Esajas 57

1 Den retfærdige omkommer, og der er ingen, som lægger det paa Hjerte; og fromme Folk kaldes bort, men der er ingen, som giver Agt derpaa; thi den retfærdige kaldes bort, før det onde kommer.

Cel drept piere şi nimeni nu pune aceasta la inimă, şi oameni miloşi sunt luaţi, fără ca nimeni să ia aminte că cel drept este luat de la răul ce vine.

2 De gaa ind til Fred, de hvile i deres Sovekamre, hver den, som vandrer ret for sig.

El va intra în pace, ei se vor odihni în paturile lor, fiecare umblând în integritatea lui.

3 Men I, kommer hid, I Troldkvindens Børn, du Horkarlens og Horkvindens Yngel!

Dar apropiaţi-vă aici, voi, fii ai vrăjitoarei, sămânţă a adulterului şi a curvei.

4 Over hvem gøre I eder lystige? ad hvem vrænge I Mund og række Tungen langt ud? ere I ikke Overtrædelsens Børn, Løgnens Sæd?

De cine vă bateţi voi joc? Împotriva cui lărgiţi gura [şi] scoateţi limba? Nu sunteţi copii ai fărădelegii, o sămânţă a falsităţii,

5 I, som ere optændte af Brynde for Afguderne, under hvert grønt Træ, I, som slagte Børnene i Dalene, i Kløfterne under Stenklipperne!

Aprinzându-vă cu idoli sub fiecare pom verde, ucigând copiii în văile de sub coastele stâncilor?

6 Din Del er Dalens glatte Stene, de, de ere i din Lod, ja, for dem udgød du Drikofre, du ofrede dem Madoffer; skulde jeg berolige mig over disse Ting?

Printre pietrele netede ale pârâului este partea ta; ele, ele sunt sorţul tău, lor le-ai turnat un dar de băutură, ai adus un dar de mâncare. Să primesc eu mângâiere în acestea?

7 Du redte dit Leje paa et højt og ophøjet Bjerg; ogsaa der gik du op til at slagte Slagtoffer?

Pe un munte îngâmfat şi înalt ţi-ai aşezat patul, chiar până acolo ai mers să aduci sacrificiu.

8 Og du satte dit Mindetegn bag Døren og Dørstolpen; thi bortvendt fra mig blottede du dig og gik op; du udvidede dit Leje og indlod dig i Pagt med dem; du elskede deres Leje paa hver Plads, du saa dem.

De asemenea în spatele uşilor şi al stâlpilor ţi-ai aşezat amintirea, căci te-ai descoperit altuia [și] nu mie şi te-ai urcat, ţi-ai lărgit patul şi ţi-ai făcut un legământ cu ei; ai iubit patul lor unde l-ai văzut.

9 Og salvet med Olie saa du hen til Kongen og formerede dine vellugtende Salver; og du sendte dine Bud langvejs hen og steg dybt ned indtil Dødsriget. (Sheol h7585)

Şi ai mers la împărat cu untdelemn şi ai înmulţit miresmele tale şi ai trimis mesagerii tăi departe şi te-ai înjosit chiar până la iad. (Sheol h7585)

10 Formedelst din lange Vej er du bleven træt; dog sagde du ikke: “Jeg giver tabt!” du fandt Liv i din Haand, derfor blev du ikke syg.

Ai obosit de măreția căilor tale; totuşi nu ai spus: Nu este speranţă; ai găsit viaţa mâinii tale; de aceea nu te-ai mâhnit.

11 Og for hvem har du været bange og frygtet, saa at du vil lyve? men mig kommer du ikke i Hu og lægger det ikke paa dit Hjerte! mon ikke jeg har tiet og det fra fordums Tid af? men mig vil du ikke frygte!

Şi de cine te-ai temut sau înfricat, că ai minţit şi nu ţi-ai amintit de mine, nici nu ai pus aceasta la inimă? Nu am tăcut încă din vechime, iar tu nu te-ai temut de mine?

12 Jeg vil kundgøre din Retfærdighed og dine Gerninger, og de skulle ikke gavne dig.

Voi vesti dreptatea ta şi faptele tale, deoarece nu îţi vor folosi.

13 Naar du raaber, da lad dine Skarer redde dig! men Vejret skal løfte dem alle sammen op, et Vindpust skal tage dem bort; men den, som forlader sig paa mig, skal arve Landet og eje mit hellige Bjerg.

Când strigi, să te elibereze mulţimile tale; dar vântul le va duce pe toate; zădărnicia le va lua, dar cel ce îşi pune încrederea în mine va stăpâni pământul şi va moşteni muntele meu sfânt;

14 Og man skal sige: Baner, baner, rydder Vejen, tager Stød bort af mit Folks Vej!

Şi va spune: Înălţaţi, înălţaţi, pregătiţi calea, îndepărtaţi piatra de poticnire din calea poporului meu.

15 Thi saa siger den Høje og Ophøjede, som bor i Evigheden, og hvis Navn er helligt: Jeg bor i det høje og hellige, og hos den sønderknuste og i Aanden nedbøjede for at gøre de nedbøjedes Aand levende og at gøre de sønderknustes Hjerter levende.

Fiindcă astfel spune Cel înalt şi preaînalt care locuieşte în eternitate, al cărui nume este Sfânt: Eu locuiesc în locul înalt şi sfânt cu cel care de asemenea este al unui duh căit şi umil, pentru a înviora duhul celui umil şi pentru a înviora inima celor căiţi.

16 Thi jeg vil ikke trætte evindelig og ikke være vred i Evighed; thi ellers maatte Aanden og de Sjæle, som jeg har skabt, forsmægte for mit Ansigt.

Căci nu mă voi certa pentru totdeauna, nici nu voi fi totdeauna furios, fiindcă duhul ar lipsi dinaintea mea şi sufletele pe care le-am făcut.

17 For hans Gerrigheds Synd var jeg vred og slog ham, jeg skjulte mig i Vrede; men han vendte sig bort og gik sit Hjertes Vej.

Pentru nelegiuirea lăcomiei lui m-am înfuriat şi l-am lovit, m-am ascuns şi m-am înfuriat, iar el a continuat cu perversitate pe calea inimii lui.

18 Hans Veje saa jeg, og jeg vil læge ham; og jeg vil lede ham og give ham og dem, som sørgede med ham, Trøst.

Am văzut căile lui şi îl voi vindeca, de asemenea îl voi conduce şi îi voi restaura mângâieri, lui şi jelitorilor lui.

19 Jeg skaber Læbers Frugt: Fred, Fred for fjern og nær, siger Herren, og jeg læger ham.

Eu creez rodul buzelor. Pace, pace celui ce este departe şi celui ce este aproape, spune DOMNUL; şi îl voi vindeca.

20 Men de ugudelige ere som Havet, der er oprørt; thi det kan ikke være roligt, men dets Vande udkaste Skarn og Dynd.

Dar cei stricaţi sunt ca marea tulburată, când nu se poate odihni, ale cărei ape aruncă noroi şi pământ.

21 De ugudelige, siger min Gud, have ingen Fred.

Nu este pace, spune Dumnezeul meu, celui stricat.