Job 13
1 Se, det har mit Øje set alt sammen; mit Øre har hørt og forstaaet sig derpaa.
나의 눈이 이것을 다 보았고 나의 귀가 이것을 듣고 통달하였느니라
2 Hvad I vide, det ved jeg, ogsaa jeg, jeg falder ikke igennem for eder.
너희 아는 것을 나도 아노니 너희만 못한 내가 아니니라
3 Dog vilde jeg gerne tale til den Almægtige, og jeg havde Lyst til at gaa i Rette med Gud.
참으로 나는 전능자에게 말씀하려 하며 하나님과 변론하려 하노라
4 Men I sammensy Løgn: I ere alle sammen unyttige Læger.
너희는 거짓말을 지어내는 자요 다 쓸데 없는 의원이니라
5 Gid I vilde tie, saa skulde det regnes eder til Visdom!
너희가 잠잠하고 잠잠하기를 원하노라 이것이 너희의 지혜일 것이니라
6 Kære, hører min Bevisning og mærker paa det, som jeg strider for med mine Læber.
너희는 나의 변론을 들으며 내 입술의 변명을 들어 보라
7 Ville I forsvare Gud med Uret og forsvare ham med Svig?
너희가 하나님을 위하여 불의를 말하려느냐 그를 위하어 궤휼을 말하려느냐
8 Ville I anse hans Person eller føre Sag for Gud?
너희가 하나님의 낯을 좇으려느냐 그를 위하여 쟁론하려느냐
9 Vil det gaa godt, naar han undersøger eder? ville I bedrage ham, ligesom man bedrager et Menneske?
하나님이 너희를 감찰하시면 좋겠느냐 너희가 사람을 속임 같이 그를 속이려느냐
10 Han skal visselig straffe eder, om I anse Personer i Løndom.
만일 가만히 낯을 좇을진대 그가 정녕 너희를 책망하시리니
11 Skulde ikke hans Højhed forfærde eder og Rædsel for ham falde over eder?
그 존귀가 너희를 두렵게 하지 않겠으며 그 위엄이 너희에게 임하지 않겠느냐
12 Eders Tankesprog ere at ligne ved Aske, eders Borge ere Lerborge.
너희 격언은 재 같은 속담이요 너희의 방어하는 것은 토성이니라
13 Tier for mig, at jeg kan tale, og lad saa overgaa mig, hvad der vil!
너희는 잠잠하고 나를 버려두어 말하게 하라 무슨 일이 임하든지 내가 당하리라
14 Hvorfor skulde jeg føre mit Kød bort i mine Tænder? jeg vil derimod sætte mit Liv i min Haand.
내가 어찌하여 내 살을 내 이로 물고 내 생명을 내 손에 두겠느냐
15 Se, han slaar mig ihjel, jeg har intet Haab; kunde jeg blot retfærdiggøre mine Veje for hans Ansigt!
그가 나를 죽이시리니 내가 소망이 없노라 그러나 그의 앞에서 내 행위를 변백하리라
16 Ogsaa dette skulde være mig en Frelse; thi der skal ingen vanhellig komme for hans Ansigt!
사곡한 자는 그의 앞에 이르지 못하나니 이것이 나의 구원이 되리라
17 Hører flittig min Tale og det, jeg kundgør for eders Øren.
너희는 들으라 내 말을 들으라 나의 설명을 너희 귀에 담을지니라
18 Se, kære, jeg har indledet Sagen, jeg ved, at jeg skal kendes retfærdig.
보라 내가 내 사정을 진술하였거니와 내가 스스로 의로운 줄 아노라
19 Hvo er den, som kan trætte med mig? thi da maatte jeg tie og opgive Aanden.
나와 변론할 자가 누구이랴 그러면 내가 잠잠하고 기운이 끊어지리라
20 Dog, gør ikke to Ting imod mig, da vil jeg ikke skjule mig for dit Ansigt:
오직 내게 이 두 가지 일을 행하지 마옵소서 그리하시면 내가 주의 얼굴을 피하여 숨지 아니하오리니
21 Lad din Haand være langt fra mig og Rædsel for dig ikke forfærde mig!
곧 주의 손을 내게 대지 마옵시며 주의 위엄으로 나를 두렵게 마옵실 것이니이다
22 Kald saa, og jeg vil svare, eller jeg vil tale, og giv saa du mig Svar igen!
그리하시고 주는 나를 부르소서 내가 대답하리이다 혹 나로 말씀하게 하옵시고 주는 내게 대답하옵소서
23 Hvor mange ere mine Misgerninger og Synder? lad mig vide min Overtrædelse og min Synd!
나의 불법과 죄가 얼마나 많으니이까 나의 허물과 죄를 내게 알게 하옵소서
24 Hvorfor skjuler du dit Ansigt og holder mig for din Fjende?
주께서 어찌하여 얼굴을 가리우시고 나를 주의 대적으로 여기시나이까
25 Vil du jage det henvejrede Blad op og forfølge det tørre Straa?
주께서 어찌하여 날리는 낙엽을 놀래시며 마른 검불을 따르시나이까
26 Thi du skriver Bitterheder op imod mig og lader mig faa min Ungdoms Synder til Arv.
주께서 나를 대적하사 괴로운 일들을 기록하시며 나로 나의 어렸을 때에 지은 죄를 받게 하시오며
27 Og du lægger mine Fødder i Stokken og tager Vare paa alle mine Stier; du afstikker Grænser for mine Fødders Saaler,
내 발을 착고에 채우시며 나의 모든 길을 살피사 내 발자취를 한정하시나이다
28 skønt jeg er en Mand, der bliver gammel som Trøske, som et Klæde, der ædes op af Møl.
나는 썩은 물건의 후패함 같으며 좀먹은 의복 같으니이다
