Job 15
1 Da svarede Elifas, Themaniten, og sagde:
데만 사람 엘리바스가 대답하여 가로되
2 Skal en viis svare med Kundskab, som kun er Vejr, og fylde sin Bug med Blæst,
지혜로운 자가 어찌 헛된 지식으로 대답하겠느냐 어찌 동풍으로 그 품에 채우겠느냐
3 idet han fører Bevis med Ord, som ikke gavne, og med Taler, som intet baade!
어찌 유조치 아니한 이야기, 무익한 말로 변론하겠느냐
4 Ja, du tilintetgør Gudsfrygt og svækker Bønnen for Guds Ansigt.
참으로 네가 하나님 경외하는 일을 폐하여 하나님 앞에 묵도하기를 그치게 하는구나
5 Thi din egen Mund beviser din Misgerning, og du vælger de træskes Tunge.
네 죄악이 네 입을 가르치나니 네가 간사한 자의 혀를 택하였구나
6 Din egen Mund dømmer dig skyldig og ikke jeg, og dine Læber vidne imod dig.
너를 정죄한 것은 내가 아니요 네 입이라 네 입술이 너를 쳐서 증거하느니라
7 Mon du er født som det første Menneske var, og er du avlet førend Højene?
네가 제일 처음 난 사람이냐 산들이 있기 전에 네가 출생하였느냐
8 Mon du har hørt til i Guds hemmelige Raad og har revet Visdommen til dig?
하나님의 모의를 네가 들었느냐 지혜를 홀로 가졌느냐
9 Hvad ved du, som vi ikke vide? hvad forstaar du, og det skulde ikke være os bekendt?
너의 아는 것이 무엇이기로 우리가 알지 못하겠느냐 너의 깨달은 것이 무엇이기로 우리에게는 없겠느냐
10 Der er baade graahærdede og bedagede iblandt os, Mænd, som have levet længere end din Fader.
우리 중에는 머리가 세기도 하고 연로하기도 하여 네 부친보다 나이 많은 자가 있느니라
11 Er Guds Trøst dig for ringe og det Ord, som han i Mildhed har talt med dig?
하나님의 위로와 네게 온유하게 하시는 말씀을 네가 어찌 작다 하느냐
12 Hvorfor betager dit Hjerte dig, og hvorfor blinke dine Øjne?
어찌하여 네가 마음에 끌리며 네 눈을 번쩍여
13 Thi du vender din Harme imod Gud, og du har ladet Taler udfare af din Mund.
네 영으로 하나님을 반대하고 네 입으로 말들을 내느냐
14 Hvad er et Menneske, at det skulde være rent? eller at den skulde være retfærdig, som er født af en Kvinde?
사람이 무엇이관대 깨끗하겠느냐 여인에게서 난 자가 무엇이관대 의롭겠느냐
15 Se, han tror ikke sine hellige, og Himlene ere ikke rene for hans Øjne:
하나님은 그 거룩한 자들을 믿지 아니하시나니 하늘이라도 그의 보시기에 부정하거든
16 Hvor meget mindre den, som er vederstyggelig og fordærvet, den Mand, der drikker Uretfærdighed som Vand?
하물며 악을 짓기를 물 마심 같이 하는 가증하고 부패한 사람이겠느냐
17 Jeg vil kundgøre dig det, hør mig; og hvad jeg har set, vil jeg fortælle:
내가 네게 보이리니 나를 들으라 내가 본 것을 설명하리라
18 Hvad de vise have forkyndt, og hvad de ikke have dulgt som en Arv fra deres Fædre,
이는 곧 지혜로운 자들이 그 열조에게서 받아 숨기지 아니하고 전하여 온 것이라
19 dem alene blev Landet givet, og ingen fremmed trængte ind iblandt dem.
이 땅은 그들에게만 주셨으므로 외인은 그들 중에 왕래하지 못하였었느니라
20 Den ugudelige bæver alle sine Dage, og faa Aar i Tallet ere henlagte til en Voldsmand.
그 말에 이르기를 악인은 그 일평생에 고통을 당하며 강포자의 햇수는 작정되었으므로
21 Rædsler lyde for hans Øren; midt i Freden kommer en Ødelægger over ham.
그 귀에는 놀라운 소리가 들리고 그 형통할 때에 멸망시키는 자가 그에게 임하리니
22 Han kan ikke tro paa, at han vil komme tilbage fra Mørket, og han er udset til at omkomme ved Sværdet.
그가 어두운 데서 나오기를 바라지 못하고 칼날의 기다림이 되느니라
23 Han vanker hid og did efter Brødet og siger: Hvor er det? han ved, at Mørkheds Dag er bestemt, ja er ved hans Side.
그는 유리하며 식물을 구하여 이르기를 어디 있느냐 하며 흑암한 날이 가까운 줄을 스스로 아느니라
24 Angest og Nød forfærde ham, det overvælder ham, som var det en Konge, der er rede til Striden;
환난과 고통이 그를 두렵게 하며 싸움을 준비한 왕처럼 그를 쳐서 이기리니
25 thi han har udrakt sin Haand imod Gud og har vældig sat sig op imod den Almægtige;
이는 그 손을 들어 하나님을 대적하며 교만하여 전능자를 배반함이니라
26 han løb med oprakt Hals imod ham under sine Skjoldes tætte Tag;
그는 목을 굳게 하고 두터운 방패로 하나님을 치려고 달려가나니
27 thi han har lagt Fedt paa sit Ansigt og lagt sig ud over sin Lænd med Fedme,
그 얼굴에는 살이 찌고 허리에는 기름이 엉기었고
28 og han boede i Stæder, som vare ødelagte, i Huse, som man ikke bor i, som ere bestemte til Grushobe.
그는 황무한 성읍, 사람이 살지 아니하는 집, 돌 무더기가 될 곳에 거하였음이니라
29 Han skal ikke blive rig, og hans Formue skal ikke bestaa; og hvad de have erhvervet, skal ikke udbredes i Landet.
그는 부요하지 못하고 재산이 항상 있지 못하며 그 산업이 땅에서 증식하지 못할 것이며
30 Han skal ikke komme bort fra Mørket, en Lue skal tørre hans Kvist; men han skal komme bort ved hans Munds Aande.
흑암한 데를 떠나지 못하리니 불꽃이 그 가지를 말릴 것이라 하나님의 입김에 그가 떠나리라
31 Han skal ikke forlade sig paa Forfængelighed, han skuffer sig; thi Forfængelighed skal vorde ham Betaling.
그는 스스로 속아 허망한 것을 믿지 말 것은 허망한 것이 그의 보응이 될 것임이라
32 Før hans Dag kommer, skal det opfyldes, og hans Gren skal ikke grønnes.
그의 날이 이르기 전에 그 일이 이룰 것인즉 그 가지가 푸르지 못하리니
33 Som Vintræet skal han afryste sine sure Druer og som Olietræet kaste sit Blomster.
포도열매가 익기 전에 떨어짐 같고 감람 꽃이 곧 떨어짐 같으리라
34 Thi den vanhelliges Forsamling skal blive øde, og Ild fortærer Bestikkelsens Telte.
사곡한 무리는 결실이 없고 뇌물을 받는 자의 장막은 불탈 것이라
35 De undfange Uret og føde Udaad, og deres Inderste bereder Svig.
그들은 악한 생각을 배고 불의를 낳으며 마음에 궤휼을 예비한다 하였느니라
