< Job 14 >

1 Et Menneske, født af en Kvinde, lever en stakket Tid og mættes af Uro.
女から生れる人は日が短く、悩みに満ちている。
2 Han gaar op som et Blomster og henvisner, han flyr som en Skygge og bestaar ikke.
彼は花のように咲き出て枯れ、影のように飛び去って、とどまらない。
3 Ogsaa over en saadan oplader du dine Øjne og fører mig for din Dom.
あなたはこのような者にさえ目を開き、あなたの前に引き出して、さばかれるであろうか。
4 Ja, kom der dog en ren af en uren! men nej, ikke en eneste.
だれが汚れたもののうちから清いものを出すことができようか、ひとりもない。
5 Dersom hans Dage ere bestemte, hans Maaneders Tal fastsat hos dig, dersom du har sat ham en Grænse, han ikke kan overskride:
その日は定められ、その月の数もあなたと共にあり、あなたがその限りを定めて、越えることのできないようにされたのだから、
6 Da lad af fra ham, at han maa hvile; at han dog som en Daglønner maa glæde sig ved sin Dag.
彼から目をはなし、手をひいてください。そうすれば彼は雇人のように、その日を楽しむことができるでしょう。
7 Thi et Træ har Haab: Naar det er afhugget, kan det igen skyde frem, og dets Kviste udeblive ikke.
木には望みがある。たとい切られてもまた芽をだし、その若枝は絶えることがない。
8 Om end dets Rod bliver gammel i Jorden, og dets Stub dør i Støvet,
たといその根が地の中に老い、その幹が土の中に枯れても、
9 saa grønnes det dog igen af Vandets Duft og skyder Grene som en frisk Plante.
なお水の潤いにあえば芽をふき、若木のように枝を出す。
10 Men dør en Mand, er hans Kraft forbi, og opgiver et Menneske Aanden, hvor er han da?
しかし人は死ねば消えうせる。息が絶えれば、どこにおるか。
11 Vand løber ud af Søen, og en Flod svinder og bliver tør:
水が湖から消え、川がかれて、かわくように、
12 Saaledes lægger og at Menneske sig og staar ikke op; indtil Himlene ikke mere ere, opvaagne de ikke, og de opvækkes ikke af deres Søvn.
人は伏して寝、また起きず、天のつきるまで、目ざめず、その眠りからさまされない。
13 Gid du vilde gemme mig i Graven, ja skjule mig, indtil din Vrede vendte om; at du vilde sætte mig en beskikket Tid og vilde komme mig i Hu igen! (Sheol h7585)
どうぞ、わたしを陰府にかくし、あなたの怒りのやむまで、潜ませ、わたしのために時を定めて、わたしを覚えてください。 (Sheol h7585)
14 Naar en Mand dør, mon han da skal leve op igen? saa vilde jeg vente alle mine Stridsdage, indtil min Afløsning kom.
人がもし死ねば、また生きるでしょうか。わたしはわが服役の諸日の間、わが解放の来るまで待つでしょう。
15 Du skulde kalde, og jeg skulde svare dig; du skulde længes efter dine Hænders Gerning!
あなたがお呼びになるとき、わたしは答えるでしょう。あなたはみ手のわざを顧みられるでしょう。
16 Thi nu tæller du mine Skridt; du varer ikke over min Synd.
その時あなたはわたしの歩みを数え、わたしの罪を見のがされるでしょう。
17 Min Overtrædelse er forseglet i et Knippe, og du syr til om min Misgerning.
わたしのとがは袋の中に封じられ、あなたはわたしの罪を塗りかくされるでしょう。
18 Men et Bjerg, som falder, smuldrer hen, og en Klippe flytter sig fra sit Sted;
しかし山は倒れてくずれ、岩もその所から移される。
19 Vandet udhuler Stene, og dets Strømme bortskylle Jordens Støv: Saaledes gør du et Menneskes Forhaabning til intet.
水は石をうがち、大水は地のちりを洗い去る。このようにあなたは人の望みを断たれる。
20 Du overvælder ham evindelig, og han farer hen; du forvender hans Udseende og lader ham fare.
あなたはながく彼に勝って、彼を去り行かせ、彼の顔かたちを変らせて追いやられる。
21 Ere hans Børn i Ære, da ved han det ikke; ere de ringe, da mærker han det ikke.
彼の子らは尊くなっても、彼はそれを知らない、卑しくなっても、それを悟らない。
22 For ham er kun Smerten, hans Kød lider, og for ham Sorgen, hans Sjæl føler.
ただおのが身に痛みを覚え、おのれのために嘆くのみである」。

< Job 14 >