Job 14
1 Et Menneske, født af en Kvinde, lever en stakket Tid og mættes af Uro.
여인에게서 난 사람은 사는 날이 적고 괴로움이 가득하며
2 Han gaar op som et Blomster og henvisner, han flyr som en Skygge og bestaar ikke.
그 발생함이 꽃과 같아서 쇠하여지고 그림자 같이 신속하여서 머물지 아니하거늘
3 Ogsaa over en saadan oplader du dine Øjne og fører mig for din Dom.
이와 같은 자를 주께서 눈을 들어 살피시나이까 나를 주의 앞으로 이끌어서 심문하시나이까
4 Ja, kom der dog en ren af en uren! men nej, ikke en eneste.
누가 깨끗한 것을 더러운 것 가운데서 낼 수 있으리이까 하나도 없나이다
5 Dersom hans Dage ere bestemte, hans Maaneders Tal fastsat hos dig, dersom du har sat ham en Grænse, han ikke kan overskride:
그 날을 정하셨고 그 달 수도 주께 있으므로 그 제한을 정하여 넘어가지 못하게 하셨사온즉
6 Da lad af fra ham, at han maa hvile; at han dog som en Daglønner maa glæde sig ved sin Dag.
그에게서 눈을 돌이켜 그로 쉬게 하사 품군 같이 그 날을 마치게 하옵소서
7 Thi et Træ har Haab: Naar det er afhugget, kan det igen skyde frem, og dets Kviste udeblive ikke.
나무는 소망이 있나니 찍힐지라도 다시 움이 나서 연한 가지가 끊이지 아니하며
8 Om end dets Rod bliver gammel i Jorden, og dets Stub dør i Støvet,
그 뿌리가 땅에서 늙고 줄기가 흙에서 죽을지라도
9 saa grønnes det dog igen af Vandets Duft og skyder Grene som en frisk Plante.
물 기운에 움이 돋고 가지가 발하여 새로 심은 것과 같거니와
10 Men dør en Mand, er hans Kraft forbi, og opgiver et Menneske Aanden, hvor er han da?
사람은 죽으면 소멸되나니 그 기운이 끊어진즉 그가 어디 있느뇨
11 Vand løber ud af Søen, og en Flod svinder og bliver tør:
물이 바다에서 줄어지고 하수가 잦아서 마름 같이
12 Saaledes lægger og at Menneske sig og staar ikke op; indtil Himlene ikke mere ere, opvaagne de ikke, og de opvækkes ikke af deres Søvn.
사람이 누우면 다시 일어나지 못하고 하늘이 없어지기까지 눈을 뜨지 못하며 잠을 깨지 못하느니라
13 Gid du vilde gemme mig i Graven, ja skjule mig, indtil din Vrede vendte om; at du vilde sætte mig en beskikket Tid og vilde komme mig i Hu igen! (Sheol h7585)
주는 나를 음부에 감추시며 주의 진노가 쉴 때까지 나를 숨기시고 나를 위하여 기한을 정하시고 나를 기억하옵소서 (Sheol h7585)
14 Naar en Mand dør, mon han da skal leve op igen? saa vilde jeg vente alle mine Stridsdage, indtil min Afløsning kom.
사람이 죽으면 어찌 다시 살리이까 나는 나의 싸우는 모든 날 동안을 참고 놓이기를 기다렸겠나이다
15 Du skulde kalde, og jeg skulde svare dig; du skulde længes efter dine Hænders Gerning!
주께서는 나를 부르셨겠고 나는 대답하였겠나이다 주께서는 주의 손으로 지으신 것을 아껴 보셨겠나이다
16 Thi nu tæller du mine Skridt; du varer ikke over min Synd.
그러하온데 이제 주께서 나의 걸음을 세시오니 나의 죄를 살피지 아니하시나이까
17 Min Overtrædelse er forseglet i et Knippe, og du syr til om min Misgerning.
내 허물을 주머니에 봉하시고 내 죄악을 싸매시나이다
18 Men et Bjerg, som falder, smuldrer hen, og en Klippe flytter sig fra sit Sted;
무너지는 산은 정녕 흩어지고 바위는 그 자리에서 옮겨가고
19 Vandet udhuler Stene, og dets Strømme bortskylle Jordens Støv: Saaledes gør du et Menneskes Forhaabning til intet.
물은 돌을 닳게 하고 넘치는 물은 땅의 티끌을 씻어 버리나이다 이와 같이 주께서는 사람의 소망을 끊으시나이다
20 Du overvælder ham evindelig, og han farer hen; du forvender hans Udseende og lader ham fare.
주께서 사람을 영영히 이기셔서 떠나게 하시며 그의 얼굴 빛을 변하게 하시고 쫓아 보내시오니
21 Ere hans Børn i Ære, da ved han det ikke; ere de ringe, da mærker han det ikke.
그 아들이 존귀하나 그가 알지 못하며 비천하나 그가 깨닫지 못하나이다
22 For ham er kun Smerten, hans Kød lider, og for ham Sorgen, hans Sjæl føler.
오직 자기의 살이 아프고 자기의 마음이 슬플 뿐이니이다
