saadanne Ting har han for.
Pois ele cumprirá o que está determinado para mim; ele [ainda] tem muitas coisas como estas consigo.
15 Derfor forfærdes jeg for hans Ansigt; tænker jeg efter, da frygter jeg for ham.
Por isso eu me perturbo em sua presença. Quando considero [isto], tenho medo dele.
16 Og Gud har gjort mit Hjerte mistrøstigt, og den Almægtige har forfærdet mig,
Deus enfraqueceu meu coração; o Todo-Poderoso tem me perturbado.
17 fordi jeg ikke bortrykkedes fra Mørket, og han ikke har skjult Mulm for mit Ansigt.
Pois não estou destruído por causa das trevas, nem por causa da escuridão que encobriu meu rosto.
