Job 12

1 Men Job svarede og sagde:

Então Job respondeu, e disse:

2 Sandelig, I ere Folket, og med eder dør Visdommen ud!

Na verdade, que só vós sois o povo, e comvosco morrerá a sabedoria.

3 Jeg har ogsaa Forstand ligesom I, jeg falder ikke igennem for eder; og hvo ved ikke saadanne Ting?

Tambem eu tenho um coração como vós, e não vos sou inferior: e quem não sabe taes coisas como estas?

4 Jeg er til Latter for min Ven, jeg, som raabte til Gud og fik Svar; den retfærdige, den oprigtige er til Latter.

Eu sou irrisão aos meus amigos; eu, que invoco a Deus, e elle me responde; o justo e o recto servem de irrisão.

5 En foragtet Lampe i den trygges Tanke er den, som er nær ved at snuble med Foden.

Tocha desprezivel é na opinião do que está descançado, aquelle que está prompto a tropeçar com os pés.

6 Ødelæggernes Telte have Ro, og de, som rase imod Gud, ere meget trygge, ja den, som sætter sin Haand som Gud.

As tendas dos assoladores teem descanço, e os que provocam a Deus estão seguros; nas suas mãos Deus lhes põe tudo.

7 Og sandelig, spørg dog Dyrene ad, og de skulle lære dig det; og Himmelens Fugle, og de skulle forkynde dig det.

Mas, pergunta agora ás bestas, e cada uma d'ellas t'o ensinará: e ás aves dos céus, e ellas t'o farão saber;

8 Eller tal til Jorden, og den skal lære dig det, og Fiskene i Havet skulle fortælle dig det.

Ou falla com a terra, e ella t'o ensinará: até os peixes do mar t'o contarão.

9 Hvo ved ikke om alle disse Ting, at Herrens Haand har gjort dette?

Quem não entende por todas estas coisas que a mão do Senhor faz isto?

10 han, i hvis Haand hver levende Sjæl er, og Aanden i hvert Menneskes Kød!

Em cuja mão está a alma de tudo quanto vive, e o espirito de toda a carne humana.

11 Mon ikke Øret prøver Talen, og Ganen smager Maden?

Porventura o ouvido não provará as palavras, como o paladar gosta as comidas?

12 Hos de graahærdede er Visdom, og Dagenes Længde giver Forstand.

Com os edosos está a sabedoria, e na longura de dias o entendimento.

13 Hos ham er Visdom og Vælde, ham hører Raad og Forstand til.

Com elle está a sabedoria e a força: conselho e entendimento tem.

14 Se, han nedbryder, og det skal ikke bygges, han lukker til for en Mand, og der skal ikke lukkes op.

Eis que elle derriba, e não se reedificará: encerra o homem, e não se lhe abrirá.

15 Se, han holder Vandene tilbage, og de borttørres, og han udlader dem, og de omvælte Landet.

Eis que elle retem as aguas, e se seccam; e as larga, e transtornam a terra.

16 Hos ham er Styrke og Kraft; ham hører den til, som farer vild, og den, som fører vild.

Com elle está a força e a sabedoria: seu é o errante e o que o faz errar.

17 Han lader Raadgiverne gaa afklædte bort og gør Dommerne til Daarer.

Aos conselheiros leva despojados, e aos juizes faz desvairar.

18 Han løser Kongernes Herredømme og lægger Baand om deres Lænder.

Solta a atadura dos reis, e ata o cinto aos seus lombos.

19 Han lader Præsterne gaa afklædte bort og omkaster de stærke.

Aos principes leva despojados, aos poderosos transtorna.

20 Han berøver de sikre Talere Mælet, tager Forstanden fra de gamle.

Aos acreditados tira a falla, e toma o entendimento aos velhos.

21 Han udøser Vanære over Fyrsterne og løser de stærkes Bælte.

Derrama desprezo sobre os principes, e affrouxa o cinto dos violentos.

22 Han aabenbarer de dybe Ting af Mørket og udfører Dødens Skygge til Lyset.

As profundezas das trevas manifesta, e a sombra da morte traz á luz.

23 Han formerer Folkene og lader dem gaa til Grunde; han udbreder Folkene og bortfører dem.

Multiplica as gentes e as faz perecer; espalha as gentes, e as guia.

24 Han borttager Forstand fra Folkets Øverster i Landet og lader dem fare vild i det øde, hvor ingen Vej er.

Tira o coração aos chefes das gentes da terra, e os faz vaguear pelos desertos, sem caminho.

25 De famle i Mørke, hvor intet Lys er, og han bringer dem til at fare vild som den drukne.

Nas trevas andam ás apalpadelas, sem terem luz, e os faz desatinar como ebrios.